Jeg er et brent barn

[Gjest jeg er alltid anonym]

Jeg møtte en herlig mann for ca. tre måneder siden. Vi møttes en del ganger og så inviterte han meg hjem og skulle lage middag til meg. Jeg overnattet der.

Han reiser mye og har vært mye borte, men han har vært et par ganger hos meg hvor jeg har laget skikkelig god mat og vi har kost oss og han har overnattet. Jeg har også overnattet hos han eller han hos meg når han eller jeg har kommet sent fra utlandet.

Siste helg ble jeg kraftig irritert på han og han var ikke i Norge. Han har ringt meg og sendt meg meldinger for å gjøre alt godt igjen. Han kom hjem i går og en venn sammen med han. Han måtte rett til sykehjemmet til sin mor og så overnattet han hos sin søster som bor rett ved sykehjemmet for å være klar. I dag var mor bedre så han skulle bruke dagen på å vise vennen sin rundt i Oslo, men han kom innom meg tidligere i dag.

Jeg kunne ikke ha gitt han bedre gave enn å bli sint på han siste helg. Han tok rundt meg og sa at jeg skulle vite at jeg og han hørte sammen, og jeg hadde lov å bli hissig og sint på han for det viste nærhet og følelser. Nå viste han at jeg brydde meg om han og det gjorde han også. Han lovet meg at vi skulle alltid, alltid høre sammen.

Han skulle med vennen sin til middag hos sin sønn og svigerdatter i kveld, og så reiser han i morgen tidlig igjen. Han kommer tilbake på onsdag og lovet at da skulle vi få mere tid sammen, og at han skulle da bruke tid på meg.

Sexen vi hadde i dag var noe av den beste jeg har opplevd i hele mitt liv. Den nærheten og gleden var fantastisk, men jeg er redd.......

Jeg elsker denne mannen. Han har gitt meg nærhet og omsorg som jeg aldri har opplevd før. Sexen er rolig og god, og han har alltid god tid både før og etter. Å ligge på skulderen hans og prate er noe av det beste jeg vet.

Vi er voksne mennesker med flere havarerte forhold bak oss. Jeg tør ikke tro på denne lykken nå. Jeg tør ikke nyte forelskelsen og tenker mye på om han lurer meg. Ikke tør jeg si til han at jeg elsker han og det har han ikke sagt til meg heller. Bare at vi to skal alltid høre sammen.

Men en ting er klinkende klart for meg nå, denne mannen skal jeg satse på videre, og hvis det ikke lykkes så skal jeg bli alene resten av mitt liv og vie mitt liv til mine barn og fremtidige barnebarn

Beklager at dette er rotete. Jeg hadde behov for å lufte tankene mine.

[signaturløs]

Lykke til! :-)

[mrxx]

Dere kvinner er ofte redd for alt mulig. Klarer dere aldri å nyte nuet, nyte det som bra her og nå uten at dere må være redd for at alt går galt? Jeg skjønner jo at noe av grunnen kan være hva man har i ryggsekken, men likevel skal man lære seg å nyte nuet hvis nuet er bra, så nyt det uten altfor mange tanker på hva som kan gå galt eller at det skal være for godt til å være sant.

Livet skal ikke bare bestå i vonde tanker på hva som kan skje i fremtiden, det nytter ikke hvis man ønsker et godt liv.

Lykke til videre, håper det går bra deg/dere:-)

[Elis31]

Husk å leve mens du gjør det, husk å elske mens du tør det

[Gjest togli]

Livet består av både gleder og sorger, og noen ganger må man bare velge å våge. Ingen har garantier for hva morgendagen vil bringe! Forsøk å leve mer i nuet og kjenn på følelsene du har for denne mannen Lykke til videre med kjærligheten