Det er vondt å ha barn.....

[Gjest Så glad i dem.]

Smerten man kjenner gjennom dem når dem har det vondt er ubegripelig.... Man får så vondt inni seg, vil dem så godt og tenker på alt man skulle gjort anderledes, vært tilstede for dem så mye mer, etc. Har -du- liknende tanker om barna din?

[Gjest i samme båt]

Jeg har absolutt likende tanker. Det er en slik stor kjærlighet, og når de lider føles det ut som om jeg bærer på den mest ensomme kjærlighetens bør som tenkes kan. Jeg har ingen ektefelle å støtte meg til. Det er denne kjærligheten som holder meg oppe, men det er ingen smerte som oppleves større enn den heller. Nå har mitt barn virklig lidd. Og jeg har lidd med og for.

Det gjør at en får et annet pespektiv, og jeg setter pris på de lykkelige stundene vi har og nyter dem. Bruker dem til å samle krefter for alt det er verdt.

Men jeg velger ikke å tenke på det som at det er vondt å ha barn. Det er fortsatt den største gave i livet mitt. Det er vondt å ha et barn når det lider.

[Bookworm]

Ikke så ofte, heldigvis.

[signaturløs]

Ja, det har jeg. Jeg har så lyst til å beskytte dem fra alt vondt her i verden. Men det går jo ikke. De må dessverre gå gjennom ting her i livet for å bli "mennesker", hvis du skjønner hva jeg mener. Sånn er det bare.

[Speak]

Har lignende tanker noen få ganger. Men vanligvis tenker jeg på hvor utrolig mye glede jeg får gjennom min datter. Nå ho er stolt over ting ho har gjort, eller gjøre til bare for å glede meg.

Det er virkelig noe de uten barn går glipp av.

[Katt-ja]

Stadig vekk.

Livet hadde vært myyye enklere uten barn,- det vet jeg godt.

[trollemor;o)]

Jeg går heldigvis ikke rundt med slike tanker hele tiden. Men når det skjer noe vondt med barna mine, når de ikke får være med "gjengen i gata" ensjelden gang, ja da blør hjertet mitt.

[jubalong70]

Absolutt!!!

[Helmi]

Det er helt sant. Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk mitt første barn over hvor sterk bekymringen for barnet/barna kan være. Et livslangt prosjekt...

Gledene er absolutt størst, men større smerte enn å se sitt/sine barn ha det vondt, det finnes vel knapt...

[Gjest mikkelina]

Helt klart. Mange bekymringer om framtiden også, godt de vokser gradvis og ikke plopper ut som fjortiser... ;o)

[Gjest dolberta]

Jeg kjenner meg SÅ igjen.....

[Gjest mora2]

Nei, jeg syns ikke det er vondt å ha barn. Det er så klart ikke moro når de slår seg, eller er lei seg. Men det er jo endel av livet det også. Og de må jo igjennom det...

Hvor skummelt det enn er så skal disse mini- menneskene ut i verden..

Snuppen kjører firhjuling. Det vrenger seg inni meg. Jeg er livredd han skal slå seg. Så jeg må bare snu meg. Lukke øynene...

Jeg har masse tid med mine unger, og jeg skal nyte dem når de er små. Tiden går så fort, og plutselig er de så store at de ikke har behov for at mor er med lengre... Det blir nok vondere...

Så får vi bare håpe at vi har gjort noe riktig, innvistert nok tid og kjærlighet til dem, slik at vi kan få et godt forhold selv i tenårene og videre i det voksne liv. :0)

[Gjest i samme båt]

Nei, jeg syns ikke det er vondt å ha barn. Det er så klart ikke moro når de slår seg, eller er lei seg. Men det er jo endel av livet det også. Og de må jo igjennom det...

Hvor skummelt det enn er så skal disse mini- menneskene ut i verden..

Snuppen kjører firhjuling. Det vrenger seg inni meg. Jeg er livredd han skal slå seg. Så jeg må bare snu meg. Lukke øynene...

Jeg har masse tid med mine unger, og jeg skal nyte dem når de er små. Tiden går så fort, og plutselig er de så store at de ikke har behov for at mor er med lengre... Det blir nok vondere...

Så får vi bare håpe at vi har gjort noe riktig, innvistert nok tid og kjærlighet til dem, slik at vi kan få et godt forhold selv i tenårene og videre i det voksne liv. :0)

Jeg snakker ikke om barn som slår seg og liknende. Jeg snakker om barn som kanskje er innlagt i flere måneder på sykehus under store lidelser. Som kanskje lider voldsomt psykisk, som aldri har venner med mer.

[Gjest mora2]

Da burde du jo skrevet det da.

[hidi, the scorpion]

Alle foreldre føler seg utilstrekkelig noen ganger!

Og vi føler dyp smerte på våres barn vegne, når noe vondt hender dem....Forskjellen er å hengi seg den til følelsen eller være voksen å ta ansvar for barna på godt og vondt!

Skjønner du elsker barna dine, men la deg ikke bli handlingslammet;)

[Spirello]

Ikke vondt vil jeg si.. men jeg får vondt av poden min når han er lei seg, slår seg veldig osv. men det er en del av livet. Alle har det sånn, sønnen min er ikke untatt. Jeg gleder meg heller masse over å være så heldig å ha han i livet mitt. Alle har nedturer, med det er de gode stundene man må leve for, og huske. jeg setter om det er mulig, enda mer pris på å ha fått barn nå som jeg vet at jeg kanskje ikke kan få flere barn.. Så nei, det er ikke vondt å ha barn, men en gave )