Mobbing

[Gjest trist, lei og rasende nå]

Enig med deg, det er ikke så lett at man bare legger all skylden på foreldrene.

At noen mobber og erter kan ha forskjellige årsaker, det er ikke sikkert foreldrene er klar over det en gang.

Derfor kan du gjøre dem oppmerksom på dette, uten å anklage dem , og så kan du se hva de gjør, da er de ansvarlige for ta det på alvor.

Foreldrene har hovedansvar for å lære barna sine god oppførsel og empati. Skjønner at det er flere faktorer som spiller inn men hovedansvar for barna må ligge hos foreldrene, evt. barnevern. Skolen skal selvsagt også gjøre sitt. Når man ser hvor stor forskjell det er på unger i oppførsel så kan man heller ikke bare legge skylda på skolen.

[Gjest trist, lei og rasende nå]

Takk for gode råd og støtte! Ser at vi er nødt til å ta tak i dette her, koste hva det koste vil. Men først må jeg få vekk den fryktelige irritasjonen jeg nå føler for de som mobber og "dårlige" foreldre.

[også en mor]

Jeg forstår inderlig godt at du er sint og frustrert.

Men du gjør en stor urett ved å dømme disse foreldrene og barna deres nord og ned. Dessuten gjør du både deg selv og ikke minst gutten din en bjørnetjeneste. Legger du dem for hat, vil det på en eller annen måte skinne gjennom. Det vil skape masse motvilje mot deg og kanskje også barnet. Dessuten vil det svekke din troverdighet.

Disse ungene som mobber er ikke ferdig oppdratt. De er i en pågående prosess. Alle foreldre opplever fra tid til annet at barna deres gjør ting som strider mot absolutt alt man har forsøkt å innprente dem. Sannsynligvis skjønner ikke disse ungene helt hva de holder på med.

Om man i en klasse der det foregår grov mobbing viser en film om en som blir mobbet, vil sannsynligvis alle ta sterk avstand fra mobbingen de ser i filmen. De verste mobberne kan være de som reagerer sterkest og synes dette er fryktelig. Men de ser ingen paralell inn i sin egen hverdag.

Jeg sier ikke dette for å forsvare, eller bortforklare. Men skal du kunne gripe fatt i uvesenet, er du ille tvunget til å se det i et slikt perspektiv.

I et mobbesystem vil det ofte finnes en eller annen kongstanke som rettferdiggjør mobbingen. En eller annen absurditet som får en til å tro at akkurate denne personen fortjener dette og/eller at det ikke er så farlig for akkurat ham/henne.(Torturvarianten av dette kalles visst dehumanisering.)

En annen ting som også stort sett alltid er til stedet i en "mobbesynergi" er passiv godkjennelse fra en vesentlig del av ikke-mobberne. Om mobbing brøt med klassens sosiale kodeks, ville den opphøre. (Dette gjelder ikke om det er en eller noen få som alle er redde for. Heller ikke om mobbingen pågår utenfor klassens sosiale ramme.)

Så sint som du er nå, synes jeg absolutt ikke du skal kontakte noen av foreldrene til mobberne. Kontakt heller klassestyrer eller sosiallærer. Be om et møte. Samarbeid om en aktiv slagplan for å få slutt på uvvesenet. Det handler om både enkeltelever, dynamikk i små grupper og på klassenivå.

Om klassemiljøet har "mobbeakspeterende trekk", må man jobbe med hele klassen og alle foreldrene. Det kan også være en idé å tenke gjennom maktstrukturene i klassen.

Overfor barna er det viktig at den/de som mobbes ikke ynkeliggjøres. H*n må ikke bli et hjelpetrengende offer, men en likeverdig som fortjener samme respekt og vern som andre. Man får heller bruke de sterke adjektivene for å beskrive hva man synes om mobbing.

Avhengig av hvor og hvordan mobbingen foregår, kan det hende dere er mere tjent med at lærer er spydspissen i denne saken i stedet for du.

Håper du finner en god løsning.

mvh

Fantastisk fint svar. Du høres helt proff ut. Signerer ønsket om at det skulle vært flere som deg i RL (les: skoelverket)

Ha en flott dag!