Oppdatering, dette er trist

[også en mor]

Jeg hadde ikke klart å ta til meg en slik sms. Skriv heller noe om at dette er så trist og at du og dine er veldig lei dere. Og for å gjøre noe for de, dagen etter eller noe, at barnet er borte, lever en stor gryte med mat f.eks. til de. For de har helt garantert ikke energi eller lyst til å lage noe å spise. Helt sikkert ikke lyst på mat heller, men man trenger jo energien, selv om det føles som om man aldri kommer til å kunne bli glad igjen....

Hilsen meg som satt med barnet mitt i armene i 4 timer og ventet på at det skulle dø...

Nå ble jeg virkelig lei meg på dine (deres) vegne. Innlegget ditt rørte meg sånn at tårene triller her...

Ord blir bare så ufattelig tomme... så er helt enig med de som har skrevet at det enkle ofte er det beste, OG praktisk hjelp.

Gode tanker fra meg.

[brulla]

Tiden på sykehus....

Den lille hånden i din. Tårene av smerte og fortvilelse som ingen ser.

Håpet som gir deg styrke.

De uvante lydene, alle som kommer og går

Aldri har du vært så alene og aldri har du hatt så mange rundt deg.

Og alt du har igjen er minner om den lille, og den uendelige sorgen.

Men vit. Du er ikke alene.

Nei, det synes jeg ikke du kan.

Jeg sitter med en ekkel følelse i magen når jeg leser innlegget ditt. Vet ikke helt hvorfor....

[Tvillingmamma]

Nå ble jeg virkelig lei meg på dine (deres) vegne. Innlegget ditt rørte meg sånn at tårene triller her...

Ord blir bare så ufattelig tomme... så er helt enig med de som har skrevet at det enkle ofte er det beste, OG praktisk hjelp.

Gode tanker fra meg.

takk er 11 år siden nå, men tankene er der hele tiden og hun blir ikke glemt, vår førstefødte.

[Gjest Niccola]

Jeg hadde ikke klart å ta til meg en slik sms. Skriv heller noe om at dette er så trist og at du og dine er veldig lei dere. Og for å gjøre noe for de, dagen etter eller noe, at barnet er borte, lever en stor gryte med mat f.eks. til de. For de har helt garantert ikke energi eller lyst til å lage noe å spise. Helt sikkert ikke lyst på mat heller, men man trenger jo energien, selv om det føles som om man aldri kommer til å kunne bli glad igjen....

Hilsen meg som satt med barnet mitt i armene i 4 timer og ventet på at det skulle dø...

*øynene fulle av tårer* :-((