Hvordan håndtere denne situasjonen?

[Liliaceae]

Far irettesetter et barn som ikke hører etter.

Far lemper barnet inn på rommet.

Barnet får beskjed av far om at i dag blir det ingen trening.

Mor er opptatt med å få ut et annet barn som er på besøk, samt tar seg av minsten.

Det ringer på døren. Og der står pappaen til treningsvenninnen. Han skal kjøre barnet til trening som avtalt.

Mor sier til far at han skal åpne døren, men han nekter. Sier at mor skal gjøre det. Mor og barn er usikker på om barnet skal få dra på trening, siden far sa nei.

Far nekter å flytte seg fra PC'en. (er en kommandosentral som roper ut kommandoer)

Mor ønsker at far kommer ned og gjør opp med barnet, slik at barnet vet at alt er ok igjen, og enten må bli hjemme eller får blir med på trening.

Far er utelukkende opptatt av hva pappaen til treningsvenninnen tenker.

Mor lot barnet gå på trening og fikk huden full av far fordi pappaen til treningsvenninnen hørte at mor ropte på far at han skulle komme ned.

Far tenker ikke på barnet og håndtering av situasjonen.

[Gjest høstlyng]

Far burde tenke seg godt om før han setter slike grenser. Må ikke sette grenser som ikke kan gjennomføres, dette vil gjøre barne usikkert. Dere må bli enige om hva som er okey grensesetting for barna og overholde dette. Dette krever at dere begge kommuniserer med hverandre.

[Glimtipper]

Far og mor må bli enige om strategier for eventuell straff og irettesettelse. Disse strategiene må skrives ned og følges.

For eksempel:

1. En advarsel som gies mens man har øyekontakt med barnet/barna.

2. Oppførselen fortsetter og barnet blir sendt på rommet.

3. Barnet fortsetter etter en prat på rommet. Et gode frataes (dataspill, videospill, tv titting).

Dette er kun et eksempel. Det må tilpasses deres egne metoder, barna dere har og alderen deres. Punkt en er muligens det viktigste.

[mariaflyfly]

Far er lat, og mor undergraver fars autoritet.

Synes

[Liliaceae]

Far burde tenke seg godt om før han setter slike grenser. Må ikke sette grenser som ikke kan gjennomføres, dette vil gjøre barne usikkert. Dere må bli enige om hva som er okey grensesetting for barna og overholde dette. Dette krever at dere begge kommuniserer med hverandre.

Helt enig i dette.

En slik situasjon har aldri oppstått før.

Prøvde å kommunisere, men ingen respons. Det var vanskelig å vite rett og slett. Følte på meg at det ville vært feil uansett hva jeg gjorde.

Vanligvis har vi god kommunikasjon rundt grensesetting, men tydeligvis låste alt seg for far i dag.

Jeg synes det verste var hans tanker rundt hva den andre pappaen tenkte. Ofret ikke barnet en tanke.

[Gjest høstlyng]

Helt enig i dette.

En slik situasjon har aldri oppstått før.

Prøvde å kommunisere, men ingen respons. Det var vanskelig å vite rett og slett. Følte på meg at det ville vært feil uansett hva jeg gjorde.

Vanligvis har vi god kommunikasjon rundt grensesetting, men tydeligvis låste alt seg for far i dag.

Jeg synes det verste var hans tanker rundt hva den andre pappaen tenkte. Ofret ikke barnet en tanke.

Kanskje han tenker seg litt om før han setter en slik grense igjen? :-).

[Liliaceae]

Far er lat, og mor undergraver fars autoritet.

Synes

Men hva skulle mor ha gjort her?

Mor fikk beskjed om å åpne døren.

Far nekter å komme ned til barnet.

Skulle mor ha sagt til den andre pappaen at "dessverre X kan ikke bli med på trening i dag", ville det garantert vært feil av mor det også!

Uansett hva mor hadde gjort, ville det blitt feil for far!

[mariaflyfly]

Men hva skulle mor ha gjort her?

Mor fikk beskjed om å åpne døren.

Far nekter å komme ned til barnet.

Skulle mor ha sagt til den andre pappaen at "dessverre X kan ikke bli med på trening i dag", ville det garantert vært feil av mor det også!

Uansett hva mor hadde gjort, ville det blitt feil for far!

''Skulle mor ha sagt til den andre pappaen at "dessverre X kan ikke bli med på trening i dag", ville det garantert vært feil av mor det også!''

Hvorfor det? Det var jo bestemt av den ene foreldreren at ungen ikke skulle få gå på trening. Kunne du ikke bare spurt far en gang til før du gikk og åpna døra: Er det slik at ungen ikke skal på trening i dag?

''Uansett hva mor hadde gjort, ville det blitt feil for far!'' Hvordan kan du vite hvordan far ville reagert dersom ungen ikke hadde fått gå på trening?

[Liliaceae]

Kanskje han tenker seg litt om før han setter en slik grense igjen? :-).

Ja, det falt veldig uheldig ut i dag.

Han og jeg er normalt enige om konsekvenser.

Det som gjorde at situasjonen ble så dum, var at det ringte på døren og far var redd for hva barnet ville komme til å si.

Barnet er ganske dramatisk og hyler og skriker høyt ved følelsesutbrudd, og det var nok dette far tenkte han ville unngå ved å holde seg vekk da det ringte på døren.

Jeg syntes det var feigt av far å "gjemme seg vekk" og la mor "overta" noe han startet. Jeg var ikke involvert, og det ble helt feil.

[Liliaceae]

''Skulle mor ha sagt til den andre pappaen at "dessverre X kan ikke bli med på trening i dag", ville det garantert vært feil av mor det også!''

Hvorfor det? Det var jo bestemt av den ene foreldreren at ungen ikke skulle få gå på trening. Kunne du ikke bare spurt far en gang til før du gikk og åpna døra: Er det slik at ungen ikke skal på trening i dag?

''Uansett hva mor hadde gjort, ville det blitt feil for far!'' Hvordan kan du vite hvordan far ville reagert dersom ungen ikke hadde fått gå på trening?

''Det var jo bestemt av den ene foreldreren at ungen ikke skulle få gå på trening. Kunne du ikke bare spurt far en gang til før du gikk og åpna døra: Er det slik at ungen ikke skal på trening i dag?''

Det var nettopp det jeg gjorde, men han var da helt taus.

''Hvordan kan du vite hvordan far ville reagert dersom ungen ikke hadde fått gå på trening?''

Far er (dessverre) opptatt av hva andre synes og tenker og jeg

kjenner han godt.

Jeg visste at han innerst inne ikke ønsket å nekte barnet treningen.

Han sa etter at barnet hadde dratt at "selvfølgelig skal X på trening".

Så han mente ikke det han sa til barnet, men like fullt forrvirrende og vondt for barnet.

Normalt ville han ha gått ned etter at han hadde fått pustet ut og roet seg ned, men det rakk han ikke i dag. For vips, så ringte det på døren og far var i harnisk ennå.... Og helt handlingslammet.

[puppola]

Ja, det falt veldig uheldig ut i dag.

Han og jeg er normalt enige om konsekvenser.

Det som gjorde at situasjonen ble så dum, var at det ringte på døren og far var redd for hva barnet ville komme til å si.

Barnet er ganske dramatisk og hyler og skriker høyt ved følelsesutbrudd, og det var nok dette far tenkte han ville unngå ved å holde seg vekk da det ringte på døren.

Jeg syntes det var feigt av far å "gjemme seg vekk" og la mor "overta" noe han startet. Jeg var ikke involvert, og det ble helt feil.

Ja å bare holde seg vekk er litt sånn "stikke hodet i sanden" oppførsel...litt barnslig egentlig:)

[Liliaceae]

Far og mor må bli enige om strategier for eventuell straff og irettesettelse. Disse strategiene må skrives ned og følges.

For eksempel:

1. En advarsel som gies mens man har øyekontakt med barnet/barna.

2. Oppførselen fortsetter og barnet blir sendt på rommet.

3. Barnet fortsetter etter en prat på rommet. Et gode frataes (dataspill, videospill, tv titting).

Dette er kun et eksempel. Det må tilpasses deres egne metoder, barna dere har og alderen deres. Punkt en er muligens det viktigste.

Takk for gode råd.

Det er omtrent slik vi gjør det.

Det som gjorde at det tippet over i dag, var at far ikke rakk å roe seg ned før det ringte på døren og en avgjørelse måtte bli tatt.

Far ville normalt ha gått ned til barnet og fortalt hvorfor det ikke kunne trene i dag. Eller fortalt at han ble så sint at han sa noe han ikke mente og at barnet skulle få gå på trening likevel.

Jeg kjenner far godt og vet jo at han ikke egentlig ønsket å nekte barnet å trene. Derfor avgjorde jeg det, da han var så taus og handlingslammet og i harnisk der han satt foran PC..

[mariaflyfly]

''Det var jo bestemt av den ene foreldreren at ungen ikke skulle få gå på trening. Kunne du ikke bare spurt far en gang til før du gikk og åpna døra: Er det slik at ungen ikke skal på trening i dag?''

Det var nettopp det jeg gjorde, men han var da helt taus.

''Hvordan kan du vite hvordan far ville reagert dersom ungen ikke hadde fått gå på trening?''

Far er (dessverre) opptatt av hva andre synes og tenker og jeg

kjenner han godt.

Jeg visste at han innerst inne ikke ønsket å nekte barnet treningen.

Han sa etter at barnet hadde dratt at "selvfølgelig skal X på trening".

Så han mente ikke det han sa til barnet, men like fullt forrvirrende og vondt for barnet.

Normalt ville han ha gått ned etter at han hadde fått pustet ut og roet seg ned, men det rakk han ikke i dag. For vips, så ringte det på døren og far var i harnisk ennå.... Og helt handlingslammet.

''Det var nettopp det jeg gjorde, men han var da helt taus.''

Hvordan kan han være taus dersom du står ved siden av han face to face og stiller et spørsmål? Hvis du bare ropte til han i forbifarten og han satt i en annen etasje, forstår jeg at han ikke svarer. Ikke det at jeg synes det er greit, men de er selvfølgelig lettere å bare la være å svare når han veit at du åpner døra og tar deg av saken.

''Far er (dessverre) opptatt av hva andre synes og tenker og jeg kjenner han godt. Jeg visste at han innerst inne ikke ønsket å nekte barnet treningen.

Han sa etter at barnet hadde dratt at "selvfølgelig skal X på trening". Så han mente ikke det han sa til barnet, men like fullt forrvirrende og vondt for barnet.

Normalt ville han ha gått ned etter at han hadde fått pustet ut og roet seg ned, men det rakk han ikke i dag. For vips, så ringte det på døren og far var i harnisk ennå.... Og helt handlingslammet.''

Dumt at han kom med en trussel som ikke blei overholdt, og leit at han sier ting han ikke mener. Jeg veit ikke hvordan jeg ville håndtert situasjonen, men jeg tror kanskje det var dumt at du åpna døra og ikke lot far rydde opp i det sjøl.

[Liliaceae]

Ja å bare holde seg vekk er litt sånn "stikke hodet i sanden" oppførsel...litt barnslig egentlig:)

Enig. Det er noe av det verste.

Og jeg var jo nødt til å gjøre noe.. Begge kunne jo ikke la være å åpne døren!

[Liliaceae]

''Det var nettopp det jeg gjorde, men han var da helt taus.''

Hvordan kan han være taus dersom du står ved siden av han face to face og stiller et spørsmål? Hvis du bare ropte til han i forbifarten og han satt i en annen etasje, forstår jeg at han ikke svarer. Ikke det at jeg synes det er greit, men de er selvfølgelig lettere å bare la være å svare når han veit at du åpner døra og tar deg av saken.

''Far er (dessverre) opptatt av hva andre synes og tenker og jeg kjenner han godt. Jeg visste at han innerst inne ikke ønsket å nekte barnet treningen.

Han sa etter at barnet hadde dratt at "selvfølgelig skal X på trening". Så han mente ikke det han sa til barnet, men like fullt forrvirrende og vondt for barnet.

Normalt ville han ha gått ned etter at han hadde fått pustet ut og roet seg ned, men det rakk han ikke i dag. For vips, så ringte det på døren og far var i harnisk ennå.... Og helt handlingslammet.''

Dumt at han kom med en trussel som ikke blei overholdt, og leit at han sier ting han ikke mener. Jeg veit ikke hvordan jeg ville håndtert situasjonen, men jeg tror kanskje det var dumt at du åpna døra og ikke lot far rydde opp i det sjøl.

Far ropte til meg som var i 1. etg at jeg skulle åpne døren. Mens jeg ventet og ventet, og håpet at han kom ned. Jeg spurte han om X skulle på trening flere ganger før jeg åpnet døren, men fikk ikke svar.

Han hisset seg mer og mer opp og nærmest kommanderte med div. uttrykk som ikke egner seg på trykk at jeg skulle se å få åpnet døren. Også hysjet han på meg da jeg sa han skulle komme ned.

Han har roet seg ned noen hakk nå, men det var veldig ubehagelig da det stod på. Aldri sett han slik før.

[Glimtipper]

Takk for gode råd.

Det er omtrent slik vi gjør det.

Det som gjorde at det tippet over i dag, var at far ikke rakk å roe seg ned før det ringte på døren og en avgjørelse måtte bli tatt.

Far ville normalt ha gått ned til barnet og fortalt hvorfor det ikke kunne trene i dag. Eller fortalt at han ble så sint at han sa noe han ikke mente og at barnet skulle få gå på trening likevel.

Jeg kjenner far godt og vet jo at han ikke egentlig ønsket å nekte barnet å trene. Derfor avgjorde jeg det, da han var så taus og handlingslammet og i harnisk der han satt foran PC..

Jeg har også en sinnatagg i hus. I tillegg hender det jeg selv sprekker.

Vi er enige om at idealet er at man gir straff rolig og kontrollert. Riktignok kan man bruke streng stemme eller sint ansikt, men målet er å unngå rent raseri i straffeutmålingen så langt det lar seg gjøre.

Siden vi har dette idealet kan vi si til hverandre når vi mister besinnelsen i for stor grad til å gjøre nytte for oss i en konfliktsituasjon med barnet.

[Attekattenoa]

''Det var jo bestemt av den ene foreldreren at ungen ikke skulle få gå på trening. Kunne du ikke bare spurt far en gang til før du gikk og åpna døra: Er det slik at ungen ikke skal på trening i dag?''

Det var nettopp det jeg gjorde, men han var da helt taus.

''Hvordan kan du vite hvordan far ville reagert dersom ungen ikke hadde fått gå på trening?''

Far er (dessverre) opptatt av hva andre synes og tenker og jeg

kjenner han godt.

Jeg visste at han innerst inne ikke ønsket å nekte barnet treningen.

Han sa etter at barnet hadde dratt at "selvfølgelig skal X på trening".

Så han mente ikke det han sa til barnet, men like fullt forrvirrende og vondt for barnet.

Normalt ville han ha gått ned etter at han hadde fått pustet ut og roet seg ned, men det rakk han ikke i dag. For vips, så ringte det på døren og far var i harnisk ennå.... Og helt handlingslammet.

''Han sa etter at barnet hadde dratt at "selvfølgelig skal X på trening". Så han mente ikke det han sa til barnet, men like fullt forrvirrende og vondt for barnet.''

Skjønner ikke helt opplegget dere har i forhold til konsekvens her. Når hverken mor, far eller barn vet om de beskjedene som blir gitt gjelder så er det tydeligvis en stor grad av inkonsekvens ute og går. Hvorfor blir ikke konsekvenser fulgt opp?

[Liliaceae]

Jeg har også en sinnatagg i hus. I tillegg hender det jeg selv sprekker.

Vi er enige om at idealet er at man gir straff rolig og kontrollert. Riktignok kan man bruke streng stemme eller sint ansikt, men målet er å unngå rent raseri i straffeutmålingen så langt det lar seg gjøre.

Siden vi har dette idealet kan vi si til hverandre når vi mister besinnelsen i for stor grad til å gjøre nytte for oss i en konfliktsituasjon med barnet.

Du pekte på noe her. Far mistet besinnelsen, og siden mor var opptatt på annet hold, valgte han å "reagere ut".

Vanligvis ville vi ha avløst hverandre, eller han ville ha reagert på et tidligere tidspunkt.

Å gi beskjeder etter beskjeder for til slutt å sprekke er ikke noe vi pleier å gjøre. Men i dag hadde nok far en dårlig dag.

[Liliaceae]

''Han sa etter at barnet hadde dratt at "selvfølgelig skal X på trening". Så han mente ikke det han sa til barnet, men like fullt forrvirrende og vondt for barnet.''

Skjønner ikke helt opplegget dere har i forhold til konsekvens her. Når hverken mor, far eller barn vet om de beskjedene som blir gitt gjelder så er det tydeligvis en stor grad av inkonsekvens ute og går. Hvorfor blir ikke konsekvenser fulgt opp?

Her forstod jeg at far var så sint at han overreagerte.

Det er heldigvis sjeldent, men i dag skjedde det altså.

Vi pleier ikke å være inkonsekvente, heller svært firkantet i forhold til å følge opp beskjeder.

Men far var "utenfor seg selv" om jeg kan si det slik.

Jeg visste at han ville gå ned til barnet og forklare situasjonen rolig.

Og det har hendt (heldigvis sjeldent) at han har vært streng i sin første reaksjon når tålmodigheten er slutt.

Etter å ha roet seg ned, har han da gått til barnet og snakket om det som har skjedd og at han ikke mente å bli så sint. Og forklart at barnet får tilbake leken (som ble tatt fra barnet), fordi han ble så sint og reagerte for strengt.

Jeg skjønte vel at i dag var en slik dag hvor han var altfor streng, og ventet at han skulle gå ned etter en liten stund. Men far hadde ikke rukket å roe seg ned, var fremdeles sint og barnet raste fra seg på rommet sitt da det ringte på døren.

Og det var bare tiden og veien til treningen begynte.

Så far følte seg vel presset og valgte å "stikke hodet nedi sanden" som en annen sier her...

Da ble det liksom opp til meg å takle situasjonen, noe jeg syntes ble helt feil.

Men far og datter har heldigvis etter trening hatt en god tone sammen.

[Gjest GA]

Jeg tror dette er sånt som skjer av og til, og at barn forstår det. Hvis far snakker med barnet og forklarer at han ble kjempesinna og overreagerte tror jeg ikke barnet blir særlig forvirret heller. Både barn og voksne mister besinnelsen av og til, og den beste lærdommen er at man klarer å be om unnskyldning etterpå.