Søvn 2 år og 4 mnd

[corazon]

Vi har i det siste slitt endel med at jenta vår på 2 år og 4 mnd våkner om natta. Det skjer ikke hver natt, men nesten. Hun våkner ikke på et bestemt tidspunkt, det er gjerne forskjellig, men er gjerne våken et par timer, får ikke til å sove igjen. Hun kan småprate litt og synge for seg selv men etter en stund begynner hun å rope og gråte. Og jeg fyker inn og ut selv om jeg vet at jeg ikke burde det. Det er så trasig når storesøster også våkner... Til slutt sovner hun og sover gjerne til 8-tiden hvis hun kan.

Hun har pleid å legge seg ca halv åtte og sovet ca 12 timer. Hun har frem til nå sovet ca 1 time på dagen. "Alle" rundt meg sier at hun må slutte med dagsøvnen. Men med storesøstera var det helt annerledes når det ble tid for å kutte ut dagsøvnen. Hun ble ikke trett før langt på kveld og turnet i senga. Andre igjen hører jeg våkner grytidlig om morgenen. Men det er ikke saken her.

Har hatt en ukes høstferie og har prøvd å eksperimentere litt. Har ikke klart å kutte ut dagsøvnen helt, hun sovner overalt. Vi har klart å få liv i henne etter et kvarters tid. Et par dager har hun sovet en halv time. Men hun er trøtt og grinete hele dagen, og må legges rundt barnetv-tid for da er hun helt på felgen. Og hun våkner gjerne allikevel på natten.

Det er pyton med både dårlige netter og dårlige dager, er så i tvil om hva som er det riktige. Det trenger vel ikke bare å ha med dagsøvn å gjøre at en to-åring er våken midt på natta? Hva tror dere?

[grot]

Nei jeg tror ikke nødvendigvis det har noe med dagsovingen hennes å gjøre. Som du sier så blir det vel heller da problemer med å sovne om kvelden, eller at de våkner styggtidlig om morgenen.

Ville bare sett det an litt jeg, om det kanskje bare er en forbigående periode. Jeg husker jeg prøvde å få minsten til å slutte med dagsoving da han var ca tre og det gikk bra en liten stund. Men etter et par uker så måtte vi tilbake til en times søvn på dagen ja, og han holdt det gående slik til han var 3,5. Men han hadde også en slik periode der han var mye våken om natta, og jeg mistenkte også dagsøvnen. Men dette var altså forbigående og ordnet seg helt fint.

Tror nok at små barn, akkurat som vi voksne, kan ha perioder der de sover urolig/dårlig, uten at de av den grunn har fått for mye søvn. Så jeg ville helt klart sett det an en periode, selv om det er slitsomt for alle sammen når nettene blir ødelagt på denne måten.

[Gjest Elextra]

Jeg holder med de som sier det er på tide å kutte ut dagsøvnen. Det jo vanlig rundt 2 1/2 års alder, og behovet merkes ved at det blir trøbbel med nattesøvnen på ene eller andre måten.

[Gjest majas mamma]

eldstegutten vå hadde en periode hvor han våknet nesten hver natt. Men han våknet og var helt panisk. Vi våknet av at han hylskrek, og for inn på rommet hvor han satt i senga og gråt. Tok som regel litt tid for å få roet han ned. Men etterhvert hadde vi på en liten nattlampe på inne i rommet og snudde senga slik at han fikk bedre oversikt over rommet og ingen mørke kroker. Det hjalp, og plutselig sov han hele natten igjen.

[cecily]

Vår treåring våkner så og si hver natt nå, men det er fordi han drømmer. Han sover av og til i barnehagen, han får bestemme det selv.

Det kan rett og slett være at det skjer mye i hodet hennes for tiden.

[fillolin]

Nei jeg tror ikke nødvendigvis det har noe med dagsovingen hennes å gjøre. Som du sier så blir det vel heller da problemer med å sovne om kvelden, eller at de våkner styggtidlig om morgenen.

Ville bare sett det an litt jeg, om det kanskje bare er en forbigående periode. Jeg husker jeg prøvde å få minsten til å slutte med dagsoving da han var ca tre og det gikk bra en liten stund. Men etter et par uker så måtte vi tilbake til en times søvn på dagen ja, og han holdt det gående slik til han var 3,5. Men han hadde også en slik periode der han var mye våken om natta, og jeg mistenkte også dagsøvnen. Men dette var altså forbigående og ordnet seg helt fint.

Tror nok at små barn, akkurat som vi voksne, kan ha perioder der de sover urolig/dårlig, uten at de av den grunn har fått for mye søvn. Så jeg ville helt klart sett det an en periode, selv om det er slitsomt for alle sammen når nettene blir ødelagt på denne måten.

Det kan selvfølgelig ha med dagsoving å gjøre, men det er da mange som dagsover fremdeles i denne alderen og med den utprøvingen du allerede har gjort ville jeg nok tenkt i andre baner, ja. Vet ikke hvordan det er med ditt barn, men min gutt på 2 år og 3 mnd har iallefall vist helt nye sider ved personligheten i det siste Det er klart at dette er en alder da det skjer mye, og at forsøk på noe løsriving fra foreldrene på dagtid kan arte seg som oppvåkning og gråt om natta er ikke så rart, synes jeg. Vår gutt våkner hver natt, men siden sengen hans står ved fotenden vår krabber han bare over til oss og sover videre. Hvis vi ikke hadde hatt den muligheten ville nok alle våknet mer, for å si det sånn... Personlig har jeg tro på at samsoving nettopp kan være løsningen i mange situasjoner som dette, både fordi barnet da lettere vil sovne igjen og fordi foreldrenes søvn ikke trenger bli så uroet. Men det forutsetter selvfølgelig at en klarer å kombinere samsoving med å sove i det hele tatt, og det er det jo ikke alle som gjør. Uansett, håper det løser seg greit og raskt for dere.

[fillolin]

Det kan selvfølgelig ha med dagsoving å gjøre, men det er da mange som dagsover fremdeles i denne alderen og med den utprøvingen du allerede har gjort ville jeg nok tenkt i andre baner, ja. Vet ikke hvordan det er med ditt barn, men min gutt på 2 år og 3 mnd har iallefall vist helt nye sider ved personligheten i det siste Det er klart at dette er en alder da det skjer mye, og at forsøk på noe løsriving fra foreldrene på dagtid kan arte seg som oppvåkning og gråt om natta er ikke så rart, synes jeg. Vår gutt våkner hver natt, men siden sengen hans står ved fotenden vår krabber han bare over til oss og sover videre. Hvis vi ikke hadde hatt den muligheten ville nok alle våknet mer, for å si det sånn... Personlig har jeg tro på at samsoving nettopp kan være løsningen i mange situasjoner som dette, både fordi barnet da lettere vil sovne igjen og fordi foreldrenes søvn ikke trenger bli så uroet. Men det forutsetter selvfølgelig at en klarer å kombinere samsoving med å sove i det hele tatt, og det er det jo ikke alle som gjør. Uansett, håper det løser seg greit og raskt for dere.

Mitt innlegg var selvfølgelig et svar til trådstarter. Beklager, oppdaget feilen for sent...

[jubalong70]

Jeg tror det kan være greit å kutte dagsovinga, ja.

For å holde ut ettermiddagen, bør dere planlegge å være mye ute og i aktivitet. Så blir det kveldsmat og barne-TV og så rett i seng.