Jeg blir ikke hørt ang. fødselsangst

[Glimtipper]

Var på første time hos jordmor i dag og hun komplett avviste fødselsangsten min. Hun sa bare at alt kom til å gå fint og at andre fødsel er helt annerledes enn første. "Men vi kan snakke mer om det senere."

Jeg har overhodet ikke planer om å snakke mer med henne om det. Jeg ønsker ikke keisersnitt, men jeg må få kvalifisert hjelp for å klare en fødsel nummer to. Dette var hun ikke åpen for i det hele tatt. Det virket som hun så på meg som en tullete småjente som ikke orket en "normal" fødsel en gang. Gang på gang understreket hun hvor normal den forrige fødselen var.

Hvem snakker jeg med nå? Fastlegen eller sykehuset jeg skal føde på?

[Gjest xbellax]

Avdelingssykepleieren ved fødeavdelingen. Klag!

[Glimtipper]

Avdelingssykepleieren ved fødeavdelingen. Klag!

Ok Da skriver jeg et brev dit og ber om hjelp.

Men kanskje snakke med fastlegen i tillegg?

[Speak]

Jeg synes du bør ta en snakk med fødeavdelingen jeg. Ta en tlf. dit og forhør deg. De bør jo kunne guide deg videre. Jeg hadde også tatt opp dette med legen min.

Hva andre mener om dette spiller jo ingen rolle så lenge du vet at du trenger å snakke om dette!!!! Angst som "gror fast" kan bli et kjempeproblem.

[Gjest skjønner deg]

Du får bedre hjelp i Norge. Har du vurdert å føde her?

Jeg kjenner til ei som fløy hjem på svangerskapskontroller, og også fødte her. De bodde i England/Skottland.

[frosken]

Skal du føde i England?

[Gjest xbellax]

Ok Da skriver jeg et brev dit og ber om hjelp.

Men kanskje snakke med fastlegen i tillegg?

Det kan absolutt ikke skade, viktig at alle som har med deg å gjøre vet dette. Dersom du kun henvender deg til fastlegen kommer dette spetakkelet til å skremme vannet av flere kommende mødre, viktig at du går til hennes overordnede ellers blir alt dette bare glemt.

[også en mor]

Jeg snakket med fastlegen min og fikk henvisning til gynokolgisk avdeling på sykehuset. Hadde 2-4 (husker ikke nøyaktig ) samtaler med gynekolog og det hjalp meg i så stor grad at selv om jeg hadde stående tilbud om keisersnitt, så valgte jeg å føde på normal måte. Det er jeg utrolig glad for i dag, fødselen ble en flott opplevelse i motsetning til den forrige opplevelsen (barn nr 2). Min første fødsel var med epidural og diverse uten at jeg av den grunn kan si at det var en flott opplevelse Mao fødsel nummer 3 som jeg hadde virkelig angst for å gjennomføre ble en flott og positiv opplevelse.

[Glimtipper]

Jeg synes du bør ta en snakk med fødeavdelingen jeg. Ta en tlf. dit og forhør deg. De bør jo kunne guide deg videre. Jeg hadde også tatt opp dette med legen min.

Hva andre mener om dette spiller jo ingen rolle så lenge du vet at du trenger å snakke om dette!!!! Angst som "gror fast" kan bli et kjempeproblem.

Ja, det er virkelig et problem for meg. Jeg er vanligvis ganske avmålt og avslappet, men bare jeg leser om noen som har født begynner jeg neste å gråte.

Jeg tar en time hos legen min først og ber om hjelp. Kanskje hun kan henvise meg videre.

[Glimtipper]

Du får bedre hjelp i Norge. Har du vurdert å føde her?

Jeg kjenner til ei som fløy hjem på svangerskapskontroller, og også fødte her. De bodde i England/Skottland.

Hjelpen i Norge varierer nok like mye som her.

Dessverre har jeg ikke råd til å ta fødselskontroller og føde i Norge, ei heller er det praktisk gjennomførbart, da jeg har et barn fra før som trenger moren sin.

[Glimtipper]

Skal du føde i England?

Ja.

[Glimtipper]

Jeg snakket med fastlegen min og fikk henvisning til gynokolgisk avdeling på sykehuset. Hadde 2-4 (husker ikke nøyaktig ) samtaler med gynekolog og det hjalp meg i så stor grad at selv om jeg hadde stående tilbud om keisersnitt, så valgte jeg å føde på normal måte. Det er jeg utrolig glad for i dag, fødselen ble en flott opplevelse i motsetning til den forrige opplevelsen (barn nr 2). Min første fødsel var med epidural og diverse uten at jeg av den grunn kan si at det var en flott opplevelse Mao fødsel nummer 3 som jeg hadde virkelig angst for å gjennomføre ble en flott og positiv opplevelse.

Høres ut som hva jeg trenger

Det skal nok ikke så mye til, men jeg trenger definitivt hjelp før den tid kommer. Hvis ikke er sjansene store for at jeg ikke klarer å gjennomføre.

[også en mor]

Høres ut som hva jeg trenger

Det skal nok ikke så mye til, men jeg trenger definitivt hjelp før den tid kommer. Hvis ikke er sjansene store for at jeg ikke klarer å gjennomføre.

Jeg synes definitivt at du skal gjennomføre noen samtaler med gynekolog/fødselslege. For meg var det til uvurderlig hjelp, og jeg var SERIØST redd i forkant!

Kanskje litt tidlig å ønske deg lykke til med fødselen, så jeg sier heller lykke til med samtalene

Gode tanker fra meg, som forstår deg så veldig veldig veldig godt.

[frosken]

Ja.

Da synes jeg du skal starte med å gå til fastlegen, forklare helt tydelig hva slags hjelp du mener vil være til nytte for deg, og høre hans oppfatning av hva som skal til for å få den.

Kanskje kan du også få en uttalelse fra psykologen du gikk til her i Norge, evt. fastlegen din her, om hvordan de oppfatter dine behov for spesialkompetanse. Dersom de støtter dine oppfatninger, så vil du stå sterkere.

Hva slags hjelp ønsker du forresten?

P.S. Prøv å finn et innlegg som Liza i London har postet, og still samme spørsmål til henne. Hun bør ha bedre forutsetninger for å svare ut i fra både sin faglige og lokale kjennskap.

[Glimtipper]

Da synes jeg du skal starte med å gå til fastlegen, forklare helt tydelig hva slags hjelp du mener vil være til nytte for deg, og høre hans oppfatning av hva som skal til for å få den.

Kanskje kan du også få en uttalelse fra psykologen du gikk til her i Norge, evt. fastlegen din her, om hvordan de oppfatter dine behov for spesialkompetanse. Dersom de støtter dine oppfatninger, så vil du stå sterkere.

Hva slags hjelp ønsker du forresten?

P.S. Prøv å finn et innlegg som Liza i London har postet, og still samme spørsmål til henne. Hun bør ha bedre forutsetninger for å svare ut i fra både sin faglige og lokale kjennskap.

Takk for tips.

Jeg begynner hos fastlegen. Jeg tenker jeg skriver et brev. Eventuelt kan jeg gi jordmoren til uke 15 og forsøke å formidle behovene mine tydeligere, slik at vi har sjansen til et fortsatt godt samarbeid. Det kan være hun misforsto eller har mange som er "litt bekymret" innom. I uke 15 er det jo fremdeles 25 uker til fødselen.

[frosken]

Takk for tips.

Jeg begynner hos fastlegen. Jeg tenker jeg skriver et brev. Eventuelt kan jeg gi jordmoren til uke 15 og forsøke å formidle behovene mine tydeligere, slik at vi har sjansen til et fortsatt godt samarbeid. Det kan være hun misforsto eller har mange som er "litt bekymret" innom. I uke 15 er det jo fremdeles 25 uker til fødselen.

Det er ingen grunn til å gi opp jordmoren fordi om hun har avlevert en stor dose "dette kommer til å gå så bra så, lille venn". For mange er det dette som skal til - men neppe for deg:-)

Snakk med fastlegen, lag strategier og gi ikke opp jordmoren.

(Også kan det hende du må puste litt med magen eller noe annet banalt når panikken kommer strømmende.)

[Glimtipper]

Det er ingen grunn til å gi opp jordmoren fordi om hun har avlevert en stor dose "dette kommer til å gå så bra så, lille venn". For mange er det dette som skal til - men neppe for deg:-)

Snakk med fastlegen, lag strategier og gi ikke opp jordmoren.

(Også kan det hende du må puste litt med magen eller noe annet banalt når panikken kommer strømmende.)

Panikken er godt kontrollert. Logisk sett har jeg ingen problemer med konseptet fødsel. Jeg er ikke redd for smertene og jeg er ikke redd for at noe skal gå galt.

Men fødsel utløser PTSD'en min og jeg er livredd for at jeg skal sone ut komplett igjen, ikke få sove på femti timer og ikke føle noe for barnet når det kommer.

[blanke ark]

Mine erfaringer fra utlandet og etter å ha snakka med mødre fra andre land er at fødselsangst er et rimelig særnorsk fenomen. Og de i andre land som ønsker et annet alternativ må enten betale fra egen lomme, eller ta til takke med det offentlige tilbudet.

Ser fra et av svarene at du tydeligvis bor utenfor Norge, så da finnes det kanskje private tilbud du kan benytte deg av, om økonomien tillater det?

[frosken]

Panikken er godt kontrollert. Logisk sett har jeg ingen problemer med konseptet fødsel. Jeg er ikke redd for smertene og jeg er ikke redd for at noe skal gå galt.

Men fødsel utløser PTSD'en min og jeg er livredd for at jeg skal sone ut komplett igjen, ikke få sove på femti timer og ikke føle noe for barnet når det kommer.

Jeg skjønte at det var ptsd-en din du fryktet at skulle skape trøbbel. Det var derfor jeg luftet ideen om å få en erklæring fra psykologen eller fastlegen i Norge, i tilfelle du trengte dokumentasjon på at det var noe mer enn at du var en litt "hysterisk og engstlig mor". Jeg husker at du har skrevet om dette før (blant annet dine opplevelser under første fødsel), og det gjorde inntrykk på meg.

[Glimtipper]

Mine erfaringer fra utlandet og etter å ha snakka med mødre fra andre land er at fødselsangst er et rimelig særnorsk fenomen. Og de i andre land som ønsker et annet alternativ må enten betale fra egen lomme, eller ta til takke med det offentlige tilbudet.

Ser fra et av svarene at du tydeligvis bor utenfor Norge, så da finnes det kanskje private tilbud du kan benytte deg av, om økonomien tillater det?

Det er svært vanlig å ta keisersnitt i England. Jeg regner med dette handler om fødselsangst og ikke medisinske komplikasjoner, siden det ligger på 22 % eller mer (så vidt jeg vet).

Forøvrig har vi dessverre ikke råd til privat sykehus. Men nå ønsker jeg hverken keisersnitt eller spesialbehandling under fødselen, jeg ønsker bare samtaler i forkant.