Har du tatt/kjenner noen som har tatt abort?

[olivia13]

Hvis du legger meldingen under "seff anonym" er det større sjanse for at hun leser meldingen din .

Hehe, takk for tips! Er som du skjønner en debutant på slike fora, har mye å lære :-)

Skulle bare sjekke siden før jeg la meg, og det ble SVÆRT sent pga inkompentanse på området... Men har i alle fall en ny e-post adresse, haha

Uansett ser jeg at trådstarter har fått mange og konstruktive innlegg - det gleder meg etter å ha lest noen tråder på Psykiatriforumet, var redd dette skulle utarte seg og medføre ekstra belastning på et menneske i en sårbar situasjon.

Nøyer meg nok med å lese sporadisk heretter, har svart et par ganger før med "dårlig" resultat - ikke min greie dette ;-)

[Gjest Elextra]

Hehe, takk for tips! Er som du skjønner en debutant på slike fora, har mye å lære :-)

Skulle bare sjekke siden før jeg la meg, og det ble SVÆRT sent pga inkompentanse på området... Men har i alle fall en ny e-post adresse, haha

Uansett ser jeg at trådstarter har fått mange og konstruktive innlegg - det gleder meg etter å ha lest noen tråder på Psykiatriforumet, var redd dette skulle utarte seg og medføre ekstra belastning på et menneske i en sårbar situasjon.

Nøyer meg nok med å lese sporadisk heretter, har svart et par ganger før med "dårlig" resultat - ikke min greie dette ;-)

Ingen grunn til å slutte å svare

[morsan]

Noe jeg ikke klarer å glemme, er at rett før de skulle sende meg inn i drømmeland, bøyde en av operasjonssykepleierne (eller hva hun nå hadde der å gjøre) seg fram og spurte veeeldig smilende, helt på grensa til leende: "Var det første ungen din, eller?"

Jeg var 38 år, hadde prøvd å bli gravid de siste fire, og hadde egentlig mest lyst til å smelle til henne. Men jeg svarte bare at nei, det var nummer to.

Hva i alle dager, liksom? Bortsett fra de evindelige spørsmålene etter allergi og fødselsdato (ja, jeg vet de skal spørre om det), var dette det eneste noen sa til meg før utskrapningen. Men hvorfor var det så _morsomt_?

Ille! :-(

[morsan]

Hehe, takk for tips! Er som du skjønner en debutant på slike fora, har mye å lære :-)

Skulle bare sjekke siden før jeg la meg, og det ble SVÆRT sent pga inkompentanse på området... Men har i alle fall en ny e-post adresse, haha

Uansett ser jeg at trådstarter har fått mange og konstruktive innlegg - det gleder meg etter å ha lest noen tråder på Psykiatriforumet, var redd dette skulle utarte seg og medføre ekstra belastning på et menneske i en sårbar situasjon.

Nøyer meg nok med å lese sporadisk heretter, har svart et par ganger før med "dårlig" resultat - ikke min greie dette ;-)

Ikke gi opp:-)

[Axcia]

Noe jeg ikke klarer å glemme, er at rett før de skulle sende meg inn i drømmeland, bøyde en av operasjonssykepleierne (eller hva hun nå hadde der å gjøre) seg fram og spurte veeeldig smilende, helt på grensa til leende: "Var det første ungen din, eller?"

Jeg var 38 år, hadde prøvd å bli gravid de siste fire, og hadde egentlig mest lyst til å smelle til henne. Men jeg svarte bare at nei, det var nummer to.

Hva i alle dager, liksom? Bortsett fra de evindelige spørsmålene etter allergi og fødselsdato (ja, jeg vet de skal spørre om det), var dette det eneste noen sa til meg før utskrapningen. Men hvorfor var det så _morsomt_?

Det er til å gråte av :-(

[Gjest J.R.-07]

''Jeg forstår dermed at sykepleierne blir kalde mot dem som tar abort frivillig siden det i naborommet gråter en kvinne av full sorg over sitt mistet barn. Det er disse kvinnene som trenger trøsta og får det også heldigvis!''

Jeg har (heldigvis) ikke førstehånds kunnskap hverken med spontanaborter eller med provoserte aborter. Men det er vel ikke vanskelig å forstå at både kvinner som spontanaborterer og de som tar provosert abort trenger trøst, om enn på litt forskjellige måter, kanskje. Sykepleiere bør dermed være så profesjonelle at de ikke er kalde mot de som tar provosert abort. Klarer de ikke å la dette være, så bør de finne seg en ny jobb. Det kan ligge mange grunner bak en slik avgjørelse.

For de aller, aller fleste er ikke det å ta abort noen lett avgjørelse. Jeg syns du er veldig fordømmende i innlegget ditt.

Du har helt rett.

[Gjest bare til opplysning]

Synes du også det er forståelig om sykepleiere er kalde overfor f eks en narkoman som har falt og slått seg under rus, fordi det er 'selvforskyldt'?

Jeg har ingen sympati med folk som har valgt å bli narkomane. Men den diskusjonen passer ikke her i denne tråden.

[morsan]

Jeg har ingen sympati med folk som har valgt å bli narkomane. Men den diskusjonen passer ikke her i denne tråden.

Selvsagt har det noe å gjøre i en tråd som har sporet over til en diskusjon om helsemedarbeidere skal være profesjonelle og utvise den samme empati overfor alle pasienter, eller om de skal ha rett til å behandle noen pasienter dårligere enn andre fordi de etter deres syn ikke har "fortjent bedre".

[Gjest gul dame]

Ikke for å fordømme deg og ditt valg her, men vil bare opplyse: På samme avdeling finner du også kvinner som spontanaborterer og er kjempelei seg for at ikke deres barn får lov til å leve. (Jeg har vært en av dem flere ganger!)

Jeg forstår dermed at sykepleierne blir kalde mot dem som tar abort frivillig siden det i naborommet gråter en kvinne av full sorg over sitt mistet barn. Det er disse kvinnene som trenger trøsta og får det også heldigvis!

Du blander kortene kraftig her. Det er ingen tvil hva du mener om kvinner som "velger" abort siden du har ofte abortert ufrivillig. Du aner ingenting om hvorfor kvinnene på naborommet tar abort, og du har ikke noe med det heller. At du forsvarer at sykepleiere skal ha sympati med deg og din gruppe og ikke "de andre" er meningsløst, kaldt og dumt.

[Gjest ikke så svart-hvitt]

Ikke for å fordømme deg og ditt valg her, men vil bare opplyse: På samme avdeling finner du også kvinner som spontanaborterer og er kjempelei seg for at ikke deres barn får lov til å leve. (Jeg har vært en av dem flere ganger!)

Jeg forstår dermed at sykepleierne blir kalde mot dem som tar abort frivillig siden det i naborommet gråter en kvinne av full sorg over sitt mistet barn. Det er disse kvinnene som trenger trøsta og får det også heldigvis!

Jeg har en venninne som valgte å ta abort etter å ha blitt gravid som følge av en voldtekt. Hun ønsket seg barn,- men selvsagt ikke med en voldtektsmann.

Syns du ser litt svart/hvitt på det. For svært mange er det en stor livskrise og masse psykisk smerte forbundet med å velge abort.

[Gjest folk er rare dyr]

Noe jeg ikke klarer å glemme, er at rett før de skulle sende meg inn i drømmeland, bøyde en av operasjonssykepleierne (eller hva hun nå hadde der å gjøre) seg fram og spurte veeeldig smilende, helt på grensa til leende: "Var det første ungen din, eller?"

Jeg var 38 år, hadde prøvd å bli gravid de siste fire, og hadde egentlig mest lyst til å smelle til henne. Men jeg svarte bare at nei, det var nummer to.

Hva i alle dager, liksom? Bortsett fra de evindelige spørsmålene etter allergi og fødselsdato (ja, jeg vet de skal spørre om det), var dette det eneste noen sa til meg før utskrapningen. Men hvorfor var det så _morsomt_?

Noen mennesker smiler og ler når de er ubekvemme eller nervøse. Det kan virke ganske upassende og uforståelig. Skjønner godt at det var ekkelt.

[AneM1365380603]

Noe jeg ikke klarer å glemme, er at rett før de skulle sende meg inn i drømmeland, bøyde en av operasjonssykepleierne (eller hva hun nå hadde der å gjøre) seg fram og spurte veeeldig smilende, helt på grensa til leende: "Var det første ungen din, eller?"

Jeg var 38 år, hadde prøvd å bli gravid de siste fire, og hadde egentlig mest lyst til å smelle til henne. Men jeg svarte bare at nei, det var nummer to.

Hva i alle dager, liksom? Bortsett fra de evindelige spørsmålene etter allergi og fødselsdato (ja, jeg vet de skal spørre om det), var dette det eneste noen sa til meg før utskrapningen. Men hvorfor var det så _morsomt_?

Det er så trasig å lese om slikt. Jeg har selv dårlige minner fra da vi mistet et ufødt barn.

Det ble foretatt en utskrapning i narkose i hui og hast pga at jeg mistet så mye blod. Om morgenen dagen etter kom reaksjonen, og jeg bare gråt. Jeg ble sendt inn til legen for en obligatorisk samtale. Jeg klarte ikke å prate pga at jeg gråt sånn, og da sa han svært irritert "Men hva er det du gråter sånn for? Du er frisk og kan få flere barn!".

Jeg følte det svært krenkende, og synes det er trist å tenke på at mange blir behandlet med så lite respekt i en vanskelig og vond situasjon.

[Gjest mora2]

Det er så trasig å lese om slikt. Jeg har selv dårlige minner fra da vi mistet et ufødt barn.

Det ble foretatt en utskrapning i narkose i hui og hast pga at jeg mistet så mye blod. Om morgenen dagen etter kom reaksjonen, og jeg bare gråt. Jeg ble sendt inn til legen for en obligatorisk samtale. Jeg klarte ikke å prate pga at jeg gråt sånn, og da sa han svært irritert "Men hva er det du gråter sånn for? Du er frisk og kan få flere barn!".

Jeg følte det svært krenkende, og synes det er trist å tenke på at mange blir behandlet med så lite respekt i en vanskelig og vond situasjon.

Herregud, det går ikke ann! For en usympatisk lege!

[AneM1365380603]

Herregud, det går ikke ann! For en usympatisk lege!

Ja, han var svært usympatisk. Det var gynekologen som hadde tatt utskrapningen. Jeg hadde mistet veldig mye blod og var helt i oppløsning. At de i det hele tatt sendte meg gjennom flere korridorer for å prate med han synes jeg er rart.

[Gjest mora2]

Ja, han var svært usympatisk. Det var gynekologen som hadde tatt utskrapningen. Jeg hadde mistet veldig mye blod og var helt i oppløsning. At de i det hele tatt sendte meg gjennom flere korridorer for å prate med han synes jeg er rart.

Uff, det må ha vært forferdelig for dere...

*klem*