Er DU en klemmer?

[Gjest Klemmebomsen]

opplever at det er veldig vanlig at jenter/damer klemmer hverandre når de møtes, enten de er nære venner eller bare er bekjente. Selvfølgelig enda oftere ved alkoholpåvirkning, men også ellers.

Jeg er selv jente, men får bare ikke dette til å bli naturlig for meg, selv om jeg vanligvis er utadvendt og imøtekommende.

Klart jeg tar imot klemmen om den kommer, men klarer bare ikke helt å få meg til å klemme selv. Det har allikevel hendt at omgangsvenner har vært utydelige på om de skal klemme eller ei (kanskje pga meg) og så ender det kanskje med at jeg tar halvhjertet iniativ til klemmen, fordi jeg føler det er forventet i situasjonen. Etterpå kjenner jeg bare på at det var helt feil. Det er jo ikke "meg" å gjøre det og jeg føler at den jeg klemmer merket det..

Også mange gutter klemmer. Særlig utadvendte gutter med mange jentevenner. Også disse synes jeg det blir unaturlig å klemme på hvis de ikke er familie eller veldig nære venner.

Så hva er dere DOL`eres forhold til klemming? Er det bare jeg som er kald og sær eller er det andre der ute som ikke klemmer så mye på folk? Har det noe å si hvor en er oppvokst? Miljø? Eller er dette bare veldig individuelt?

Kanskje et veldig lite interessant tema dette her, men jeg har altså hengt meg litt opp i dette i det siste...

Så hva er dere Doleres forhold til klemming?

[Gjest prust]

Jeg er vokst opp i en klemme-familie - der vi alltid klemte hverandre når vi fikk besøk eller kom på besøk til anter/onkler og fettere og kusiner. Og vi hadde obligatoriske god-natt-klemmer hver kveld. Stort sett veldig koselig, men en periode var det veldig flaut å klemme fettere som var litt eldre enn meg....

Jeg klemmer ikke venner/venninner/kolleger som jeg har jevnlig kontakt med. Men en del av de som jeg ser sjelden, klemmer jeg når vi ankommer.

Svigerforeldrene mine var ikke vant med klemmer, men det ble de etterhvert :-)

[Gjest Rarietet]

Jeg har vokst opp i en "aldri klemme familie" så jeg kan ikke si at jeg er det.

[Gjest en kløpper]

Jeg er heller ikke en klemmer, dvs jeg klemmer mer enn gjerne kjæresten, men ikke familie og venner. Det blir helt feil for meg å klemme familie, men nå har ene broren min blitt samboer med ei som er fæl til å klemme så nå blir det til at jeg må klemme han også.

Jeg klemmer litt sånn som du, når jeg føler jeg må.

[Gjest Jeg er en klemmer]

Jeg har kjent mange ikke-klemmere, felles for dem, tror jeg, er at de ikke er vant til å gjøre det hjemme.

Min x hadde vel aldri klemt foreldrene sine noen gang når jeg "lærte ham det" og etterhvert da ble det både naturlig og koselig for ham. Og dem selvsakt.

Min nåværende klemmer moren sin men bare ved spesielle anledninger.

Selv er jeg en klemmer. Jeg er vant til klemmer hjemmenfra. Jeg klemmer "alle". Dvs i situasjoner som tilsier det er greit da

Venner får gjerne en klem når vi møtes og når vi skilles etter et treff. Både gutter og jenter. Jeg ER veldig kosete

Tror det er veldig normalt (nesten mer normalt) å ikke være koser som å være det. Men jeg har et inntrykk av at folk mykner opp veldig når de får en skikkelig kos

[Gjest Lanopiken]

Klemmer klemmer klemmer! Trivsel!

[Speak]

Jeg er nok en klemmer. Tror rett og slett at vi nordmenn er litt dårlige her.

[Gjest Elextra]

Jeg liker godt å klemme venner og familie, og har ikke høy klemmeterskel der.

Men jeg er ikke så glad i den utbredte klemmingen med de mer perifere, i jobbsammenheng osv. Det kan fort føles for intimt, i forhold til hva jeg er vant med.

En norsk klem føles etter min oppfatning mer intim enn f.eks. kontinental kyssing på kinnene (i praksis ofte i luften), som er helt ok.

[morsan]

Jeg er en klemmer!

Klemmer på familiemedlemmer som hei og hadet og også ofte på venninner.

I jobbsammenheng er klemming relativt sjelden, men jeg fikk vel en klem av sjefen da jeg fylte 40?

[Gjest togli]

Jeg er heller ingen typisk klemmer. Har ingenting imot å gi og få klem, men jeg er ikke akkurat den som legger opp til klemmen

Jeg vet ikke om det har sammenheng med klemmevaner, men jeg har litt problemer med sjargongen på f.eks. Facebook der enkelte skriver: "Hei, vennen" eller "søta" osv til venninnene sine. Det virker så påtatt dikke-dikkete. Slike ting blir jeg litt sånn "blæh" av ;-P

[Glimtipper]

Jeg er ingen klemmer, men vil ikke være vrang.

Det er har forøvrig ingenting med familien min å gjøre. Familien min klemmer jeg alltid. Kan fremdeles lene hodet på skulderen til brødrene mine om vi ser film osv. Jeg klemmer samboeren min ofte og sønnen min hele tiden, selvfølgelig.

Jeg "må" klemme svigermor og enkelte venner, men jeg hadde helst unngått det om jeg kunne.

[Gjest ruski]

Jeg er ingen klemmer, men jeg klemmer mye på mine aller nærmeste.

Det er ikke det at jeg har så mye imot klemmer fra bekjente, det går greit det, men det er ikke naturlig for meg å klemme hele tiden. Vi gjorde ikke det hjemme da jeg vokste opp, så det er kanskje derfor.

[Mrs D]

Jeg er ikke noen klemmer, men jeg tar det som oftest på strak arm om noen skulle finne på å klemme meg. Er få mennesker som får meg til å føle meg mistilpass om de ønsker å gi meg en klem.

Jeg klemmer ofte ungene mine, da. Men ikke venner og venninner.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg er en klemmer, men det er ikke noe jeg har hjemmefra. Jeg har aldri klemt mine foreldre og har aldri sett dem klemme hverandre eller gi hverandre kjærtegn.

I voksen alder har jeg klemt søsknene mine, men det er mest for "syns skyld", jeg tror vi alle føler at det blir kunstig. En av dem har en teknikk der det ser ut som om vi klemmer, men kinnene berører ikke hverandre.

Min egen mann og barn klemmes daglig. Jeg klemmer også venner og svigerfamilie.

Jeg setter veldig stor pris på en god klem, det betyr mye.

Men jeg klemmer ikke "hvem som helst". Hvis jeg merker at de nøler, så lar jeg være, jeg vil ikke trenge meg på noen.

[Gjest mora2]

Jeg er en klemmer ja. Syns det er kjempe koslig med en klem.

:0)

[Gjest Niccola]

Jeg klemmer! Men det begynte jeg med før det ble "mote" for 5-6 år siden. -Mener selvsagt ikke at folk ikke klemte før det, men på et tidspunkt to det litt av. Fjortiser skal helst kysse hverandre på begge kinn, det blir for mye for meg.

Jeg klemmer familie og venner. Begynte med det fordi jeg syntes det var koselig, og fordi fysisk kontakt ikke har vært naturlig hjemme hos meg - jeg ville ikke ha det så "kaldt" i min familie som det jeg vokste opp med.

[Gjest Nei!!]

Jeg klemmer på barna mine... Ellers er ikke jeg noen klemmer! Har egentlig aldri likt denne formen for hilsing! Jeg regner meg ellers for å være en varm og snill person, men klemming av gud og hvermann gjør meg bare beklemt!

[Gjest brownsen]

Jeg klemmer gjerne gode venner som jeg møter sjelden, men jeg går ikke rundt og klemmer hvem som helst. I jobbsammenheng er det bare hvis det er noe spesielt, bursdag, noen slutter, kommer innom med nyfødt baby, noen har mistet sine nærmeste osv.

Hvis jeg er ute og reiser sammen med en gruppe er det naturlig for meg å klemme de jeg har vært sammen med når jeg kommer hjem, og det var mange gledesklemmer etter stortingsvalget i september:-)

[Gjest liker det heller ikke]

Jeg er som deg, har verken lyst eller behov for å klemme i tide og utide. Klemmer er til for min aller nærmeste familie, det er alt.

[Gjest liker det heller ikke]

Jeg har kjent mange ikke-klemmere, felles for dem, tror jeg, er at de ikke er vant til å gjøre det hjemme.

Min x hadde vel aldri klemt foreldrene sine noen gang når jeg "lærte ham det" og etterhvert da ble det både naturlig og koselig for ham. Og dem selvsakt.

Min nåværende klemmer moren sin men bare ved spesielle anledninger.

Selv er jeg en klemmer. Jeg er vant til klemmer hjemmenfra. Jeg klemmer "alle". Dvs i situasjoner som tilsier det er greit da

Venner får gjerne en klem når vi møtes og når vi skilles etter et treff. Både gutter og jenter. Jeg ER veldig kosete

Tror det er veldig normalt (nesten mer normalt) å ikke være koser som å være det. Men jeg har et inntrykk av at folk mykner opp veldig når de får en skikkelig kos

Helt feil! Jeg har vokst opp med klemmer i mitt eget hjem, men liker det absolutt ikke selv.

Dessuten ser jeg på mine barn at den ene jenta elsker å klemme, mens den andre helst trekker seg unna de fleste klemmer.

Begge er vant til mye kos og klem fra oss foreldre altså!!

Dette er personbetinget og ikke nødvendigvis hva man er lært opp til.

Og for all del!! Ikke klem på personer som ikke liker det! Du merker vel forskjell på responsen du får? Vær litt obs på dette!