Fra englebarn til furie

[Liliaceae]

Hjelp - hva har skjedd med barnet mitt?

Det lille englebarnet på 3,5 år har over natten blitt en skikkelig furie!!!

Hun får for seg at hun skal gjøre først, gå ned trappen først, gå på kjøkkenet først, ta på seg skoene først osv. Det er for oss andre i familien bare bagateller som utløser et enormt sinne.

Hvis hun ikke får det som hun vil, blir hun rasende og blir mørk og sint i blikket. Hun står og hopper og skriker eller legger seg på gulvet og hamrer med hender og føtter. Hun tar løpefart for å slå meg det hardeste hun kan!

Men når anfallet er over, er hun verdens blideste og skjønneste jente igjen.. Og hun forklarer hvorfor hun ble sint som den selvfølgeligste ting i verden!!

Andre som har det slik om dagen - og hva gjør dere?

[Lillemus]

Det er helt normalt og jeg mener man ikke skal føye barnet i alle disse grillene. Jeg tror i alle fall at dersom barnet får det som det vil i slike idiotiske ting så vil det fort bli temmelig uspiselig. Men jeg har all forståelse for at det er lettvindt å la barnet få viljen sin for å slippe hyling og skriking og bråk.

Snart er det feil at du har delt brødskiva, at du ikke har delt den, at du har delt den feil, at du ikke har spurt før du delte den eller at du i det hele tatt spør om det... ;o)

[Lotte :o)]

Neei, dette hørtes heeelt ukjent ut.... *host* ;-)

Det er vel en periode med markerings- og mestringstrang. Litt slitsomt, men det er bra at unger vil vise hva de kan. Det er bare ikke alltid at det passer like godt å gjøre tingene etter ungens ønsker :-)

[Orio]

Hvis hu forklarer greit, som den mest naturlige ting av verden hvorfor hun ble sint, kan du kanskje prøve å forklare at hun har lov til å bli sint, men ikke får lov til å la det komme til uttrykk på hvilken som helst måte. Å slå er helt klart uakseptabelt, prøv å si det til henne når dere snakker om det rolig etterpå. Det samme med raserianfallene. Samtidig forklarer du hvorfor det denne gangen ikke var mulig å gjøre det på den måten hun ville.

[Glimtipper]

Den mest effektive motgiften mot raserianfall er å overse det totalt. Det blir utrolig kjedelig å skrike og hyle og sparke og slå om mamma/pappa bare holder seg unna.

[Gjest Niccola]

He he, hørt om trass? ;o))))

[Gjest Niccola]

Det er helt normalt og jeg mener man ikke skal føye barnet i alle disse grillene. Jeg tror i alle fall at dersom barnet får det som det vil i slike idiotiske ting så vil det fort bli temmelig uspiselig. Men jeg har all forståelse for at det er lettvindt å la barnet få viljen sin for å slippe hyling og skriking og bråk.

Snart er det feil at du har delt brødskiva, at du ikke har delt den, at du har delt den feil, at du ikke har spurt før du delte den eller at du i det hele tatt spør om det... ;o)

"Snart er det feil at du har delt brødskiva, at du ikke har delt den, at du har delt den feil, at du ikke har spurt før du delte den eller at du i det hele tatt spør om det... ;o)"

Hehe, jepp!!

[laban]

Det er et fagsvar om trassalderen i dagens A-magasin. Det er ikke på nett ennå, men det ser ut til at disse psykologsvarene legges ut etter hvert.

[Liliaceae]

Det er helt normalt og jeg mener man ikke skal føye barnet i alle disse grillene. Jeg tror i alle fall at dersom barnet får det som det vil i slike idiotiske ting så vil det fort bli temmelig uspiselig. Men jeg har all forståelse for at det er lettvindt å la barnet få viljen sin for å slippe hyling og skriking og bråk.

Snart er det feil at du har delt brødskiva, at du ikke har delt den, at du har delt den feil, at du ikke har spurt før du delte den eller at du i det hele tatt spør om det... ;o)

Ja, helt enig. Jeg later som ingenting jeg, når hun får disse anfallene sine..

Så prater vi om det etterpå.

Men veldig rart at det (hittil da) bare er mot MEG hun raser.

De andre merker lite til at hun blir sint på DEM.

Hun har alltid vært veldig knyttet til meg og en skikkelig mammadalt, så mulig hun nå ønsker å "frigjøre" seg på et vis..

De andre hadde jo trass de også, men ikke på denne måten!!

Ble helt "blåst vekk" første gang det skjedde!

[Liliaceae]

Hvis hu forklarer greit, som den mest naturlige ting av verden hvorfor hun ble sint, kan du kanskje prøve å forklare at hun har lov til å bli sint, men ikke får lov til å la det komme til uttrykk på hvilken som helst måte. Å slå er helt klart uakseptabelt, prøv å si det til henne når dere snakker om det rolig etterpå. Det samme med raserianfallene. Samtidig forklarer du hvorfor det denne gangen ikke var mulig å gjøre det på den måten hun ville.

Ja, det er slik jeg har gjort det til nå. Vi prater om det etterpå når hun har roet seg.

Ble faktisk litt forbauset over at hun forklarte hva hun følte og hvorfor på en slik rolig og saklig måte!

[Liliaceae]

[quote name=Lotte )' timestamp='1254466145' post='4222505]

Neei, dette hørtes heeelt ukjent ut.... *host* ;-)

Det er vel en periode med markerings- og mestringstrang. Litt slitsomt, men det er bra at unger vil vise hva de kan. Det er bare ikke alltid at det passer like godt å gjøre tingene etter ungens ønsker :-)

He, he, det er godt å se at flere har gått gjennom det samme :-)

[Liliaceae]

Den mest effektive motgiften mot raserianfall er å overse det totalt. Det blir utrolig kjedelig å skrike og hyle og sparke og slå om mamma/pappa bare holder seg unna.

Ja, det er nok best å la det stå til.. Men det varer jo en stund da, og skjønner at storesøsknene synes det er slitsomt å høre på.

Skrikingen går jo gjennom marg og ben og høres godt i hele huset. Vi må bare stålsette oss det neste halve året - for håper jo at denne fasen er over om ikke så lenge!

[Gjest mora2]

Det er helt normalt og jeg mener man ikke skal føye barnet i alle disse grillene. Jeg tror i alle fall at dersom barnet får det som det vil i slike idiotiske ting så vil det fort bli temmelig uspiselig. Men jeg har all forståelse for at det er lettvindt å la barnet få viljen sin for å slippe hyling og skriking og bråk.

Snart er det feil at du har delt brødskiva, at du ikke har delt den, at du har delt den feil, at du ikke har spurt før du delte den eller at du i det hele tatt spør om det... ;o)

''Snart er det feil at du har delt brødskiva, at du ikke har delt den, at du har delt den feil, at du ikke har spurt før du delte den eller at du i det hele tatt spør om det... ;o) ''

*knegg*

[Mrs. Wallace]

Om det lyder kjent? Åh herrejemini, vi hadde det sånn fram til nylig. Da jentungen begynte å nærme seg 4-årsmerket, gled det rett og slett bort, og nå er det (nesten) bare medvind - i hvert fall i sammenlikning. Så det går over.

Vi prøvde å løse det med å være rolige og bestemte. Noen ting overså vi rett og slett (sutring for diverse mangler og feil hun plutselig mente noe om), mens andre ting måtte vi trumfe gjennom (at man skal ha på seg sikkerhetsbelte, at tenner skal pusses, at en leke som kastes i sinne blir fjernet) - pick your battles, som det heter. Men av og til blir man sinna og oppgitt som forelder også, og da har man egentlig tapt akkurat det slaget, det blir bensin til trassbålet.

Pust dypt, vær trygg på hvem som bestemmer og velg kampene med omhu, er mitt råd. Lettere sagt enn gjort noen ganger. Men trøst deg som sagt med at det går over.

Og gi masse positiv oppmerksomhet når ting er bra!

[Liliaceae]

Om det lyder kjent? Åh herrejemini, vi hadde det sånn fram til nylig. Da jentungen begynte å nærme seg 4-årsmerket, gled det rett og slett bort, og nå er det (nesten) bare medvind - i hvert fall i sammenlikning. Så det går over.

Vi prøvde å løse det med å være rolige og bestemte. Noen ting overså vi rett og slett (sutring for diverse mangler og feil hun plutselig mente noe om), mens andre ting måtte vi trumfe gjennom (at man skal ha på seg sikkerhetsbelte, at tenner skal pusses, at en leke som kastes i sinne blir fjernet) - pick your battles, som det heter. Men av og til blir man sinna og oppgitt som forelder også, og da har man egentlig tapt akkurat det slaget, det blir bensin til trassbålet.

Pust dypt, vær trygg på hvem som bestemmer og velg kampene med omhu, er mitt råd. Lettere sagt enn gjort noen ganger. Men trøst deg som sagt med at det går over.

Og gi masse positiv oppmerksomhet når ting er bra!

Takk for gode råd.

Ja, jeg skjønner jo at jeg har en attpåklatt når jeg faktisk hadde glemt dette med trass!

(Nesten 5 år fra yngstejenta til mellomstesøster)

Vi har overlevd to i trassalder, men ble virkelig helt slått ut av sjokk etter første anfallet og det voldsomme raseriet fra den lille søte tulla. Ble nesten litt redd, jeg ;-)

Jeg er rolig, men bestemt. Jeg endrer ikke på en beslutning, og gjør det klart hva som er blitt besluttet.

Lar henne rase fra seg.

Prater med henne når hun har roet seg ned.

Hvis det varer lenge, går jeg bort til henne og setter meg på knærne. Da er det som om hun ikke klarer å roe seg selv, og hun kommer bort til meg for å få klem og trøst.

[Mrs. Wallace]

Takk for gode råd.

Ja, jeg skjønner jo at jeg har en attpåklatt når jeg faktisk hadde glemt dette med trass!

(Nesten 5 år fra yngstejenta til mellomstesøster)

Vi har overlevd to i trassalder, men ble virkelig helt slått ut av sjokk etter første anfallet og det voldsomme raseriet fra den lille søte tulla. Ble nesten litt redd, jeg ;-)

Jeg er rolig, men bestemt. Jeg endrer ikke på en beslutning, og gjør det klart hva som er blitt besluttet.

Lar henne rase fra seg.

Prater med henne når hun har roet seg ned.

Hvis det varer lenge, går jeg bort til henne og setter meg på knærne. Da er det som om hun ikke klarer å roe seg selv, og hun kommer bort til meg for å få klem og trøst.

Jeg har også fem år mellom mine, og i tillegg har yngstemor vært MYE mer trassig og full av temperament enn eldstemann, så vi har virkelig fått bakoversveis. Men som sagt: Pust med magen og tenk at det går over. Du har min fulle sympati.