Når bør barna få mobil?

[Gjest prust]

Hvorfor er det så viktig å vente lengst mulig? Det er jo ikke et automatvåpen hun ønsker seg. Bare et hendig kommunikasjonsverktøy med en del fiffige tilleggsfunksjoner.

Jeg fortrekker å gi barna mobil mens de ennå er så små at de stort sett tror at mamma har rett. Da har jeg den største muligheten til å lære dem sunne holdninger og vaner i forhold til mobilbruk.

Venter jeg for lenge blir jeg teit og bakstreversk mamma som ikke skjønner bæret av noen ting. Da synes de ikke de har noe som helst å lære av meg og jeg står igjen med minimal innflytelse.

Selv synes jeg mobiltelefon er et glimrende verktøy. Og jeg ser ikke helt hva som er så mye verre med den enn en telefon som kobles til telenette med en ledning. Pris på telefonen og mobilabonnement selvsagt avpasses barnas behov og evne til å ta vare på ting.

mvh

Mine argumenter for å holde igjen er følgende:

*Det å passe på verdigfulle ting må læres. Mine barn har fått egen nøkkel fra ca jul i 1. trinn. Denne nøkkelen er verdifull og må ikke mistes. De får i alle fall ikke mobil før de har 100% kontroll på nøkkelen. Det er faktisk eldstemann på 10 som har rotet bort nøkkelen flest ganger. Den har imidlertid alltid kommet til rette.

*Barna skal lære seg til å holde avtaler. Jeg ønsker å vite hvor barna er. Vi har som avtale at de ringer meg hvis de blir med noen hjem direkte fra skolen. Alle barnas venner har fasttelefon, og de ringer da fra denne. Som regel ringer de meg også når de går rett hjem også.

*Strålingsfare. Det er vel fremdeles noe usikkerhet koblet til strålefare fra mobilen, og jeg synes det er ok å vente så lenge som mulig før ungene daglig går med mobil nær kroppen.

[puppola]

Nei, jeg synes ikke sønnen din på 27 kan få mobil.

Han bør kjøpe det selv...

;-)

Jeg foretrekker å øve barna i behovsutsettelse på områder der jeg kan gi en logisk og fornuftig forklaring på utsettelsen. Ikke bare venting for ventingen og vranghetens skyld.

Som barn fantes det ingen aldersbegrensninger på bruk av vår hustelefon. Det var derimot begrensninger mhp kostnader og at andre også skulle få tilgang til herligheten.

Jeg ser ingen grunn til å ha en annen holdning til det som nå er det vanligste kommunikasjonsverktøyet enn mine foreldre hadde.

mvh

Det handler ikke om å være vrang og vanskelig men om å ikke i enhver sammenheng falle for de komersielle kreftenes påvirkningskraft. De har jo tydeligvis klart å overbevise mange foreldre til å tro nettopp at det å gi barna mobil tidlig er utrolig viktig,, nyttig, smart, intelligent osv. Reklamebransjen er eksperter på å indoktrinere folk til å tenke at vi andre som har noen kritiske innvendinger blir ansett som treige, gammeldagse, kjipe, lite moderne, ikke å følge med i tiden osv osv....HIPP HURRA FOR REKLAMEBRANSJEN.....DE HAR NOK ENGANG KLART DET!

[Gjest Elextra]

Jeg vil gjerne utsette at mine barn får mobil til det virkelig vil ha en praktisk funskjon for dem.

Viktigste grunnen er at jeg vil lære dem å leve livet uten mobil først; de skal blant annet lære seg å forholde seg til tid og avtaler uten teknisk hjelp.

Men det er ingen voldsom kjepphest for meg - viser det seg at hele klassen har, vil nok mine også få.

[Gjest Nomobilano]

Små barn på fire-fem år er jo greit å vite hvor er. Store skoleunger trenger litt armslag og bevegelsesfrihet.

Kjempegreit for barna å kunne ringe fra Petter og spørre om det er greit at de stikker bort til Christer. Eller kunne ringe å si at Jan hadde lyst på overnattingsbesøk.

Mobiltelefon gir både små og store større fleksibilitet. Og sparer oss for masse komplisert organiseringsarbeid.

mvh

''Store skoleunger trenger litt armslag og bevegelsesfrihet.''

For meg er ikke 2. og 3. klassinger "store skoleunger" som sådann, men det betyr ikke at de ikke har "armslag" også i den alderen.

Vi bor heldigvis slik til at de har mange venner i nærområdet, og ønsker de å gå fra Lise til Anne greier de fint å stikke hjemom og fortelle det. Sunt er det også, litt trim skader ingen.

[løvinne71]

Jeg ser ingen grunn til å utsette bare for "utsettingen sin skyld" men det kan selvsagt være andre argumenter for å vente.

Det er jo f.eks en vurderingssak om barnet har BRUK FOR en mobil, og i hvilken grad det har en praktisk funksjon i hverdagen.

Er h*n hun sjelden eller ofte ute på egenhånd? Og i hvilken grad har h*n tilgang på tlf på andre måter?

Så kan man jo se på om andre i venneflokken har mobiler, og hvor moden / umoden barnet er når det gjelder å ta vare på ting.

Det er ikke noe morro å være den eneste av venninnene som IKKE har mobil. Men det er heller ikke noe poeng å være "førstemann ut"

Noen barn er dessuten forsiktige og ansvarsfulle, mens andre er noen vimsete rotekopper.

Våre barn fikk mobil da de var 7-8 år. Men det var fordi vi da kuttet ut hustelefonen, som sjeden ble brukt siden vi hadde gått over til mobil, og omtrent samtidig begynte de så smått å være litt alene hjemme etter skoletid.

Derfor var mobil det eneste alternativet for at de skulle få tak i oss, og omvendt.

Jeg er i bunn og grunn enig med argumentene til Pielill om at mobilen fører med seg flere fordeler enn ulemper, og at jeg ikke ser så mange motargumenter for å gi barna mobil.

Verden har forandret seg. Og selvom det i vår generasjon var svært viktig å lære seg å gjøre avtaler, og holde disse, så var det jo nettopp mangelen på kommunikasjons-muligheter som gjorde dette så viktig.

Dengang kunne man ikke bare sende en sms eller ringe hvis man måtte endre planer på kort varsel. Og man var nødt til å planlegge på forhånd hvor man skulle og hvem man skulle treffe.

Sånn er det faktisk ikke lenger.

Takket være mobil og internett har det blitt både enklere og vanligere å ta ting på sparket, og både voksne og barn holder kontakt og kommuniserer med hverandre på en helt annen måte enn før.

Barna våre vokser rett og slett opp i en annen tid enn det vi gjorde, og det er andre ting som er viktige for dem.

[PieLill]

Det handler ikke om å være vrang og vanskelig men om å ikke i enhver sammenheng falle for de komersielle kreftenes påvirkningskraft. De har jo tydeligvis klart å overbevise mange foreldre til å tro nettopp at det å gi barna mobil tidlig er utrolig viktig,, nyttig, smart, intelligent osv. Reklamebransjen er eksperter på å indoktrinere folk til å tenke at vi andre som har noen kritiske innvendinger blir ansett som treige, gammeldagse, kjipe, lite moderne, ikke å følge med i tiden osv osv....HIPP HURRA FOR REKLAMEBRANSJEN.....DE HAR NOK ENGANG KLART DET!

De første mobilene til ungene har kostet 400,- inkludert kontantkort på 100,- til 150,-. Så det er ingen voldsom investering. Mindre enn hva mange foreldre kan svi av på polet en lørdag...

Vi har gitt barna mobil fordi vi synes det er praktisk og nyttig både for oss og ungene. Jeg er ofte den som ber dem ta med seg mobilen. Situasjonen for vår familie er nemlig slik at mobiltelefon gjør hverdagen vår betraktelig lettere. Det trenger jeg ingen reklame til å fortelle meg.

;-)

For meg har det også vært et poeng å være tidlig ute med å lære ungene sunt mobilvett. Jo yngre de er når de får mobil, jo større mulighet har foreldrene til å forme barnas holdninger.

Med alt skrot og skrammel unger får nå til dags, synes jeg faktisk mobiltelefon er noe av det mer meningsfulle å gi dem. Den kan faktisk brukes til noe nyttig. Å sette en aldersgrense på det blir kunstig og meningsløst.

Så kan ungene lære om behovsutsettelse og fornuftig pengebruk når de står å sikler etter en ny rådyr mobil. Det får de nemlig ikke av meg.

mvh