Oppdatering, dette er trist

[Gjest Pyttan]

Nå har legene talt. Det kan gå alt fra en time til lenger tid før to åringen forlater oss.

Jeg sender ingen flere sms nå før i morgen. Og da frykter jeg at jeg må skrive den tøffeste sms'n jeg noen gang har gjort.

Hva skal jeg skrive? Forslag mottas med takk.

Beklager at jeg poster dette her, men enda er det ikke et barn for lite, så det forumet er ikke riktig.

[frosken]

Ja, dette er virkelig trist. Et så lite barn og en så kort levetid.

Jeg tror ikke det er viktig hva du skriver i sms'en i morgen, så lenge du skriver noe som er direkte og nærværende. Gi uttrykk for hvor sterkt du også berøres, og at du er tilgjengelig for foreldrene om det er noe du kan bidra med.

Merker at jeg også blir litt fattig på ord i forhold til deg, enda jeg verken kjenner deg eller barnet. Håper imidlertid du får en ok natt.

[Gjest togli]

Skriv det du føler for å skrive...Jeg tror ikke det er så viktig å skrive de "riktige" ordene, men vise at du sørger med dem...

*klem*

[PieLill]

Slikt er så vondt.

Skriv noe som kommer fra hjertet, men sensurer med hjernen.

Man ønsker å skrive noe som kan lege, eller i det minste lindre. Men alt som nytter er å vise at man føler og lider med.

Unngå alle klisjeer. Prøv ikke å forklare. Definer heller ikke andres følelser.

mvh

[Gjest Niccola]

Å nei, så trist.. :-(((

Tror ikke det finnes noen "riktige" ord i en slik situasjon, ingenting kan "hjelpe".. tror jeg.

Det viktigste er sikkert å gi sin dypeste medfølelse og fortelle at en er der for dem.

Får helt klump i magen jeg. :-(

[morsan]

Så ufattelig trist.

[Axcia]

Ufattelig trist. Jeg ville ha skrevet noe rett fra hjertet, dog ikke usensurert.

:-(((

[Mary Poppins]

Jeg får helt vondt inni meg så trist som dette er:-(

Jeg har desverre ingen råd til hva du kan skrive, aner ikke hva jeg ville skrevet/sagt selv i en sånn situasjon

[cecily]

Jeg kjenner at dette orker jeg ikke en gang å sette meg inn i, så ufattelig grusomt er denne situasjonen.

Jeg tror ikke noe du sier når det skjer vil hjelpe på sorgen, så si det du tenker og bare vær der.

[ariadne]

Så grusomt! Mine tanker er med dere.

[Gjest Elextra]

Kjenner ikke forhistorien, men dette var utrolig trist :/

[Lillemus]

*Mange klemmer i sorgen*

[Gjest Pyttan]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

[Maximia]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

Det var vakkert skrevet. Jeg synes du kan skrive det.

Jeg har fulgt med på oppdateringen om den lille gutten. Det er bare så grusomt at noen skal oppleve å miste barnet sitt.

[Gjest Pyttan]

Det var vakkert skrevet. Jeg synes du kan skrive det.

Jeg har fulgt med på oppdateringen om den lille gutten. Det er bare så grusomt at noen skal oppleve å miste barnet sitt.

Takk Maxima. Da har jeg ordene fra mitt hjerte klare og avslutter hele sms med klem fra "pyttan".

[Gjest honnicorn]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

Hei. Jeg har ikke lest om dette før, men forstår det slik at du kjenner noen som er i denne fortvilte situasjonen?

Jeg ville, hvis det var min unge det gjaldt, satt veldig pris på at du enten ringte meg, eller kom til meg. Jeg vet ikke om jeg kanskje hadde synes at det ble litt upersonlig å skrive sms?

Greit nok at tiden forandrer seg, at sms og e-post er en grei ting. men i sånne saker bør en kanskje være litt mer "gammeldags".

Om du møter de ulykkelige, så trenger du ikke si et ord! Du kan bare være der!

Når jeg har truffet folk jeg kjenner som har mistet en nær familiemedlem, så har det faktisk skjedd at jeg bare tar dem i hånda. Klarer sjelden å si så mye. En gang endte det med at vi stod der begge to og gråt, på Rimi. Men vedkommende fikk i allefall kjenne det på kroppen at jeg ikke unngikk henne......

For det kan lett skje ved dødsfall. En vet ikke hva en skal si....

[Lillemus]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

Njei... Jeg synes det ble litt for svulstig og innvaderende på en måte. Kan du ikke heller bare ta det litt mer ned på jorda, "Tenker mye på dere i denne vanskelige tiden og er der for dere om dere vil" eller noe sånt?

[Gjest Pyttan]

Hei. Jeg har ikke lest om dette før, men forstår det slik at du kjenner noen som er i denne fortvilte situasjonen?

Jeg ville, hvis det var min unge det gjaldt, satt veldig pris på at du enten ringte meg, eller kom til meg. Jeg vet ikke om jeg kanskje hadde synes at det ble litt upersonlig å skrive sms?

Greit nok at tiden forandrer seg, at sms og e-post er en grei ting. men i sånne saker bør en kanskje være litt mer "gammeldags".

Om du møter de ulykkelige, så trenger du ikke si et ord! Du kan bare være der!

Når jeg har truffet folk jeg kjenner som har mistet en nær familiemedlem, så har det faktisk skjedd at jeg bare tar dem i hånda. Klarer sjelden å si så mye. En gang endte det med at vi stod der begge to og gråt, på Rimi. Men vedkommende fikk i allefall kjenne det på kroppen at jeg ikke unngikk henne......

For det kan lett skje ved dødsfall. En vet ikke hva en skal si....

Barnets foreldre står meg nær og har sagt de ikke orker prate med meg uten å bryte sammen. De har bedt om kontakt på sms. Jeg har vært å besøkt den lille og holdt rundt mor og far og tørket tårer.

Den dagen jeg var der lå den lille i respirator. Jeg tok den lille hånden i min og sendte en bønn.

Mor og far fikk gråte på min skulder, men sa de ikke orket å bryte sammen en gang til.

Defor sms.

[mariaflyfly]

Så trist. For en forferdelig situasjon å være i!

[olivia13]

Takk Maxima. Da har jeg ordene fra mitt hjerte klare og avslutter hele sms med klem fra "pyttan".

Føler med deg, Pyttan! Syns det er en fin & verdig sms, og du er tydeligvis til stede for foreldrene.

Min personlige erfaring med små barns død begrenser seg til et medlem av barselgruppa som mista datteren i krybbedød. Jeg møtte henne på "gata" rett etterpå & begynte å gråte holdt rundt henne (etter hennes initiativ).

Snakket med moren i ettertid - følte meg dum, men hun sa: " det er bedre at folk gjør "dumme ting", "sier noe feil" osv enn at de krysser gata og later som om de ikke ser oss.

Lykke til til den lille, deg og alle som står h*n nær!

De beste ønsker fra