trassig ettåring

[Gjest Aimabel]

Er det vanlig at ettåringene trasser mye? Trodde ikke det skulle komme for fullt før toårsalderen, men hvis det blir værre enn nå så skal jeg gå til innkjøp av hørselvern! Ettåringen vår har temperament og har vel alltid hatt det, grått og skrikt mye siden han var baby. Men nå ser vi jo klarere at han sutrer og bråker når ting ikke går akkurat som han ønsker. Han skriker og spenner seg bakover når vi skal stelle han. Tannpuss er vanskelig, det går rett og slett ikke hvis jeg ikke holder han fast. Hvis han skal få pusse selv vil han bare løpe runt med den. Med en gang jeg begynner å ta ut mat for å lage middag så setter han i å vræle helt til middagen står på tallerken foran han. Det er hyl og skrik når han skal oppi vogna og ut av vogna, ut og inn av bilen, opp og ned trappa, påkledning osv. tror jeg skal bli gal i hodet. Vil han på et eller annet tidspunkt skjønne at det tar litt å lage middagen og at det er like greit å være med på stellet for det må gjøres uansett? Vi er veldig oppmerksomme på å ikke føye han fordi han gråter, men vi er selvsagt ikke feilfri..

[black wealch]

Trass kommer og (heldigvis) går. Ikke så avhengig av fast alder, tror jeg :-)

Prøv å lukk øra og overhør skrik, det blir bedre.

[Gjest Niccola]

Jeg har 3 tips til deg: Avledning, avledninng og avledning! :-)

Er det krøll ved påkledning, prøv en syngelek. Om han blir i godt humør av at du prikker på og kiler ham litt, prøv det for å få ham til å trekke på smilebåndet.

Løper han avgårde med tannbørsten så kan du jage ham på ert, for å få ham til å le. (Kanskje ikke så kjekt rett før sengetid)

Et annet tips til tannbørsting - jeg la min yngste på stellebordet helt til hun var 1,5 år ved tannpuss, og hadde noen helt spesielle leker tilgjengelig for henne kun ved denne anledningen. Da ble hun så oppslukt i å fikle med dette spennende at hun ikke brydde seg om at jeg pusset.

Spennende leker kunne f.eks være en biks med OB. Moro å riste på, tømme ut og pute oppi igjen. ;-)

Funker ikke avledning, så er det enkelte ting han bare MÅ uansett om han vil eller ei. Det viktigste da er å holde seg rolig (ikke så lett, jeg vet!) men bestemt.

[Gjest Niccola]

biks med OB=boks med OB ;-)

[cecily]

Han hyler jo ikke fordi han ønsker å være vrang og ekkel. Da er det noe han ikke skjønner, ikke skjønner poenget med eller ikke er enig i metoden eller tidsbruken med.

Mitt råd er å forklare slik han kan forstå og la han bestemme det han kan bestemme. Noe så enkelt som å kjøpe inn to tannkoster og to tannkremer i ulik farge og så får han bestemme hvilken av hva. Ikke sikkert det hjelper umiddelbart, men lille ettåringen er jo ikke slik fordi han har lyst til å være vanskelig.

[Gjest Elextra]

Han hyler jo ikke fordi han ønsker å være vrang og ekkel. Da er det noe han ikke skjønner, ikke skjønner poenget med eller ikke er enig i metoden eller tidsbruken med.

Mitt råd er å forklare slik han kan forstå og la han bestemme det han kan bestemme. Noe så enkelt som å kjøpe inn to tannkoster og to tannkremer i ulik farge og så får han bestemme hvilken av hva. Ikke sikkert det hjelper umiddelbart, men lille ettåringen er jo ikke slik fordi han har lyst til å være vanskelig.

''Mitt råd er å forklare slik han kan forstå og la han bestemme det han kan bestemme''

Har du god erfaring med å forklare ting for ettåringer og la dem bli med å bestemme?

Må innrømme at jeg har mer tro på Niccolas avledningsmanøvre. Men to tannbørster osv. er også lurt.

[cecily]

''Mitt råd er å forklare slik han kan forstå og la han bestemme det han kan bestemme''

Har du god erfaring med å forklare ting for ettåringer og la dem bli med å bestemme?

Må innrømme at jeg har mer tro på Niccolas avledningsmanøvre. Men to tannbørster osv. er også lurt.

Ja, det har jeg faktisk. Det har noe med innstillingen til barnet å gjøre ikke minst.

[fillolin]

Jeg tror ikke du kan forvente at han av seg selv skal forstå og handle slik du ønsker i alle de situasjonene du beskriver, iallefall ikke på lenge og kanskje aldri I denne alderen har barn veldig begrensede muligheter for å gi uttrykk for sine ønsker og behov og det er fort å overse hva disse små prøver å uttrykke, det opplever jeg iallefall ofte med min 2-åring. Du beskriver mange ulike situasjoner, personlig jeg tror det også vil kunne være ulike løsninger i de ulike situasjonene. Når det gjelder tannpuss er det vanskelig for mange i denne alderen, og jeg har inntrykk av at det er veldig vanlig med lek og avledning. Jeg ville iallefall ikke forventet prikkfritt samarbeid av en ettåring, og så spørs det kanskje også hvilke krav en skal ha til tannpussen, det kan være en vanskelig avveining, synes jeg... Når det gjelder dette med middagen ville jeg ikke forventet at han skal forstå at han må vente en halvtime eller mer og særlig ikke hvis han faktisk er sulten. Kanskje kan det hjelpe å få litt å spise på, være med i matlagingen o.l.? Når mine barn "skrubber" opplever jeg ofte at det er fordi jeg har gitt dem for lite oversikt over situasjonen, f.eks. forklare at det ikke blir mat før en har dekket på, og så la det være siste en gjør før en går til bords. Jeg legger merke til at du beskriver mange overgangssituasjoner, altså at en skal fra et sted til et annet, endre aktivitet o.l. Dette er generelt krevende for alle som har begrensede kommunikasjonsferdigheter, både fordi de ikke forstår alt som skjer rundt dem og fordi de ikke selv kan spørre/skaffe seg oversikt. Jeg tror det kan hjelpe å forberede ham litt, gjerne både med ord, kroppsspråk og bilder, på overganger når det tydeligvis er vanskelig for ham. Rent generelt ville jeg nok forsøkt å oppfatte skrikingen hans som kommunikasjon og forsøk på å vise egenvilje heller enn å se det som trass. Jeg synes iallefall det blir hyggeligere for alle, ikke minst for oss foreldre, når jeg klarer det, selv om det selvfølgelig ikke alltid er like lett Kanskje har du rett og slett en uvanlig tidlig utviklet og viljesterk gutt - en tøff oppgave for foreldrene, men ikke akkurat noen ulempe for han i det lange løp. Og et eller annet sted har han det vel fra Lykke til 'a!

[PieLill]

Hyling ved påkledning, tannpuss og andre nødvendige gjøremål er som regel best å ignorere på den alderne og heller stappe sov-i-ro i ørene.

Hyler han når du begynner å lage mat er det fullt mulig å gi ham time-out, eller forklare at om han vil hyle må han gjøre det på et rom for seg selv. Så følges/bæres/lempes barnet til et egnet sted til h*n har roet seg.

Så lenge du opptrer forutsigbart, tåler ungene det helt greit. Og som regel mye bedre enn den irritasjonen og frustrasjonen foreldrene bygger opp når de må høre på hylingen.

mvh

[Gjest Aimabel]

Hyling ved påkledning, tannpuss og andre nødvendige gjøremål er som regel best å ignorere på den alderne og heller stappe sov-i-ro i ørene.

Hyler han når du begynner å lage mat er det fullt mulig å gi ham time-out, eller forklare at om han vil hyle må han gjøre det på et rom for seg selv. Så følges/bæres/lempes barnet til et egnet sted til h*n har roet seg.

Så lenge du opptrer forutsigbart, tåler ungene det helt greit. Og som regel mye bedre enn den irritasjonen og frustrasjonen foreldrene bygger opp når de må høre på hylingen.

mvh

Jeg føler han er litt liten til timeout jeg. Spesielt fordi det kan bunne i komunikasjonsproblemer. Jeg kjenner at det er slitsomt, men jeg er tålmodig. Synes jo synd på han også da, hver gang jeg setter tallerkenen hans i kjøleskapet for at den skal avkjøles raskt så blir han jo såå lei seg og hyler som en stukken gris.

[cecily]

Hyling ved påkledning, tannpuss og andre nødvendige gjøremål er som regel best å ignorere på den alderne og heller stappe sov-i-ro i ørene.

Hyler han når du begynner å lage mat er det fullt mulig å gi ham time-out, eller forklare at om han vil hyle må han gjøre det på et rom for seg selv. Så følges/bæres/lempes barnet til et egnet sted til h*n har roet seg.

Så lenge du opptrer forutsigbart, tåler ungene det helt greit. Og som regel mye bedre enn den irritasjonen og frustrasjonen foreldrene bygger opp når de må høre på hylingen.

mvh

Time-out på en ettåring som bare venter på maten sin?

Mener du dette seriøst?

[Gjest Aimabel]

Jeg tror ikke du kan forvente at han av seg selv skal forstå og handle slik du ønsker i alle de situasjonene du beskriver, iallefall ikke på lenge og kanskje aldri I denne alderen har barn veldig begrensede muligheter for å gi uttrykk for sine ønsker og behov og det er fort å overse hva disse små prøver å uttrykke, det opplever jeg iallefall ofte med min 2-åring. Du beskriver mange ulike situasjoner, personlig jeg tror det også vil kunne være ulike løsninger i de ulike situasjonene. Når det gjelder tannpuss er det vanskelig for mange i denne alderen, og jeg har inntrykk av at det er veldig vanlig med lek og avledning. Jeg ville iallefall ikke forventet prikkfritt samarbeid av en ettåring, og så spørs det kanskje også hvilke krav en skal ha til tannpussen, det kan være en vanskelig avveining, synes jeg... Når det gjelder dette med middagen ville jeg ikke forventet at han skal forstå at han må vente en halvtime eller mer og særlig ikke hvis han faktisk er sulten. Kanskje kan det hjelpe å få litt å spise på, være med i matlagingen o.l.? Når mine barn "skrubber" opplever jeg ofte at det er fordi jeg har gitt dem for lite oversikt over situasjonen, f.eks. forklare at det ikke blir mat før en har dekket på, og så la det være siste en gjør før en går til bords. Jeg legger merke til at du beskriver mange overgangssituasjoner, altså at en skal fra et sted til et annet, endre aktivitet o.l. Dette er generelt krevende for alle som har begrensede kommunikasjonsferdigheter, både fordi de ikke forstår alt som skjer rundt dem og fordi de ikke selv kan spørre/skaffe seg oversikt. Jeg tror det kan hjelpe å forberede ham litt, gjerne både med ord, kroppsspråk og bilder, på overganger når det tydeligvis er vanskelig for ham. Rent generelt ville jeg nok forsøkt å oppfatte skrikingen hans som kommunikasjon og forsøk på å vise egenvilje heller enn å se det som trass. Jeg synes iallefall det blir hyggeligere for alle, ikke minst for oss foreldre, når jeg klarer det, selv om det selvfølgelig ikke alltid er like lett Kanskje har du rett og slett en uvanlig tidlig utviklet og viljesterk gutt - en tøff oppgave for foreldrene, men ikke akkurat noen ulempe for han i det lange løp. Og et eller annet sted har han det vel fra Lykke til 'a!

Takk! Jeg prøver også å tenke på det positive. Jeg er glad over å ha en sosial gutt som tør å si fra :-) Jeg vil gjerne oppmuntre han til det, selv om jeg vil sette grenser så synes jeg også det er viktig å vise han at det er lov å være sint. Avleding og tøys fungerer ikke, det har jeg prøvd. Han synes det er topp hvis han får løpe av gårde og jeg etter men da får vi ikke gjort så mye. Jeg er opptatt av å forberede han på hva som skal skje, med rutiner og ved at jeg forteller han hva vi skal. F.eks morgenpussen begynner jeg med selv, og så hender det at han kommer bort og vil herme. Avleding, det er vel noe med meg, jeg synes liksom det er litt tøys og fjas å lure han til å gjøre ting og tang. Men så får jeg tåle bråket da :-)

[Gjest Aimabel]

Jeg har 3 tips til deg: Avledning, avledninng og avledning! :-)

Er det krøll ved påkledning, prøv en syngelek. Om han blir i godt humør av at du prikker på og kiler ham litt, prøv det for å få ham til å trekke på smilebåndet.

Løper han avgårde med tannbørsten så kan du jage ham på ert, for å få ham til å le. (Kanskje ikke så kjekt rett før sengetid)

Et annet tips til tannbørsting - jeg la min yngste på stellebordet helt til hun var 1,5 år ved tannpuss, og hadde noen helt spesielle leker tilgjengelig for henne kun ved denne anledningen. Da ble hun så oppslukt i å fikle med dette spennende at hun ikke brydde seg om at jeg pusset.

Spennende leker kunne f.eks være en biks med OB. Moro å riste på, tømme ut og pute oppi igjen. ;-)

Funker ikke avledning, så er det enkelte ting han bare MÅ uansett om han vil eller ei. Det viktigste da er å holde seg rolig (ikke så lett, jeg vet!) men bestemt.

Det var gode avledingstips, takk...Hm, helt fra han klarte å snu seg har jeg ikke fått han til å ligge på stellebord :-) Avleding føles litt tøysete for meg, synes det er greit å gjøre det som skal gjøres og ferdig med det. Men jeg gir han tid! Opptatt av å være der han er, prøve å la han leke ferdig osv.

[PieLill]

Jeg føler han er litt liten til timeout jeg. Spesielt fordi det kan bunne i komunikasjonsproblemer. Jeg kjenner at det er slitsomt, men jeg er tålmodig. Synes jo synd på han også da, hver gang jeg setter tallerkenen hans i kjøleskapet for at den skal avkjøles raskt så blir han jo såå lei seg og hyler som en stukken gris.

En evt. timeout må selvsagt tilpasses barnet. Ingen lang og voldsom greie for en ettåring.

Har du prøvd å la han kjenne med fingrene i maten for å finne ut at den er for varm. Masse "Oh, oh, ai, ai, varmt, varmt. Sette i kjøleskapet..." Varmt er noe ungene er ganske kjappe til å skjønne. Kanskje han kan hjelpe deg å sette den i kjøleskapet.

Men ikke synes synd på ham når han hyler. Det er ikke synd på ham med mindre du putter alt for varm mat i munnen hans. Og det kommer du jo ikke til å gjøre. Synes du synd på ham tror han at han har en god grunn til å hyle.

;-)

En del ting kan løses ved å involvere barnet mer.

Hva påkledning, tannpuss og andre trivialiteter angår er det ikke usannsynlig at han rett og slett synes det er drepende kjedelig. Om han fortsetter med samme stil om et år eller to, kan det være på sin plass og ikke la ham bli med på noe han har veldig lyst til fordi han slår seg vrang under nødvendige forberedelser. Slikt er han selvsagt for liten til ennå. Stapp sov-i-ro i ørene og sørg for å trene armmusklene.

Har du tid, kan du rett og slett sette deg ned å gjøre ingen ting og ingnorere ham når han lager krøll med påkledning. Da hender det at de finner ut de vil ha på klær likevel.

mvh

mvh

[PieLill]

Time-out på en ettåring som bare venter på maten sin?

Mener du dette seriøst?

Jeg oppfattet det slik at det var under matlaging til familien. Det tar jo litt tid. Jeg hadde ikke orket å høre på uling så lenge.

Jeg ser nå at det dreier seg om små måltider til sinnataggen og at ventetiden da er kortere. Avhengig av situasjonen kan man godt bære barnet et stykke unna om han er for rabiat. "Her kan du sitte å gråte..."

Jo, man kan gi time-out til en ettåring, men da må den være tilpasset en ettåring. Dvs. kortvarig, under et minutt, og udramatisk.

Se det andre svaret jeg gav til Aimabel.

mvh

[Gjest Niccola]

Det var gode avledingstips, takk...Hm, helt fra han klarte å snu seg har jeg ikke fått han til å ligge på stellebord :-) Avleding føles litt tøysete for meg, synes det er greit å gjøre det som skal gjøres og ferdig med det. Men jeg gir han tid! Opptatt av å være der han er, prøve å la han leke ferdig osv.

Det er ikke tøysete å tulle litt med barn, da.. ;o)

[Gjest Aimabel]

En evt. timeout må selvsagt tilpasses barnet. Ingen lang og voldsom greie for en ettåring.

Har du prøvd å la han kjenne med fingrene i maten for å finne ut at den er for varm. Masse "Oh, oh, ai, ai, varmt, varmt. Sette i kjøleskapet..." Varmt er noe ungene er ganske kjappe til å skjønne. Kanskje han kan hjelpe deg å sette den i kjøleskapet.

Men ikke synes synd på ham når han hyler. Det er ikke synd på ham med mindre du putter alt for varm mat i munnen hans. Og det kommer du jo ikke til å gjøre. Synes du synd på ham tror han at han har en god grunn til å hyle.

;-)

En del ting kan løses ved å involvere barnet mer.

Hva påkledning, tannpuss og andre trivialiteter angår er det ikke usannsynlig at han rett og slett synes det er drepende kjedelig. Om han fortsetter med samme stil om et år eller to, kan det være på sin plass og ikke la ham bli med på noe han har veldig lyst til fordi han slår seg vrang under nødvendige forberedelser. Slikt er han selvsagt for liten til ennå. Stapp sov-i-ro i ørene og sørg for å trene armmusklene.

Har du tid, kan du rett og slett sette deg ned å gjøre ingen ting og ingnorere ham når han lager krøll med påkledning. Da hender det at de finner ut de vil ha på klær likevel.

mvh

mvh

Jeg synes bare synd på han som ikke forstår... :-) Har ikke prøvd å la han kjenne med fingrene, lurt tips! Men en gang han var kjempesint for at han ikke fikk smake da jeg skar opp løk så lot jeg han tilslutt få smake, men da han begynte å gråte så følte jeg meg så slem, siden jeg visste jo at det ikke er så godt. Vet ikke om han lærte noe av det. Han forstår vel med tiden. Ellers så oppfører han seg som en engel i barnehagen og hos bestemor :-) Det er jo koselig :-)

[Gjest Aimabel]

Det er ikke tøysete å tulle litt med barn, da.. ;o)

:-) Vi tuller og tøyser _masse_! Men det er det med å lure han til å gjøre helt dagligdagse ting. Jeg forbinder det litt med slik våre foreldre tutet med skjea og lurte den inn i munnen på barnet med motordur. Vi har aldri lurt i han mat, men så har han heller aldri spyttet ut mat.

[Gjest Niccola]

:-) Vi tuller og tøyser _masse_! Men det er det med å lure han til å gjøre helt dagligdagse ting. Jeg forbinder det litt med slik våre foreldre tutet med skjea og lurte den inn i munnen på barnet med motordur. Vi har aldri lurt i han mat, men så har han heller aldri spyttet ut mat.

Nei, jeg mener ikke 'å lure' på den måten. Jeg mener å synge en sang når man kler på så han tenker på andre ting, og ikke bare forbinder situasjonen med mas og ubehag.

Vi avleder jo oss selv også når vi må gjøre kjedelige ting. Jeg setter på høy musikk når jeg skal vaske gulv, feks, og blir litt blidere av slik avleding. ;-)

Men jeg skjønner hva du mener, det var først med barn nr 2 at jeg forsto hvor mye man kan gjøre med dette. For resultatet er en litt blidere unge i problemsituasjonene, og du får (kanskje) gjort det du skal. Vinn-vinn. :-)

[Gjest Aimabel]

Nei, jeg mener ikke 'å lure' på den måten. Jeg mener å synge en sang når man kler på så han tenker på andre ting, og ikke bare forbinder situasjonen med mas og ubehag.

Vi avleder jo oss selv også når vi må gjøre kjedelige ting. Jeg setter på høy musikk når jeg skal vaske gulv, feks, og blir litt blidere av slik avleding. ;-)

Men jeg skjønner hva du mener, det var først med barn nr 2 at jeg forsto hvor mye man kan gjøre med dette. For resultatet er en litt blidere unge i problemsituasjonene, og du får (kanskje) gjort det du skal. Vinn-vinn. :-)

Vi pleier å synge puss puss så får du en suss når han skal pusse tenner. Så forstår han at nå skal vi pusse. Men mens vi pusser så må jeg synge _veldig_ høyt hvis noen skal høre noe som helst :-D

Han skjønner jo mye. Hvis jeg sier at nå skal vi spise så går han rett ut på kjøkkenet og stiller seg ved stolen.

Den koselige stellestunden da vi lekte, tøyset og sang varte vel til 7 månedersalderen, fra da av ble det bare spetakkel. Han er nok ganske fysisk. Elsker følelsen av å bevege kroppen og har ikke tid til å sitte stille.