Til ettertanke.

[Gjest togli]

Jeg blir nesten litt matt når jeg leser nedover i tråden her. Er det "in" å være en kyniker?

Ja, denne historien er usannsynlig, den er overdreven og veldig teatralsk. Det er ikke vanskelig å finne mange ankepunkter mot "dramaturgien" i historien. Den ligger ikke an til noen Nobel-pris i litteratur, for å si det sånn;-)

Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-)

Her viser man en tenkt historie om en gutt som sparer opp penger slik at han også har råd til å kjøpe seg litt av farens tid, istedenfor å måtte vente og håpe på at faren prioriterer annerledes eller har mer overskudd. Det blir et lite bilde på dette og andre barns ønske om å ha enda høyere prioritet i foreldrenes liv.

Kan man ikke bare nøye seg med å reflektere over det, istedenfor å gi avskjed på grått papir fordi man har visse (gode) innvendinger mht formen?

Dette minner meg litt om en tråd for en tid tilbake om en film om en trafikkulykke pga sms-teksting i bil. Da også kom det ørten svar om hvor overdreven osv filmen var. Og så? Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.

Enig med deg, morsan!

Historien i seg selv (detaljene) er ikke så viktige. Det viktige er at den får oss til å tenke på våre egne prioriteringer, og ingenting er vel bedre enn det

Ellers synes jeg at selve historien i seg selv er litt for "søtsuppeaktig" og "amerikansk". Den fikk meg allikevel til å tenke på hva som er viktig her i livet og at barna våre er små bare en gang...

[Gjest tidligere ildsjel]

En tanke rundt noe av det samme.

Jeg antar at barna deres er med i idrett, korps, kor, dans etc etc.

Alle disse aktivitetene krever at noen er dirigenter, korpsledere, fotballtrenere, lagledere, sitter i styrer, økonomiutvalg, festkomite etc etc. Dette gjør de etter sin vanlige arbeidstid.

Ildsjelene kan ikke se barne-TV med barna hver dag, ei heller holde partneren i hånden mens de ser Hotell Cesar og drikker kaffe.

Uten ildsjelene stopper det frivillige Norge.

Var en liten ildsjel, jeg...før jeg ble psykisk syk. Var med og arrangerte ski staffetter, jule trefest, tunråd... Gøy. Tror ikke jeg blir frisk nok til det mer...

[Glimtipper]

Jeg blir nesten litt matt når jeg leser nedover i tråden her. Er det "in" å være en kyniker?

Ja, denne historien er usannsynlig, den er overdreven og veldig teatralsk. Det er ikke vanskelig å finne mange ankepunkter mot "dramaturgien" i historien. Den ligger ikke an til noen Nobel-pris i litteratur, for å si det sånn;-)

Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-)

Her viser man en tenkt historie om en gutt som sparer opp penger slik at han også har råd til å kjøpe seg litt av farens tid, istedenfor å måtte vente og håpe på at faren prioriterer annerledes eller har mer overskudd. Det blir et lite bilde på dette og andre barns ønske om å ha enda høyere prioritet i foreldrenes liv.

Kan man ikke bare nøye seg med å reflektere over det, istedenfor å gi avskjed på grått papir fordi man har visse (gode) innvendinger mht formen?

Dette minner meg litt om en tråd for en tid tilbake om en film om en trafikkulykke pga sms-teksting i bil. Da også kom det ørten svar om hvor overdreven osv filmen var. Og så? Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.

Men det er jo ingen som forsvarer at man tilsidesetter barna i hverdagen. Ei heller forsvarte noen teksting mens man kjører bil.

Det handler mer om at vi ikke trenger en (teit) historie for å fortelle oss det. De færreste av oss føler seg truffet, antar jeg. De som burde føle seg truffet blir det nok heller ikke av denne dårlig skrevet og dårlig redigerte fortellingen. Det samme gjaldt vel reklamen det var snakk om, antar jeg.

[Gjest mora2]

Jeg blir nesten litt matt når jeg leser nedover i tråden her. Er det "in" å være en kyniker?

Ja, denne historien er usannsynlig, den er overdreven og veldig teatralsk. Det er ikke vanskelig å finne mange ankepunkter mot "dramaturgien" i historien. Den ligger ikke an til noen Nobel-pris i litteratur, for å si det sånn;-)

Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-)

Her viser man en tenkt historie om en gutt som sparer opp penger slik at han også har råd til å kjøpe seg litt av farens tid, istedenfor å måtte vente og håpe på at faren prioriterer annerledes eller har mer overskudd. Det blir et lite bilde på dette og andre barns ønske om å ha enda høyere prioritet i foreldrenes liv.

Kan man ikke bare nøye seg med å reflektere over det, istedenfor å gi avskjed på grått papir fordi man har visse (gode) innvendinger mht formen?

Dette minner meg litt om en tråd for en tid tilbake om en film om en trafikkulykke pga sms-teksting i bil. Da også kom det ørten svar om hvor overdreven osv filmen var. Og så? Uansett hvor dårlig regi og skuespill det var på filmsnutten, endrer det ikke hovedbudskapet: At sms-teksting i bil kan være ekstremt farlig.

''Men hovedpoenget er at mange barn kan savne den ene eller begge foreldrene i perioder de er lite tilgjengelige for barna, hva enten det skyldes jobb eller fritidsinteresser, eller at de bare er opptatt med sine egne tanker og bekymringer. Eller for den saks skyld alt for opptatt med nitidig husarbeid og/eller oppussingsprosjekter;-) ''

Akkurat!

Og bare så det er sagt, det er ikke meg som har skrevet dette.

Men jeg syns det er et viktig poeng, og jeg tror alle kan bli flinkere til å ta vare på hverandre. Nyte hverandre mens vi har hverandre. Og nyte de herlige barna våre. Plutselig en dag er de store.

Jeg har jobbet mye med eldre. Og den tiden de allers fleste lengter tilbake til er småbarnstiden. Selv om den er både hektisk og stressende i perioder. Og det er ikke få som har angret på at de har jobbet eller stresset bort denne tiden...

Så, til ettertanke.

:0)

[AneM1365380603]

Jeg som har fire barn ser virkelig hvor mye kvalitestid betyr for dem. Spesielt hvis de får den tiden med meg helt alene.

[Katt-ja]

Jeg skjønner at fremstillingen kan være så dårlig at den til en viss grad kan overskygge budskapet.

men i den sms-tråden var det også en som mente at filmen virket _mot sin hensikt_! dette kan neppe tolkes annerledes enn at vedkommende mente at når man ser en slik film, så vil man begynne å tekste _mer_ mens man kjører bil....

Det jeg syntes ble feil i sms-filmen var at det hovedsakelig var jentenes oppførsel ellers som var det farligste, ikke selve tekstingen... De tullet og tøyset og hadde oppmerksomheten helt andre steder enn på veien - tekstingen var bare en liten del av settingen...derfor ramte den ikke meg, liksom... Den var mer en advarsel-film om at 18-åringer - eller folk som oppfører seg som fjortiser ikke burde kjøre bil...

Når det gjelder denne historien her, så synes jeg også at den var så klissete at den ikke ga meg noe... Men jeg er ikke kynisk, det tror jeg ikke. Og er jo enig i budskapet,- men formen fikk meg til å grøsse.