Oppdatering, dette er trist

[Gjest Shira :o)]

Så ufattelig trist. *klem*

[Spirello]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

Ville ikke skrevet det, ville gjort det verre for meg som foreldre å få en sånn sms. Ville heller ha en mld der det sto: tenker masse på dere, vit at jeg er her, glad i dere - stor klem. Eller noe sånt.. Tror neppe jeg ville brukt tid på å lese meldinger. kanskje det er best å vente å gi dem den siste tiden alene? jeg vet ikke..

Ufatterlig trist er det i hvert fall, og skjønner du synes det er vanskelig å forholde deg til, og gjerne vil støtte dem, men kanskje det er best å trekke seg litt unna nå, og heller ringe senere?

[Tvillingmamma]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

Jeg hadde ikke klart å ta til meg en slik sms. Skriv heller noe om at dette er så trist og at du og dine er veldig lei dere. Og for å gjøre noe for de, dagen etter eller noe, at barnet er borte, lever en stor gryte med mat f.eks. til de. For de har helt garantert ikke energi eller lyst til å lage noe å spise. Helt sikkert ikke lyst på mat heller, men man trenger jo energien, selv om det føles som om man aldri kommer til å kunne bli glad igjen....

Hilsen meg som satt med barnet mitt i armene i 4 timer og ventet på at det skulle dø...

[Gjest Ulvinnen]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

Har du sendt SMS-en? Jeg hadde ikke likt å få den. Innholdet passer bedre som et dikt du kan ha i en diktsamling en gang, eller noe du kan lese i kirken i begravelsen.

Du kan heller skrive noe sånt som: "Så fryktelig trist, føler med dere. Si i fra hvis det er noe praktisk jeg kan hjelpe dere med, som..." og så legger du til noe du vet de trenger å få gjort, som å bytte til vinterdekk e.l.

[Tvillingmamma]

Har du sendt SMS-en? Jeg hadde ikke likt å få den. Innholdet passer bedre som et dikt du kan ha i en diktsamling en gang, eller noe du kan lese i kirken i begravelsen.

Du kan heller skrive noe sånt som: "Så fryktelig trist, føler med dere. Si i fra hvis det er noe praktisk jeg kan hjelpe dere med, som..." og så legger du til noe du vet de trenger å få gjort, som å bytte til vinterdekk e.l.

Det er bare at man i en slik situasjon ikke orker å si fra når man trenger hjelp til noe... Det er mye bedre at noen kommer og bare gjør tingen. Det høres så fint ut når noen sier slik, bare si fra hvis jeg skal hjelpe med noe, men i en slik situasjon orker man ikke, og ofte passer det da heller ikke hvis man en gang spør....

Det høres flott ut, men fungerer ikke i praksis, mener vi som har hatt mange tunge runder gjennom årenes løp...

[Gjest Ulvinnen]

Det er bare at man i en slik situasjon ikke orker å si fra når man trenger hjelp til noe... Det er mye bedre at noen kommer og bare gjør tingen. Det høres så fint ut når noen sier slik, bare si fra hvis jeg skal hjelpe med noe, men i en slik situasjon orker man ikke, og ofte passer det da heller ikke hvis man en gang spør....

Det høres flott ut, men fungerer ikke i praksis, mener vi som har hatt mange tunge runder gjennom årenes løp...

Det var derfor jeg foreslo at det skulle stå et konkret forslag til noe hun kunne hjelpe med.

Da faren min fikk hjerteinfarkt, spurte naboen om han skulle måke veien for moren min. Noe hun taknemlig tok i mot. Det betydde uendelig mye mer for henne enn hva et svulstig dikt ville gjort.

[Axcia]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

Nei, hjelpe meg. Jeg hadde virkelig spekulert på hva du mente med et sånt dikt. Det enkle er ofte det beste. Diktet ditt var too much.

[KaVa]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

Det kommer helt an på hvordan mottaker er. Jeg ville ikke likt å fått den SMSen, da jeg var i den situasjonen for litt over et halvt år siden. For meg holdt det lenge med en "Tenker på dere" eller "Vi er så triste over det som skjer, og er her for dere"

Årsaken er enkel: Ingen kan sette seg inn i hvordan det er å være i den umulige situasjonen det er å miste et barn, dermed blir følerier (for meg) påtatt og unødvendig. Du trenger ikke å beskrive hvordan du tror mamman og pappan har det - gi heller støtte i kraft av å være en venn.

Men dette er hvordan JEG tenker. Dersom du kjenner mamman og pappan godt nok, og tror meldingen vil falle i god jord, er det selvfølgelig bare å sende den.

[Gjest Etbarnforlite]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

Jeg har mistet et barn.

En slik SMS hadde kun fått meg til å spekulere på hva i all verden du mente, det er altfor svulstig og abstrakt og noe slikt hadde ikke jeg greid å ta inn i den situasjonen.

Som KaVa og Tvillingmamma sier: Vær enkel og konkret. Det holder lenge med et "dette er forferdelig trist, jeg tenker på dere" og så gjerne gjøre noe helt konkret for dem.

[Gjest togli]

Det var derfor jeg foreslo at det skulle stå et konkret forslag til noe hun kunne hjelpe med.

Da faren min fikk hjerteinfarkt, spurte naboen om han skulle måke veien for moren min. Noe hun taknemlig tok i mot. Det betydde uendelig mye mer for henne enn hva et svulstig dikt ville gjort.

''Da faren min fikk hjerteinfarkt, spurte naboen om han skulle måke veien for moren min. Noe hun taknemlig tok i mot. Det betydde uendelig mye mer for henne enn hva et svulstig dikt ville gjort.''

Nå ble jeg av en eller annen grunn litt rørt her.... Jeg kan godt forstå at slike ting varmer mye mer enn alt annet. Man glemmer ikke en slik form for omtanke :-)

[KaVa]

Veldig, veldig trist å høre.

Er det noe praktisk du kan gjøre for dem, i denne vanskelige perioden? Har den lille søsken som trenger litt ekstra oppmerksomhet? Er det en oppkjørsel som trenger snømåking, søppelbøtter som må settes ut, hund som må luftes el. lignende? Tilby å gjøre det du kan, har ork til.

Og bare vær der for dem.

[KaVa]

''Da faren min fikk hjerteinfarkt, spurte naboen om han skulle måke veien for moren min. Noe hun taknemlig tok i mot. Det betydde uendelig mye mer for henne enn hva et svulstig dikt ville gjort.''

Nå ble jeg av en eller annen grunn litt rørt her.... Jeg kan godt forstå at slike ting varmer mye mer enn alt annet. Man glemmer ikke en slik form for omtanke :-)

Slik konkret og direkte hjelp er langt bedre enn dikt, det kan jeg krive under på. Da vesla var syk, var alltid oppkjørselen måket, søppelboksene satt ut til rett tid, innimellom kom en nabo med varme, nystekte kanelsnurrer eller brød, eller en annen nabo tok med seg gutta i bassenget - kjempegod hjelp!

Da vesla døde, ville jeg ikke ha dikt (eller bibelsitater), og ga beskjed om dette. Et dikt kan aldri beskrive hva vesla betydde for oss, for en fantastisk liten prinsesse hun var. Vi ville mye heller ha minner - så vi bad folk heller å komme med de minnene de måtte ha om henne - det betydde LANGT mer.

[Gjest togli]

Slik konkret og direkte hjelp er langt bedre enn dikt, det kan jeg krive under på. Da vesla var syk, var alltid oppkjørselen måket, søppelboksene satt ut til rett tid, innimellom kom en nabo med varme, nystekte kanelsnurrer eller brød, eller en annen nabo tok med seg gutta i bassenget - kjempegod hjelp!

Da vesla døde, ville jeg ikke ha dikt (eller bibelsitater), og ga beskjed om dette. Et dikt kan aldri beskrive hva vesla betydde for oss, for en fantastisk liten prinsesse hun var. Vi ville mye heller ha minner - så vi bad folk heller å komme med de minnene de måtte ha om henne - det betydde LANGT mer.

Det kan jeg godt forstå selv om jeg heldigvis ikke har vært i tilsvarende situasjon selv.. Veldig greit å høre dette fra de som selv har erfaring, så vet man hva man bør gjøre om man opplever å måtte ta stilling til slikt selv en gang...

[Tvillingmamma]

Slik konkret og direkte hjelp er langt bedre enn dikt, det kan jeg krive under på. Da vesla var syk, var alltid oppkjørselen måket, søppelboksene satt ut til rett tid, innimellom kom en nabo med varme, nystekte kanelsnurrer eller brød, eller en annen nabo tok med seg gutta i bassenget - kjempegod hjelp!

Da vesla døde, ville jeg ikke ha dikt (eller bibelsitater), og ga beskjed om dette. Et dikt kan aldri beskrive hva vesla betydde for oss, for en fantastisk liten prinsesse hun var. Vi ville mye heller ha minner - så vi bad folk heller å komme med de minnene de måtte ha om henne - det betydde LANGT mer.

Nettopp slik hjelp er det beste!!

Vi hadde ikke noe slik hjelp og husker godt at mannen min helt nummen sto på kjøkkenet og prøvde å snekre sammen noen måltider.... uten at vi hadde lyst på mat i det hele tatt.

[Gjest Pyttan]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

Jeg har ikke sendt sms. Takker for alle svar her.

[Gjest Elextra]

Jeg har ikke sendt sms. Takker for alle svar her.

Det var godt. Leste utkastet ditt først nå, og enig med de som synes det var både uklart og svulstig :/.

[jubalong70]

Føler slik med dere

[Gjest Elextra]

Husker ikke hele historien eller deres rolle i det hele, men utrolig trist uansett :/

[morsan]

Det var derfor jeg foreslo at det skulle stå et konkret forslag til noe hun kunne hjelpe med.

Da faren min fikk hjerteinfarkt, spurte naboen om han skulle måke veien for moren min. Noe hun taknemlig tok i mot. Det betydde uendelig mye mer for henne enn hva et svulstig dikt ville gjort.

''Da faren min fikk hjerteinfarkt, spurte naboen om han skulle måke veien for moren min. ''

Det er flott med slik omtanke. Naboen til foreldrene mine tok ofte og sveipet over deres innkjørsel også med snøfreseren sin etter at faren min fikk kreft. Utrolig snilt.

[morsan]

Jeg har ikke sendt sms. Takker for alle svar her.

jeg synes det er helt ok å sende sms, men som andre har sagt: Skriv det enkelt "tenker på dere" el lign. Men sms kan være en fin måte å si fra at man vet og at man tenker på vedkommende. Telefoner er også fint, men kan virke mye mer innvaderende og tidkrevende for den sørgende rett etter dødsfallet.