Jeg blir ikke hørt ang. fødselsangst

[Glimtipper]

Jeg skjønte at det var ptsd-en din du fryktet at skulle skape trøbbel. Det var derfor jeg luftet ideen om å få en erklæring fra psykologen eller fastlegen i Norge, i tilfelle du trengte dokumentasjon på at det var noe mer enn at du var en litt "hysterisk og engstlig mor". Jeg husker at du har skrevet om dette før (blant annet dine opplevelser under første fødsel), og det gjorde inntrykk på meg.

Ja, det er vel lite du ikke får med deg

Jeg skal høre med den private psykologen jeg hadde om han kan skrive en kort erklæring.

[Gjest Liza i London]

Jeg tror du skal være uhyre heldig om du får den hjelpen du trenger innenfor NHS (kommer mye an på den lokale Trusten, men også post code)

En mulighet, har du vurdert hjemmefødsel?

Det koster jo litt ( usikker på prisen), men mye mindre enn om du skulle "go private". Om dette er et alternativ, så vil du jo bli ganske så godt kjent med jordmor på forhånd.

fastlegen er vel uansett beste stedet å starte. Er det et godt legesenter har de investert i gode medarbeidere eller henvisningsmuligheter innenfor NHS.

Støtter forøvrig froskens (?) forslag om uttalelse fra norske behandlere.

Bor du SW?

[Glimtipper]

Jeg tror du skal være uhyre heldig om du får den hjelpen du trenger innenfor NHS (kommer mye an på den lokale Trusten, men også post code)

En mulighet, har du vurdert hjemmefødsel?

Det koster jo litt ( usikker på prisen), men mye mindre enn om du skulle "go private". Om dette er et alternativ, så vil du jo bli ganske så godt kjent med jordmor på forhånd.

fastlegen er vel uansett beste stedet å starte. Er det et godt legesenter har de investert i gode medarbeidere eller henvisningsmuligheter innenfor NHS.

Støtter forøvrig froskens (?) forslag om uttalelse fra norske behandlere.

Bor du SW?

Takk for svar

Jeg bor SW, ja. Legekontoret består av mange flinke leger og vi tilhører et offentlig sykehus vi, så langt, er svært fornøyde med.

Du tror altså samtaler med jordmor uten kvalifikasjoner i forhold til PTSD er det eneste jeg kan forvente meg?

[Gjest Liza i London]

Takk for svar

Jeg bor SW, ja. Legekontoret består av mange flinke leger og vi tilhører et offentlig sykehus vi, så langt, er svært fornøyde med.

Du tror altså samtaler med jordmor uten kvalifikasjoner i forhold til PTSD er det eneste jeg kan forvente meg?

nei, du vil kanskje kunne få henvisning til opptil 8 timers counselling - avhengig igjen av hvordan trusten disponerer pengene sine. Noen legesentre har også psykoterapeuter tilknyttet praksisen ( om ikke geografisk, så økonomisk slik at det er gratis) men psykolog/psykiater kvalifiserer du nok ikke for.

( Men her er psychotherapist/counsellor bedre enn klinisk psykolog(

[Glimtipper]

nei, du vil kanskje kunne få henvisning til opptil 8 timers counselling - avhengig igjen av hvordan trusten disponerer pengene sine. Noen legesentre har også psykoterapeuter tilknyttet praksisen ( om ikke geografisk, så økonomisk slik at det er gratis) men psykolog/psykiater kvalifiserer du nok ikke for.

( Men her er psychotherapist/counsellor bedre enn klinisk psykolog(

Åh, slik sett.

Jeg har ikke ønske om eller behov for utvidet terapi, jeg trenger kun hjelp til å planlegge fødselen slik at jeg holder meg i nå-tiden og ikke i fortiden - enkelt sagt

Jeg skal snakke med fastlegen og se hva vi finner ut.

Hvis ikke er privat en mulighet, siden det ikke er snakk om langvarig behandling av noe slag. Så vidt jeg ser koster det mellom 90 og 200 pund per time.

[Gjest Niccola]

Vil bare si at jeg kjenner meg igjen. Jeg hadde en jævlig førstefødsel med en jævlig jordmor, og hadde ikke spesielt lyst til å føde igjen.

Nå bor ikke du i Norge såvidt jeg har fått med meg, men jeg fikk altså samme beskjeden her - at andre fødsel er heeelt annerledes.

Eller som ei jordmor avviste meg med da jeg ringte føden fordi vannet gikk - "Andregangsfødende!? Høh, da sklir jo bare ungen ut, da!"

Har ikke lest rådene du har fått under her, regner med at noen kloke damer har svart deg. For min egen del jobbet jeg med å godta at jeg måtte våge å slippe kontrollen en liten stund, og stole på at kroppen vet hva den skal gjøre.

Og, tro det eller ei, ungen "bare sklei ut" akkurat slik den frekke jordmora sa..... Jeg var så lykkelig overdette at jeg svevde rundt på en rus i fler uker etterpå. ;-)

[puppola]

Jeg fikk beskjed av min fastlege om å skrive ned et fødselsbrev som skulle leveres på sykehuset om hvordan jeg ville ha det. Når jeg gjorde det ble jeg roligere og sikrere på at fødselen ville bli slik jeg ønsket det. Dette hjalp meg under svangerskapet og fikk meg til å ikke bare grue meg til fødsel. Jeg ville snakket med lege og ikke bare jordmor; de er ofte så restriktive ifht å gjøre fødselen smertefrie= min erfaring med jordmødre og jeg har hatt tre fødsler!

[Glimtipper]

Jeg fikk beskjed av min fastlege om å skrive ned et fødselsbrev som skulle leveres på sykehuset om hvordan jeg ville ha det. Når jeg gjorde det ble jeg roligere og sikrere på at fødselen ville bli slik jeg ønsket det. Dette hjalp meg under svangerskapet og fikk meg til å ikke bare grue meg til fødsel. Jeg ville snakket med lege og ikke bare jordmor; de er ofte så restriktive ifht å gjøre fødselen smertefrie= min erfaring med jordmødre og jeg har hatt tre fødsler!

Takk for svaret ditt

Nå er jeg hverken redd for komplikasjoner eller smerter. Selv om dette er høyst reelle frykter for den det gjelder er nok frykten min svært godt fundamentert i virkeligheten: Jeg er redd for mange søvnløse netter mens jeg har "maserier", dissosiasjon under fødselen, ikke klare alt som følger med en fødsel (undersøkelser, kommunikasjon, sove på samme rom som andre) og å ikke føle noe for barnet fordi fødselen ble så traumatisk (selv om den er "helt normal" etter andres standarer).

Men jeg skal kontakte fastlegen og se hva de sier Jeg har jo god tid ennå til å finne en løsning.

[Glimtipper]

Vil bare si at jeg kjenner meg igjen. Jeg hadde en jævlig førstefødsel med en jævlig jordmor, og hadde ikke spesielt lyst til å føde igjen.

Nå bor ikke du i Norge såvidt jeg har fått med meg, men jeg fikk altså samme beskjeden her - at andre fødsel er heeelt annerledes.

Eller som ei jordmor avviste meg med da jeg ringte føden fordi vannet gikk - "Andregangsfødende!? Høh, da sklir jo bare ungen ut, da!"

Har ikke lest rådene du har fått under her, regner med at noen kloke damer har svart deg. For min egen del jobbet jeg med å godta at jeg måtte våge å slippe kontrollen en liten stund, og stole på at kroppen vet hva den skal gjøre.

Og, tro det eller ei, ungen "bare sklei ut" akkurat slik den frekke jordmora sa..... Jeg var så lykkelig overdette at jeg svevde rundt på en rus i fler uker etterpå. ;-)

Takk for oppmuntrende historie

[frosken]

Jeg tror du skal være uhyre heldig om du får den hjelpen du trenger innenfor NHS (kommer mye an på den lokale Trusten, men også post code)

En mulighet, har du vurdert hjemmefødsel?

Det koster jo litt ( usikker på prisen), men mye mindre enn om du skulle "go private". Om dette er et alternativ, så vil du jo bli ganske så godt kjent med jordmor på forhånd.

fastlegen er vel uansett beste stedet å starte. Er det et godt legesenter har de investert i gode medarbeidere eller henvisningsmuligheter innenfor NHS.

Støtter forøvrig froskens (?) forslag om uttalelse fra norske behandlere.

Bor du SW?

Så raskt du kom når vi trengte deg:-)

[Gjest Liza i London]

Så raskt du kom når vi trengte deg:-)

Har ofte DOL åpent i eget vindu..fin måte å holde blodtrykket oppe på! Og karakterstyrkende å la være å svare når fristelsen er stor

[Lillemus]

Jeg fikk beskjed av min fastlege om å skrive ned et fødselsbrev som skulle leveres på sykehuset om hvordan jeg ville ha det. Når jeg gjorde det ble jeg roligere og sikrere på at fødselen ville bli slik jeg ønsket det. Dette hjalp meg under svangerskapet og fikk meg til å ikke bare grue meg til fødsel. Jeg ville snakket med lege og ikke bare jordmor; de er ofte så restriktive ifht å gjøre fødselen smertefrie= min erfaring med jordmødre og jeg har hatt tre fødsler!

''Jeg ville snakket med lege og ikke bare jordmor; de er ofte så restriktive ifht å gjøre fødselen smertefrie= min erfaring med jordmødre og jeg har hatt tre fødsler!''

Min erfaring fra to fødsler er at jordmødrene nærmest ble himmelfalne da jeg sa at jeg _ikke_ ville ha epidural eller noe annet med mindre det ble nødvendig av medisinske årsaker. De presset mer eller mindre på for å gå meg både epidural og saltvannspapler og hva det nå var.

[PieLill]

Takk for svaret ditt

Nå er jeg hverken redd for komplikasjoner eller smerter. Selv om dette er høyst reelle frykter for den det gjelder er nok frykten min svært godt fundamentert i virkeligheten: Jeg er redd for mange søvnløse netter mens jeg har "maserier", dissosiasjon under fødselen, ikke klare alt som følger med en fødsel (undersøkelser, kommunikasjon, sove på samme rom som andre) og å ikke føle noe for barnet fordi fødselen ble så traumatisk (selv om den er "helt normal" etter andres standarer).

Men jeg skal kontakte fastlegen og se hva de sier Jeg har jo god tid ennå til å finne en løsning.

Gikk første fødselen svært treigt eller stoppet opp?

I så fall kan det være nyttig at du skaffer og får oversatt journalen fra denne fødselen. Da kan jordmor være forberedt og sørge for at de samme problemene ikke oppstår igjen.

Mange som har hatt en førstefødsel som har trukket over døgn, får en utmerket og passe rask neste fødsel pga en dyktig og vel forberedt jordmor.

mvh

[cizz]

Vil bare si at jeg kjenner meg igjen. Jeg hadde en jævlig førstefødsel med en jævlig jordmor, og hadde ikke spesielt lyst til å føde igjen.

Nå bor ikke du i Norge såvidt jeg har fått med meg, men jeg fikk altså samme beskjeden her - at andre fødsel er heeelt annerledes.

Eller som ei jordmor avviste meg med da jeg ringte føden fordi vannet gikk - "Andregangsfødende!? Høh, da sklir jo bare ungen ut, da!"

Har ikke lest rådene du har fått under her, regner med at noen kloke damer har svart deg. For min egen del jobbet jeg med å godta at jeg måtte våge å slippe kontrollen en liten stund, og stole på at kroppen vet hva den skal gjøre.

Og, tro det eller ei, ungen "bare sklei ut" akkurat slik den frekke jordmora sa..... Jeg var så lykkelig overdette at jeg svevde rundt på en rus i fler uker etterpå. ;-)

Jeg hadde også en veldig rask og fin fødsel med nr to, og gynekologen jeg gikk til kontroll hos sa at fødsel nr to alltid er lettere (generelt sett). Uansett hvor mange barn jeg kom til å få, sa han, så er nr to enklest!

Vi hadde pakket til en natt på føden sånn som sist vi, med matpakker og aviser og varme sokker osv, men var vel inne på sykehuset i ca 40 minutter før ungen var ute......

Jeg har aldri hatt fødselsangst, men syns selvsagt at det må bli tatt på alvor! Den blir vel heller verre enn bedre hvis man bare blir "avfeid" hvertfall.

[Gjest Niccola]

Jeg hadde også en veldig rask og fin fødsel med nr to, og gynekologen jeg gikk til kontroll hos sa at fødsel nr to alltid er lettere (generelt sett). Uansett hvor mange barn jeg kom til å få, sa han, så er nr to enklest!

Vi hadde pakket til en natt på føden sånn som sist vi, med matpakker og aviser og varme sokker osv, men var vel inne på sykehuset i ca 40 minutter før ungen var ute......

Jeg har aldri hatt fødselsangst, men syns selvsagt at det må bli tatt på alvor! Den blir vel heller verre enn bedre hvis man bare blir "avfeid" hvertfall.

"Vi hadde pakket til en natt på føden sånn som sist vi, med matpakker og aviser og varme sokker osv, men var vel inne på sykehuset i ca 40 minutter før ungen var ute......"

He he, og jeg hadde brent meg en hel CD med fødemusikk! Men mens jordmor var ute for å finne en CD-spiller fikk jeg pressrier, og plopp så var hun ute ;-) Tok 40 min her og.

[Speak]

Ja, det er virkelig et problem for meg. Jeg er vanligvis ganske avmålt og avslappet, men bare jeg leser om noen som har født begynner jeg neste å gråte.

Jeg tar en time hos legen min først og ber om hjelp. Kanskje hun kan henvise meg videre.

Så bra at du tar tak i dette. Lykke til:-)

[mumitrollet]

Jeg hadde fødselsangst pga en førstefødsel fra h... Til forskjell fra deg var jeg helt klar på at keisersnitt tvar eneste løsning for meg (jeg ble veldig ødelagt selv første gang).

Mitt råd: Dropp jordmødre og snakk med fastlegen din. han henviser deg videre til fødeavd. Der kan du f.eks. snakke med leger/overleger (= de som bestemmer når det kommer til stykket) og mange sykehus har spesialutdannet personell som jobber med fødselsangst.