Hvordan få seg nye venner med barn voksen alder?

[puppola]

Synes det er vanskelig å få nye venner i voksen alder. Barna våre, tre stykker, har mange venner og har ofte med noen hjem eller på overnatting. Jeg har få venner med barn på egen alder (alle vennene mine har barn som er mye eldre enn mine)og savner noen å diskutere barn med(andre enn bare samboeren), be på middag i hverdagen eller finne på noe sammen med. Foreldrene til mine barns venner er greie men fra å snakke sånn litt i døra ved henting og bringing eller på fotballtrening til å bli venner synes å være et langt sprang. Føler jeg ikke kan be hjem folk før jeg kjenner de godt heller. Hva gjør dere andre med dette? Har jo ikke så mye tid til å "pleie" vennskap heller men ønsker noen flere å omgås noen timer i uka.....

[Gjest Elextra]

''Jeg har få venner med barn på egen alder (alle vennene mine har barn som er mye eldre enn mine)og savner noen å diskutere barn med(andre enn bare samboeren), ''

Dette har jeg DOL til!

Gode venner diskuterer jeg gjerne andre ting med.

Har noen bekjente/naboer i nærmiljøet som vi har litt kontakt med, særlig da i forbindelse med barna. Disse har vi typisk blitt kjent med i barnehage, på skole eller rett og slett i veiene rundt der vi bor - barna har typisk vært en døråpner. For oss har det ikke føltes rart å be dem hjem på en hverdags- eller også helgemiddag.

[Gjest Fru EOS!]

Finn først ut hvem du ønsker nærmere kontakt med. Deretter foreslår du f.eks. litt løslig "på lørdag skal vi gå på tur med barna, tenne bål og grille pølser - har dere lyst til å være med?" Synes dette er en lettere tilnærming, enn å invitere folk hjem på middag.

[Gjest Elextra]

Finn først ut hvem du ønsker nærmere kontakt med. Deretter foreslår du f.eks. litt løslig "på lørdag skal vi gå på tur med barna, tenne bål og grille pølser - har dere lyst til å være med?" Synes dette er en lettere tilnærming, enn å invitere folk hjem på middag.

God idé.

[puppola]

Finn først ut hvem du ønsker nærmere kontakt med. Deretter foreslår du f.eks. litt løslig "på lørdag skal vi gå på tur med barna, tenne bål og grille pølser - har dere lyst til å være med?" Synes dette er en lettere tilnærming, enn å invitere folk hjem på middag.

Enig!Dette har vi jo gjort mange ganger og vært sammen med noen med barna men så er det å etablere "noe mer" enn bare sånn tilfeldig å møtes en formiddag i skibakken...jeg har hverken sosial angst eller er spesielt rar eller noe men synes bare det er litt vanskelig å få skikkelig gode venner i voksen alder....

[Gjest Elextra]

Enig!Dette har vi jo gjort mange ganger og vært sammen med noen med barna men så er det å etablere "noe mer" enn bare sånn tilfeldig å møtes en formiddag i skibakken...jeg har hverken sosial angst eller er spesielt rar eller noe men synes bare det er litt vanskelig å få skikkelig gode venner i voksen alder....

''jeg har hverken sosial angst eller er spesielt rar eller noe men synes bare det er litt vanskelig å få skikkelig gode venner i voksen alder....''

Enig i det, men synes det er et langt skritt fra å ha hyggelig samvær og bli omgangsvenner med foreldre til vennebarn, til det å "få skikkelig gode venner". Sier ikke at det er noen umulighet, men det er som sagt et stykke mellom disse :-).

[puppola]

''jeg har hverken sosial angst eller er spesielt rar eller noe men synes bare det er litt vanskelig å få skikkelig gode venner i voksen alder....''

Enig i det, men synes det er et langt skritt fra å ha hyggelig samvær og bli omgangsvenner med foreldre til vennebarn, til det å "få skikkelig gode venner". Sier ikke at det er noen umulighet, men det er som sagt et stykke mellom disse :-).

Ja ikke sant og jeg ønsker da kanskje å få bedre kontakt med noen av disse som jeg allerede har sånn omgangstone med nå. Grunnen til det er jo fordi jeg føler kjemien er der og at jeg tror vi kunne utvikle et nærmere vennskap utover det å snakke om innetider, lekser mm

[Gjest MayLynn]

Ønsker det samme...

[Glimtipper]

Vi fikk et kort gjennom barnehagen fra en annen familie hvor de rett og slett sa at siden ungene våre var så gode venner, så ville de gjerne invitere oss på lunsj. De ga telefonnummeret sitt og ba oss kontakte de.

Nå viste det seg riktignok at de var spik spenna gærne, men jeg syntes det var en fin måte å oppnå kontakt på.

Nå er man kanskje mer høflig i forhold til slikt i England og kort m/ invitasjon er muligens mer passende her.

[Gjest Elextra]

Vi fikk et kort gjennom barnehagen fra en annen familie hvor de rett og slett sa at siden ungene våre var så gode venner, så ville de gjerne invitere oss på lunsj. De ga telefonnummeret sitt og ba oss kontakte de.

Nå viste det seg riktignok at de var spik spenna gærne, men jeg syntes det var en fin måte å oppnå kontakt på.

Nå er man kanskje mer høflig i forhold til slikt i England og kort m/ invitasjon er muligens mer passende her.

''Nå viste det seg riktignok at de var spik spenna gærne''

Hehe, nå ble jeg nysgjerrig )

[puppola]

Vi fikk et kort gjennom barnehagen fra en annen familie hvor de rett og slett sa at siden ungene våre var så gode venner, så ville de gjerne invitere oss på lunsj. De ga telefonnummeret sitt og ba oss kontakte de.

Nå viste det seg riktignok at de var spik spenna gærne, men jeg syntes det var en fin måte å oppnå kontakt på.

Nå er man kanskje mer høflig i forhold til slikt i England og kort m/ invitasjon er muligens mer passende her.

Det var jo en morsom variant!

Jeg ber alltid,nesten, inn folk som skal hente barna sine hos oss på kaffe men noen ganger virker det som om folk blir livredde for å komme inn å ta en kaffe og prate litt og kommer med rare unnskyldninger om at de skal ditt og datt...kanskje vi lukter vondt???

[Glimtipper]

''Nå viste det seg riktignok at de var spik spenna gærne''

Hehe, nå ble jeg nysgjerrig )

Vel, de hadde to barn. To sønner, en på 7 år og en på 3 år. Moren snakket masse om hvor forberedt de var på å få den første, hvor flott det var at de begge kunne ta fri i lang tid og tilpasse hverdagen til et barn. Hun fortalte videre hvor ille det hadde vært å få den andre som et "uhell". Den første var visst litt av et geni, de betalte for privatskole til han. Men den andre - nei, han var det noe seriøst galt med. De ønsket ikke kaste bort penger på en spesielt god skole til han.

Begge guttene hadde tydelige språkproblemer, men de insisterte allikevel på at de skulle være to-språklige, i stedet for å fokusere på engelsk. De hadde også nektet barnehagen å utrede den yngste sønnen, for de "orket ikke en runde til med språkterapi osv." De ville ha oss med på at en slik utredning var særdeles unødvendig, men på det tidspunktet kjempet jo vi for å bli hørt i forhold til vår sønns problemer. De insisterte på at han ville klare seg helt fint uten hjelp. Han har jo vist seg å ha en språkforstyrrelse. Sønnen deres hadde enda dårligere språk enn som så, så jeg lurer fremdeles på om det barnet vil få hjelp i tide.

I tillegg ville de helst at begge barna utdannet seg i Ungarn, for der var universitetene/høyskolene så mye bedre enn i England. De kunne opplyse oss om at en fastlege i England bare har tre års utdannelse... (Bare tull, selvfølgelig ). De sa mye rart i den forbindelsen.

De sa at de hadde kontaktet mange forskjellige familier i barnehagen for å bli omgangsvenner, men ingen kom tilbake etter første gang. Lurer på hvorfor...

Og avslutningsvis kan jeg nevne at de inviterte oss på lunsj, men vi fikk aldri noe mat. Kanskje det verste av alt

[Glimtipper]

Det var jo en morsom variant!

Jeg ber alltid,nesten, inn folk som skal hente barna sine hos oss på kaffe men noen ganger virker det som om folk blir livredde for å komme inn å ta en kaffe og prate litt og kommer med rare unnskyldninger om at de skal ditt og datt...kanskje vi lukter vondt???

Noen er bare for stresset til å gjøre noe som ikke står på timeplanen, tror jeg

[puppola]

Vel, de hadde to barn. To sønner, en på 7 år og en på 3 år. Moren snakket masse om hvor forberedt de var på å få den første, hvor flott det var at de begge kunne ta fri i lang tid og tilpasse hverdagen til et barn. Hun fortalte videre hvor ille det hadde vært å få den andre som et "uhell". Den første var visst litt av et geni, de betalte for privatskole til han. Men den andre - nei, han var det noe seriøst galt med. De ønsket ikke kaste bort penger på en spesielt god skole til han.

Begge guttene hadde tydelige språkproblemer, men de insisterte allikevel på at de skulle være to-språklige, i stedet for å fokusere på engelsk. De hadde også nektet barnehagen å utrede den yngste sønnen, for de "orket ikke en runde til med språkterapi osv." De ville ha oss med på at en slik utredning var særdeles unødvendig, men på det tidspunktet kjempet jo vi for å bli hørt i forhold til vår sønns problemer. De insisterte på at han ville klare seg helt fint uten hjelp. Han har jo vist seg å ha en språkforstyrrelse. Sønnen deres hadde enda dårligere språk enn som så, så jeg lurer fremdeles på om det barnet vil få hjelp i tide.

I tillegg ville de helst at begge barna utdannet seg i Ungarn, for der var universitetene/høyskolene så mye bedre enn i England. De kunne opplyse oss om at en fastlege i England bare har tre års utdannelse... (Bare tull, selvfølgelig ). De sa mye rart i den forbindelsen.

De sa at de hadde kontaktet mange forskjellige familier i barnehagen for å bli omgangsvenner, men ingen kom tilbake etter første gang. Lurer på hvorfor...

Og avslutningsvis kan jeg nevne at de inviterte oss på lunsj, men vi fikk aldri noe mat. Kanskje det verste av alt

Sånn er jeg iallefall ikke så det er neppe grunnen til at jeg har "kontaktproblemer!"..de hørtes jo veldig merkelige ut....

[Gjest Elextra]

Vel, de hadde to barn. To sønner, en på 7 år og en på 3 år. Moren snakket masse om hvor forberedt de var på å få den første, hvor flott det var at de begge kunne ta fri i lang tid og tilpasse hverdagen til et barn. Hun fortalte videre hvor ille det hadde vært å få den andre som et "uhell". Den første var visst litt av et geni, de betalte for privatskole til han. Men den andre - nei, han var det noe seriøst galt med. De ønsket ikke kaste bort penger på en spesielt god skole til han.

Begge guttene hadde tydelige språkproblemer, men de insisterte allikevel på at de skulle være to-språklige, i stedet for å fokusere på engelsk. De hadde også nektet barnehagen å utrede den yngste sønnen, for de "orket ikke en runde til med språkterapi osv." De ville ha oss med på at en slik utredning var særdeles unødvendig, men på det tidspunktet kjempet jo vi for å bli hørt i forhold til vår sønns problemer. De insisterte på at han ville klare seg helt fint uten hjelp. Han har jo vist seg å ha en språkforstyrrelse. Sønnen deres hadde enda dårligere språk enn som så, så jeg lurer fremdeles på om det barnet vil få hjelp i tide.

I tillegg ville de helst at begge barna utdannet seg i Ungarn, for der var universitetene/høyskolene så mye bedre enn i England. De kunne opplyse oss om at en fastlege i England bare har tre års utdannelse... (Bare tull, selvfølgelig ). De sa mye rart i den forbindelsen.

De sa at de hadde kontaktet mange forskjellige familier i barnehagen for å bli omgangsvenner, men ingen kom tilbake etter første gang. Lurer på hvorfor...

Og avslutningsvis kan jeg nevne at de inviterte oss på lunsj, men vi fikk aldri noe mat. Kanskje det verste av alt

Hehe, de høres noe merkelige ut, ja!

Og stakkars barn med slike foreldre :/.

[Liliaceae]

Når barna har venner på besøk, kan du jo invitere inn på en kopp kaffe. Høre med foreldrene til barnas venner om de har lyst til å finne på noe en dag sammen... Gå tur i skogen, invitere til kake & kaffe når de skal hente barna, finne på aktiviteter som passer barna deres...

Vi har fått flere venner via barna som har startet i det små, men som har utviklet seg etterhvert. Veldig koselig for store og små.

Vi har dratt på teknisk museum sammen, badeturer om sommeren, hytteturer og turer i skog & mark, eller bare dratt til lekeplassen eller skøytebanen. Bedt hverandre hjem på middag. Hva vi finner på avhenger selvsagt litt av alderen på barna, noen ganger er den minste i fokus og noen ganger de eldste.

Du må regne med å være den første som strekker ut hånden, men helst uten å være påtrengende da selvsagt..

[puppola]

Når barna har venner på besøk, kan du jo invitere inn på en kopp kaffe. Høre med foreldrene til barnas venner om de har lyst til å finne på noe en dag sammen... Gå tur i skogen, invitere til kake & kaffe når de skal hente barna, finne på aktiviteter som passer barna deres...

Vi har fått flere venner via barna som har startet i det små, men som har utviklet seg etterhvert. Veldig koselig for store og små.

Vi har dratt på teknisk museum sammen, badeturer om sommeren, hytteturer og turer i skog & mark, eller bare dratt til lekeplassen eller skøytebanen. Bedt hverandre hjem på middag. Hva vi finner på avhenger selvsagt litt av alderen på barna, noen ganger er den minste i fokus og noen ganger de eldste.

Du må regne med å være den første som strekker ut hånden, men helst uten å være påtrengende da selvsagt..

ja det høres hyggelig ut men det er jo akkurat det jeg synes er vanskelig, å vite akkurat når det passer å invitere feks på middag eller en tur i skogen e.l

Synes enkelte blir stresset når jeg har invitert på kaffe...kanskje jeg bare er litt paranoid.....

[Speak]

Jeg spurte faktisk foreldrene til snuppas bestevenninne om vi skulle ta noen dager på fjellet sammen i vinterferien. Det ble virkelig en super tur for både voksne og barn. Til tross for at vi nesten ikke kjente dem før vi dro.

[puppola]

Jeg spurte faktisk foreldrene til snuppas bestevenninne om vi skulle ta noen dager på fjellet sammen i vinterferien. Det ble virkelig en super tur for både voksne og barn. Til tross for at vi nesten ikke kjente dem før vi dro.

Det var tøft!

Det kunne jo blitt skikkelig fiasko men man ser gjerne an folk og får et visst inntrykk....

[Gjest Tatjana]

Jeg fikk det via mine barns venner, omtrent slik: Mitt barn ville invitere en venn, og jeg ville bli kjent med mammaen. Så jeg sendte en sms og lurte på om Mor og Barn ville komme en tur. Så fikk jeg svar tilbake at det ville de gjerne. De første besøkene følte jeg meg litt usikker, hva skulle vi prate om og slikt, men det gikk seg fort til. Nå er hun en av mine beste venner. :-)

Noen andre forslag: Inviter til akedag. Inviter til grillaften med barn. Inviter folk inn på kaffe når de skal hente sine barn. Gi gjerne beskjed på forhånd. Når barna blir bedt så føyer du til "Det er koselig om du vil ta en kopp kaffe når du skal hente NN."

Jeg syns sms er en super kommunikasjonskanal. Det blir ikke så skummelt for den som inviterer, og heller ikke for den som skal svare. Uformelt og lettvint.