Til ettertanke.

[Katt-ja]

Dette diskuterte vi her inne for ikke så veldig lenge siden. Jeg er veldig opptatt av dette og diskuterer det ofte her på jobben også, fordi det er noen som setter jobben sin over familien sin og det har jeg aldri skjønt.

Men det betyr ikke at man skal gjøre en dårlig jobb, men gjør så god jobb som mulig når man er på jobb, men gå hjem da den vanlige arbeidstiden er over, så du får bedre tid til familien. Barna mine har vært med meg å garasjen og skrudd bil siden de klarte å gå og det er virkelig kvalitetstid for oss, jeg gjør heller det enn å jobbe overtid på jobben. Jeg er veldig klar på hvem som betyr mest for meg.

...men ofte så er en bedrift litt avhengig at det faktisk er noen som ikke går ut døren nøyaktig 8 timer etter at de kommer på jobb, men kan være fleksible og få unna ting. Ikke alle trenger å være sånn, men det er en stor fordel om noen kan være det.

Nå når jeg ikke lenger har småbarn som skal hentes i barnehage/SFO (for der har man liksom ingen utsettelse), så ville jeg ikke drømme om å avvise en henvendelse med at nå skal jeg hjem - kan vi ta det i morgen. Hvis det var en henvendelse av en viss viktighet, selvsagt. Men jeg kjenner nok av personer som gjør det. De smører ikke akkurat maskineriet for å si det sånn.

Og for folk som for eksempel er inne som konsulenter kan det være svært viktig for å beholde oppdraget å bli ansett som en som smører istedetfor å strø sand. Så det er ikke fullt så enkelt som å si at alle skal la være å jobbe overtid og gå hjem og leke med barna...

[mrxx]

...men ofte så er en bedrift litt avhengig at det faktisk er noen som ikke går ut døren nøyaktig 8 timer etter at de kommer på jobb, men kan være fleksible og få unna ting. Ikke alle trenger å være sånn, men det er en stor fordel om noen kan være det.

Nå når jeg ikke lenger har småbarn som skal hentes i barnehage/SFO (for der har man liksom ingen utsettelse), så ville jeg ikke drømme om å avvise en henvendelse med at nå skal jeg hjem - kan vi ta det i morgen. Hvis det var en henvendelse av en viss viktighet, selvsagt. Men jeg kjenner nok av personer som gjør det. De smører ikke akkurat maskineriet for å si det sånn.

Og for folk som for eksempel er inne som konsulenter kan det være svært viktig for å beholde oppdraget å bli ansett som en som smører istedetfor å strø sand. Så det er ikke fullt så enkelt som å si at alle skal la være å jobbe overtid og gå hjem og leke med barna...

Jeg snakker ikke om når det er viktig å ta i et skippertak, det kommer utenom. Jeg også tar i et tak hvis det er nødvendig, men det er stor forskjell på det å stadig jobbe overtid.

Det jeg snakker om det det vanlige, det skal ikke være vanlig å sitte overtid flere ganger i uka. Da er det enten noe galt med jobben din eller noe galt med deg.

[Liliaceae]

Høres bra ut

Jeg tror barn idag generelt får for få plikter i hjemmet. Jeg synes egentlig ikke vi er flinke nok til å gi barna våre faste plikter heller.. Det eneste vi krever er at de skal rydde opp etter seg, og rydde rommene sine. Ellers får de litt tilfeldige småoppgaver hjemme. Kunne igrunnen hatt flere faste ting...

Helt enig!

Jeg er veldig fornøyd om de holder orden på egne ting som klær, sko, rom, leker, ting, skolesaker. Har oversikt over lekser og holder badet ryddig. (skolejentene har eget bad)

I tillegg synes jeg ikke det er for mye forlangt om de hjelper til 10-15 min. om dagen med fellesoppgaver som å gå med søpla og ta ut av oppvaskmaskinen.

Om de ikke gjør noen fellesoppgaver i løpet av noen dager, kan de godt få lov til å hjelpe til en halvtimes tid en ettermiddag.

[Gjest togli]

Helt enig!

Jeg er veldig fornøyd om de holder orden på egne ting som klær, sko, rom, leker, ting, skolesaker. Har oversikt over lekser og holder badet ryddig. (skolejentene har eget bad)

I tillegg synes jeg ikke det er for mye forlangt om de hjelper til 10-15 min. om dagen med fellesoppgaver som å gå med søpla og ta ut av oppvaskmaskinen.

Om de ikke gjør noen fellesoppgaver i løpet av noen dager, kan de godt få lov til å hjelpe til en halvtimes tid en ettermiddag.

Enig i det.

Idag vasker jeg huset, og alle tre ungene har vaska det ene badet vårt sammen Minsten på fem har vaska do, for det er visst veldig moro

[mrxx]

Bra sagt!

:-)

[Gjest mora2]

En tanke rundt noe av det samme.

Jeg antar at barna deres er med i idrett, korps, kor, dans etc etc.

Alle disse aktivitetene krever at noen er dirigenter, korpsledere, fotballtrenere, lagledere, sitter i styrer, økonomiutvalg, festkomite etc etc. Dette gjør de etter sin vanlige arbeidstid.

Ildsjelene kan ikke se barne-TV med barna hver dag, ei heller holde partneren i hånden mens de ser Hotell Cesar og drikker kaffe.

Uten ildsjelene stopper det frivillige Norge.

Ja, det er sant. :0)

[Gjest Niccola]

Mannen min mener jeg har tendenser til ADHD ;-)

Neida, jeg blir trøtt og sliten jeg også, men det som gjør meg mest sliten er når det flyter over av rot hjemme! Jeg får overskudd av å rydde og vaske huset. Når jeg er ferdig har jeg det sååå bra med meg selv og nikoser meg

Man skjønner så godt de som sier de får overskudd av å jobbe i hagen, noe jeg ikke får... Men jeg får det samme overskuddet av å gjøre husarbeid Da stuller og steller jeg for meg selv og kan ha mine egne tanker i fred. Deilig

Hm, skulle gjerne hatt noen av de genene der, altså! )

[morsan]

Jeg blir nesten litt matt når jeg leser nedover i tråden her. Er det "in" å være en kyniker?

Ja, denne historien er usannsynlig, den er overdreven og veldig teatralsk. Det er ikke vanskelig å finne mange ankepunkter mot "dramaturgien" i historien. Den ligger ikke an til noen Nobel-pris i litteratur, for å si det sånn;-)

Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-)

Her viser man en tenkt historie om en gutt som sparer opp penger slik at han også har råd til å kjøpe seg litt av farens tid, istedenfor å måtte vente og håpe på at faren prioriterer annerledes eller har mer overskudd. Det blir et lite bilde på dette og andre barns ønske om å ha enda høyere prioritet i foreldrenes liv.

Kan man ikke bare nøye seg med å reflektere over det, istedenfor å gi avskjed på grått papir fordi man har visse (gode) innvendinger mht formen?

Dette minner meg litt om en tråd for en tid tilbake om en film om en trafikkulykke pga sms-teksting i bil. Da også kom det ørten svar om hvor overdreven osv filmen var. Og så? Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.

[Gjest togli]

Hm, skulle gjerne hatt noen av de genene der, altså! )

Ganske praktisk med slike gener, ja ;-P

[Gjest det bare er sånn]

Jeg blir nesten litt matt når jeg leser nedover i tråden her. Er det "in" å være en kyniker?

Ja, denne historien er usannsynlig, den er overdreven og veldig teatralsk. Det er ikke vanskelig å finne mange ankepunkter mot "dramaturgien" i historien. Den ligger ikke an til noen Nobel-pris i litteratur, for å si det sånn;-)

Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-)

Her viser man en tenkt historie om en gutt som sparer opp penger slik at han også har råd til å kjøpe seg litt av farens tid, istedenfor å måtte vente og håpe på at faren prioriterer annerledes eller har mer overskudd. Det blir et lite bilde på dette og andre barns ønske om å ha enda høyere prioritet i foreldrenes liv.

Kan man ikke bare nøye seg med å reflektere over det, istedenfor å gi avskjed på grått papir fordi man har visse (gode) innvendinger mht formen?

Dette minner meg litt om en tråd for en tid tilbake om en film om en trafikkulykke pga sms-teksting i bil. Da også kom det ørten svar om hvor overdreven osv filmen var. Og så? Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.

''Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.''

Jo, beklageligvis har innpakningen mye å si for innholdet. Det bør kanskje ikke være slik, men det er slik. Ting kan fremstilles på en slik måte at det fører til helt andre raksjoner enn det som er tiltenkt. Det må man tenke på når man legger frem noe.

[morsan]

''Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.''

Jo, beklageligvis har innpakningen mye å si for innholdet. Det bør kanskje ikke være slik, men det er slik. Ting kan fremstilles på en slik måte at det fører til helt andre raksjoner enn det som er tiltenkt. Det må man tenke på når man legger frem noe.

Jeg skjønner at fremstillingen kan være så dårlig at den til en viss grad kan overskygge budskapet.

men i den sms-tråden var det også en som mente at filmen virket _mot sin hensikt_! dette kan neppe tolkes annerledes enn at vedkommende mente at når man ser en slik film, så vil man begynne å tekste _mer_ mens man kjører bil....

[Ysah]

Jeg blir nesten litt matt når jeg leser nedover i tråden her. Er det "in" å være en kyniker?

Ja, denne historien er usannsynlig, den er overdreven og veldig teatralsk. Det er ikke vanskelig å finne mange ankepunkter mot "dramaturgien" i historien. Den ligger ikke an til noen Nobel-pris i litteratur, for å si det sånn;-)

Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-)

Her viser man en tenkt historie om en gutt som sparer opp penger slik at han også har råd til å kjøpe seg litt av farens tid, istedenfor å måtte vente og håpe på at faren prioriterer annerledes eller har mer overskudd. Det blir et lite bilde på dette og andre barns ønske om å ha enda høyere prioritet i foreldrenes liv.

Kan man ikke bare nøye seg med å reflektere over det, istedenfor å gi avskjed på grått papir fordi man har visse (gode) innvendinger mht formen?

Dette minner meg litt om en tråd for en tid tilbake om en film om en trafikkulykke pga sms-teksting i bil. Da også kom det ørten svar om hvor overdreven osv filmen var. Og så? Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.

Det var vel ingen her som ytret likegyldighet over at enkelte foreldre arbeider sà mye at de ikke har tid til barna sine.

Det var heller det at historien var pakket inn i for mye patos rett og slett, i den grad at selve budskapet kom i skyggen.

Ja, formen spiller en rolle.

[Mandolaika]

Jeg blir nesten litt matt når jeg leser nedover i tråden her. Er det "in" å være en kyniker?

Ja, denne historien er usannsynlig, den er overdreven og veldig teatralsk. Det er ikke vanskelig å finne mange ankepunkter mot "dramaturgien" i historien. Den ligger ikke an til noen Nobel-pris i litteratur, for å si det sånn;-)

Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-)

Her viser man en tenkt historie om en gutt som sparer opp penger slik at han også har råd til å kjøpe seg litt av farens tid, istedenfor å måtte vente og håpe på at faren prioriterer annerledes eller har mer overskudd. Det blir et lite bilde på dette og andre barns ønske om å ha enda høyere prioritet i foreldrenes liv.

Kan man ikke bare nøye seg med å reflektere over det, istedenfor å gi avskjed på grått papir fordi man har visse (gode) innvendinger mht formen?

Dette minner meg litt om en tråd for en tid tilbake om en film om en trafikkulykke pga sms-teksting i bil. Da også kom det ørten svar om hvor overdreven osv filmen var. Og så? Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.

Helt enig med deg, og overskriften var jo nettopp TIL ETTERTANKE.

Jeg tror at de som hakker på sånt egentlig gjør det fordi de blir ekstremt truffet og møter seg selv i døra.

[Mary Poppins]

Jeg blir nesten litt matt når jeg leser nedover i tråden her. Er det "in" å være en kyniker?

Ja, denne historien er usannsynlig, den er overdreven og veldig teatralsk. Det er ikke vanskelig å finne mange ankepunkter mot "dramaturgien" i historien. Den ligger ikke an til noen Nobel-pris i litteratur, for å si det sånn;-)

Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-)

Her viser man en tenkt historie om en gutt som sparer opp penger slik at han også har råd til å kjøpe seg litt av farens tid, istedenfor å måtte vente og håpe på at faren prioriterer annerledes eller har mer overskudd. Det blir et lite bilde på dette og andre barns ønske om å ha enda høyere prioritet i foreldrenes liv.

Kan man ikke bare nøye seg med å reflektere over det, istedenfor å gi avskjed på grått papir fordi man har visse (gode) innvendinger mht formen?

Dette minner meg litt om en tråd for en tid tilbake om en film om en trafikkulykke pga sms-teksting i bil. Da også kom det ørten svar om hvor overdreven osv filmen var. Og så? Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.

Nei det er ikke "in" å være kyniker. Og der jo ingen som sier at det ikke er noe sannhet i historien? Eller noe å reflektere over? Men selve historien er klisje- og sippeaktig.

"Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-)"

Dette var mye bedre sagt enn hele den bløte fortellingen :-)

[Mary Poppins]

Helt enig med deg, og overskriften var jo nettopp TIL ETTERTANKE.

Jeg tror at de som hakker på sånt egentlig gjør det fordi de blir ekstremt truffet og møter seg selv i døra.

"Jeg tror at de som hakker på sånt egentlig gjør det fordi de blir ekstremt truffet og møter seg selv i døra."

Nope, jeg har ingen barn å ta hensyn til

[Axcia]

Jeg blir nesten litt matt når jeg leser nedover i tråden her. Er det "in" å være en kyniker?

Ja, denne historien er usannsynlig, den er overdreven og veldig teatralsk. Det er ikke vanskelig å finne mange ankepunkter mot "dramaturgien" i historien. Den ligger ikke an til noen Nobel-pris i litteratur, for å si det sånn;-)

Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-)

Her viser man en tenkt historie om en gutt som sparer opp penger slik at han også har råd til å kjøpe seg litt av farens tid, istedenfor å måtte vente og håpe på at faren prioriterer annerledes eller har mer overskudd. Det blir et lite bilde på dette og andre barns ønske om å ha enda høyere prioritet i foreldrenes liv.

Kan man ikke bare nøye seg med å reflektere over det, istedenfor å gi avskjed på grått papir fordi man har visse (gode) innvendinger mht formen?

Dette minner meg litt om en tråd for en tid tilbake om en film om en trafikkulykke pga sms-teksting i bil. Da også kom det ørten svar om hvor overdreven osv filmen var. Og så? Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.

''Er det "in" å være en kyniker?''

Hvem er kynisk her? Formen har mye å si, dette blir bare bla,bla,bla - altfor mye. Litt sånn "for helvete kom til poenget!"

Sånne tilgjort historier har jeg ingenting til overs for. Nogen minus ;-)

[Mandolaika]

"Jeg tror at de som hakker på sånt egentlig gjør det fordi de blir ekstremt truffet og møter seg selv i døra."

Nope, jeg har ingen barn å ta hensyn til

Good for you, men poenget er vel ikke om man liker selve historien eller ikke, poenget er at innholdet er ment TIL ETTERTANKE.

Jeg skjønner ikke helt vitsen med å kverulere rundt sånn egentlig.

[Gjest Niccola]

Jeg blir nesten litt matt når jeg leser nedover i tråden her. Er det "in" å være en kyniker?

Ja, denne historien er usannsynlig, den er overdreven og veldig teatralsk. Det er ikke vanskelig å finne mange ankepunkter mot "dramaturgien" i historien. Den ligger ikke an til noen Nobel-pris i litteratur, for å si det sånn;-)

Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-)

Her viser man en tenkt historie om en gutt som sparer opp penger slik at han også har råd til å kjøpe seg litt av farens tid, istedenfor å måtte vente og håpe på at faren prioriterer annerledes eller har mer overskudd. Det blir et lite bilde på dette og andre barns ønske om å ha enda høyere prioritet i foreldrenes liv.

Kan man ikke bare nøye seg med å reflektere over det, istedenfor å gi avskjed på grått papir fordi man har visse (gode) innvendinger mht formen?

Dette minner meg litt om en tråd for en tid tilbake om en film om en trafikkulykke pga sms-teksting i bil. Da også kom det ørten svar om hvor overdreven osv filmen var. Og så? Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.

Hovedpoenget er fint nok, men selve historien er litt for klam for min del. Jeg vrir meg liksom litt... Men noen kyniker er jeg likevel ikke. :-)

[Gjest Niccola]

Jeg skjønner at fremstillingen kan være så dårlig at den til en viss grad kan overskygge budskapet.

men i den sms-tråden var det også en som mente at filmen virket _mot sin hensikt_! dette kan neppe tolkes annerledes enn at vedkommende mente at når man ser en slik film, så vil man begynne å tekste _mer_ mens man kjører bil....

Den filmen traff meg midt i magen, for å si det slik. Mest fordi jeg selv har små barn, tror jeg.

[Gjest blacksen]

Jeg har voksne barn, og jeg angrer ingenting på den tiden jeg brukte på jobb mens de vokste opp. Jeg angrer på en del i mitt liv, men jeg tror ikke en time til eller fra en dag ville ha forandret kvaliteten på mine barns oppdragelse.

Det var ikke mer kvalitet på fedres samvær med barna før i tiden enn det er nå.