Bekymringsmelding til barnevernet?

[Gjest Grunn til bekymring?]

For en drøy måned siden kom et tidligere vennepar flyttende til vår by, og forrige helg skulle vi treffes og "ta opp igjen tråden". Vi hadde mye med disse å gjøre før vi og de fikk barn, men siden vi har bodd langt fra hverandre i flere år har kontakten blitt bare sporadisk og mest på telefon, vi har knapt sett hverandre på drøyt 10 år.

Derfor gledet vi oss veldig til å treffe dem igjen, men vi ble i grunnen litt satt ut.

Dette paret har 2 barn, det ene i 3. trinn og det andre siste året i barnehagen.

Det var tydelig fra første sekund at foreldrene hater hverandre. De benyttet enhver anledning til å "ta" den andre, det var alt fra at far satte kaffekoppene feil ned på bordet til hvordan mor kokte kaffe. Enda verre ble det etterhvert, de snakket til hverandre i en hard og uforsonelig tone hele tiden. Kjempeleit, vi ble nærmest som meklere å regne.

Det som var enda verre, da, var at ungene hadde en helt total disiplinforventning mot seg. Og de ble straffet med time-out så fort de var "ulydige". "Ulydige" som at 5-åringen vred seg på stolen ved middagsbordet, eller at 3. klassingen snakket i munnen på mor.

Begge foreldrene sendte hele tiden skarpe blikk på ungene, de ble irettesatt _hele tiden_, med harde ord og trusler om time-out eller rommet resten av dagen. Ikke èn gang (som jeg husker i alle fall) snakket mor eller far ordentlig og pent til ungene sine, det var hakking på dem i forhold til hva de gjorde, hvordan de gjorde det osv.

Som sagt, det var helt tydelig at foreldrene hater hverandre, og vi fikk også en ekkel følelse av at de ikke likte ungene sine noe særlig heller. Ungene på sin side var både hyggelig og høflige og morsomme, men de hadde jo ikke noe spillerom til å være barn.

Hele besøket ble ganske lite hyggelig, og jeg lurer på hvordan de har det i hverdagen. Vi hadde jo ikke sett dem på mange år, og man tar seg da gjerne sammen når man har besøk selv om man - som voksne - har en dårlig periode?

Vi har snakket mye om besøket her hjemme, vi voksne, og vi er så i tvil om hva vi skal gjøre. Vi _vet_ ikke, men vi fikk en følelse av at fysisk avstraffelse også skjedde, det lå noen mer eller mindre uuttalte trusler i lufta om noe verre om de ikke hørte etter _nå_ liksom. Som sagt, vi vet ikke.

Hva hadde dere gjort i en slik situasjon?

[puppola]

Jeg er sånn som tror på magefølelsen, du kan jo ringe barnevernet og høre hva de tenker og om dette er en sak de vil gjøre noe med. Fryktelig å høre voksne holde på sånn...stakkars unger

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skulle jeg først melde en bekymring til barnevernet i Norge, ville jeg ikke melde en av de få familier som har disiplin på barna.

Du sier jo selv at barna oppførte seg normalt og var hyggelige.

Skulle du være konsekvent, måtte du melde hele mellom- og søreuropa.

[Liliaceae]

Hørtes ikke bra ut. Skulle jo tro man skjerpet seg sammen med andre, men hvis deres oppførsel var å skjerpe seg...Stakkars barn.

Kanskje du kan ta kontakt med den av de voksne du har best kontakt med. Gå en tur en kveld eller dra på café og snakke sammen. Høre hvordan det går med de, rett og slett bry deg!

Kanskje det har skjedd ting i det siste, som gjør at de er stresset (sykdom, dødsfall i familien).

Virker jo som de har tydelige problemer de må ta fatt i..

Men det KAN jo også hende at de hadde hatt en kjempestor krangel rett før de kom til dere og at dette var en slags "unntakstilstand". Selvsagt ikke bra at de hakket på barna og kom med trussel om at noe verre ville skje hvis de ikke skjerpet seg....

Å ta kontakt for å prate utelukker selvsagt ikke at du tar kontakt med barnevernet.

Hørtes ikke ut som noe hyggelig besøk.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg er sånn som tror på magefølelsen, du kan jo ringe barnevernet og høre hva de tenker og om dette er en sak de vil gjøre noe med. Fryktelig å høre voksne holde på sånn...stakkars unger

Ja, det var det jeg lurte litt på å gjøre, ikke si noe om hvem det gjelder men bare snakke med noen og få en "vurdering" på mer faglig bakgrunn.

Ser at NHD ikke er enig, så jeg ble mer i tvil egentlig...

[Gjest Grunn til bekymring?]

Skulle jeg først melde en bekymring til barnevernet i Norge, ville jeg ikke melde en av de få familier som har disiplin på barna.

Du sier jo selv at barna oppførte seg normalt og var hyggelige.

Skulle du være konsekvent, måtte du melde hele mellom- og søreuropa.

Barna var hyggelige mot oss, ja, men de henvendte seg ikke til sine foreldre i særlig grad - kun med helt nødvendige spørsmål eller med svar på noe de ble spurt om.

Jeg er sterk tilhenger av både displin og rammer, det var bare at her opplevde jeg det vel som at hatet og misnøyen sto sterkt. At foreldrene ikke likte sine egne barn, og definitivt ikke hverandre. "Harmoni" er et ord som ikke kommer inn på topp 100-lista over beskrivende ord om heimen den dagen vi var der.

Men du kan ha rett, de kan meget vel være de som gjør ting riktig, jeg vet ikke. Har ikke opplevd andre familier slik, noen gang, derfor spør jeg. Som voksen og ansvarlig mener jeg at vi har plikt til å hjelpe barn som ikke har det bra, det ville være forjævlig å få vite om 15 år at de vokste opp i et helvete.

Takk for svar, din faglige mening veier selvfølgelig tungt.

[laban]

Jeg tror ikke jeg hadde gjort noe som helst etter én gangs observasjon. Så stor tiltro har jeg ikke til min egen "ekspertrolle".

Hvis dere skal forsøke å fortsette å ha kontakt med dem, vil ting antakelig bli mer avklart. Spesielt hvis dere voksne blir såpass fortrolige at det går an å snakke sammen om mer enn overfladiske småting.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Hørtes ikke bra ut. Skulle jo tro man skjerpet seg sammen med andre, men hvis deres oppførsel var å skjerpe seg...Stakkars barn.

Kanskje du kan ta kontakt med den av de voksne du har best kontakt med. Gå en tur en kveld eller dra på café og snakke sammen. Høre hvordan det går med de, rett og slett bry deg!

Kanskje det har skjedd ting i det siste, som gjør at de er stresset (sykdom, dødsfall i familien).

Virker jo som de har tydelige problemer de må ta fatt i..

Men det KAN jo også hende at de hadde hatt en kjempestor krangel rett før de kom til dere og at dette var en slags "unntakstilstand". Selvsagt ikke bra at de hakket på barna og kom med trussel om at noe verre ville skje hvis de ikke skjerpet seg....

Å ta kontakt for å prate utelukker selvsagt ikke at du tar kontakt med barnevernet.

Hørtes ikke ut som noe hyggelig besøk.

Nei, det var ikke hyggelig, og vi avsluttet så fort vi kunne innenfor anstendighetens grenser; vi skulle jo være der en hel dag, så middag måtte vi ta med.

Jeg synes slikt er vanskelig, og siden jeg ikke har opplevd noen andre familier på den måten, er det vanskelig å forstå at det er bra å vokse opp slik. Men hva vet vel jeg.

Takk for svar!

[Gjest er du i tvil, så ring.]

Barna var hyggelige mot oss, ja, men de henvendte seg ikke til sine foreldre i særlig grad - kun med helt nødvendige spørsmål eller med svar på noe de ble spurt om.

Jeg er sterk tilhenger av både displin og rammer, det var bare at her opplevde jeg det vel som at hatet og misnøyen sto sterkt. At foreldrene ikke likte sine egne barn, og definitivt ikke hverandre. "Harmoni" er et ord som ikke kommer inn på topp 100-lista over beskrivende ord om heimen den dagen vi var der.

Men du kan ha rett, de kan meget vel være de som gjør ting riktig, jeg vet ikke. Har ikke opplevd andre familier slik, noen gang, derfor spør jeg. Som voksen og ansvarlig mener jeg at vi har plikt til å hjelpe barn som ikke har det bra, det ville være forjævlig å få vite om 15 år at de vokste opp i et helvete.

Takk for svar, din faglige mening veier selvfølgelig tungt.

En uformell samtale med barnevernet vil uansett ikke skade. De kan gi deg svar på om de synes det er noe du bør melde bekymring for eller ikke. Er du i tvil, så ring dem. Det er uansett ingen skade skjedd av at du ringer og forhører deg uten å si noe om hvem det dreier seg om.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg tror ikke jeg hadde gjort noe som helst etter én gangs observasjon. Så stor tiltro har jeg ikke til min egen "ekspertrolle".

Hvis dere skal forsøke å fortsette å ha kontakt med dem, vil ting antakelig bli mer avklart. Spesielt hvis dere voksne blir såpass fortrolige at det går an å snakke sammen om mer enn overfladiske småting.

Huff da, jeg håper da virkelig ikke at jeg framstår som "jeg-er-en-ekspert"-type...

Nei, vi kommer nok ikke til å ha mer kontakt med dem enn vi må, dette var en svært lite hyggelig opplevelse, ikke minst for våre barn. De mistrivdes voldsomt, så vi kommer nok ikke til å havne i noe "intimsnakk-spor".

Takk for svar.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Hørtes ikke bra ut. Skulle jo tro man skjerpet seg sammen med andre, men hvis deres oppførsel var å skjerpe seg...Stakkars barn.

Kanskje du kan ta kontakt med den av de voksne du har best kontakt med. Gå en tur en kveld eller dra på café og snakke sammen. Høre hvordan det går med de, rett og slett bry deg!

Kanskje det har skjedd ting i det siste, som gjør at de er stresset (sykdom, dødsfall i familien).

Virker jo som de har tydelige problemer de må ta fatt i..

Men det KAN jo også hende at de hadde hatt en kjempestor krangel rett før de kom til dere og at dette var en slags "unntakstilstand". Selvsagt ikke bra at de hakket på barna og kom med trussel om at noe verre ville skje hvis de ikke skjerpet seg....

Å ta kontakt for å prate utelukker selvsagt ikke at du tar kontakt med barnevernet.

Hørtes ikke ut som noe hyggelig besøk.

Trykte litt for fort på send-knappen i sta...

Å gå på kafè eller noe sånt med èn av dem kunne kanskje være en idè, for vi kommer nok ikke til å ha noe særlig med dem å gjøre som familie i framtida. Våre barn synes hele opplevelsen var veldig lite hyggelig, og det tar vi hensyn til.

Ja, de kan ha hatt en kjempekrangel eller noe rett før vi kom, men i forhold til ungene var nok systemet mer "inngrodd".

[Gjest Grunn til bekymring?]

En uformell samtale med barnevernet vil uansett ikke skade. De kan gi deg svar på om de synes det er noe du bør melde bekymring for eller ikke. Er du i tvil, så ring dem. Det er uansett ingen skade skjedd av at du ringer og forhører deg uten å si noe om hvem det dreier seg om.

Det er det vi har snakka litt om å gjøre, ja, men så er det jo slik at barnevernet har vel også nok å gjøre, så hvis dette bare er "følerier" og tull fra vår siden er det jo ikke noe kjekt å bruke opp andres tid...

Takk for svar!

[laban]

Huff da, jeg håper da virkelig ikke at jeg framstår som "jeg-er-en-ekspert"-type...

Nei, vi kommer nok ikke til å ha mer kontakt med dem enn vi må, dette var en svært lite hyggelig opplevelse, ikke minst for våre barn. De mistrivdes voldsomt, så vi kommer nok ikke til å havne i noe "intimsnakk-spor".

Takk for svar.

Jeg mente ingenting om deg, jeg ville bare ha fram hva _jeg_ ville gjort og hvorfor, slik det ble spurt om.

Jeg kan forstå at det ikke frister med noe nært forhold til dem. Men jeg mener altså at én observasjon er litt lite.

[Gjest er du i tvil, så ring]

Det er det vi har snakka litt om å gjøre, ja, men så er det jo slik at barnevernet har vel også nok å gjøre, så hvis dette bare er "følerier" og tull fra vår siden er det jo ikke noe kjekt å bruke opp andres tid...

Takk for svar!

Ja, barnevernet har selvfølgelig nok å gjøre, men det er bedre med en kort telefon der man kan få avklart ting. Det er faktisk en av jobbene til barnevernet å være rådgivende instans også.

Men selvfølgelig: Hvis du ikke er i tvil, så ringer du ikke, for da vil det være å kaste bort barnevernets tid

[Gjest Grunn til bekymring?]

Ja, barnevernet har selvfølgelig nok å gjøre, men det er bedre med en kort telefon der man kan få avklart ting. Det er faktisk en av jobbene til barnevernet å være rådgivende instans også.

Men selvfølgelig: Hvis du ikke er i tvil, så ringer du ikke, for da vil det være å kaste bort barnevernets tid

Point taken! :-)

[puppola]

Skulle jeg først melde en bekymring til barnevernet i Norge, ville jeg ikke melde en av de få familier som har disiplin på barna.

Du sier jo selv at barna oppførte seg normalt og var hyggelige.

Skulle du være konsekvent, måtte du melde hele mellom- og søreuropa.

Jeg synes jo beskrivelsen av disse foreldrene overgikk det jeg vil si er "vanlig barneoppdragelse". Det handler jo om å true barn, og ha en tone i familien som ikke er spesielt oppmuntrene, hyggelig eller positiv. Dette høres ikke greit ut men om det er en sak barnevernet vil ta tak i er noe helt annet.

[Mirabell]

Jeg syns vel kanskje du har litt lite å bygge antagelsen om at foreldrene hater hverandre heller ikke liker ungene sine noe særlig på. Dere har bare sett dem denne ene gangen, så vidt jeg forstår. Og jeg har også erfart at mange familier har veldig forskjellig omgangstone seg imellom. Det som er kranglig og kjefting i en familie kan være dagligdags (og oppfattes dagligdags og normalt) i en anne familie. Noen krangler så sjelden at man frykter skillsmisse og verdens undergang etter en eneste krangel.

Kanskje var de så redde og nervøse for at dere skulle tenke at barna var uoppdragne når de endelig skulle treffe dere igjen etter så lang tid, og at det var derfor de kjeftet så mye på barna og hverandre?

Jeg syns i hvert fall at en telefon til barnevernet pga. kjefting og dårlig stemning er litt i overkant.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg syns vel kanskje du har litt lite å bygge antagelsen om at foreldrene hater hverandre heller ikke liker ungene sine noe særlig på. Dere har bare sett dem denne ene gangen, så vidt jeg forstår. Og jeg har også erfart at mange familier har veldig forskjellig omgangstone seg imellom. Det som er kranglig og kjefting i en familie kan være dagligdags (og oppfattes dagligdags og normalt) i en anne familie. Noen krangler så sjelden at man frykter skillsmisse og verdens undergang etter en eneste krangel.

Kanskje var de så redde og nervøse for at dere skulle tenke at barna var uoppdragne når de endelig skulle treffe dere igjen etter så lang tid, og at det var derfor de kjeftet så mye på barna og hverandre?

Jeg syns i hvert fall at en telefon til barnevernet pga. kjefting og dårlig stemning er litt i overkant.

Ja, folk er forskjellige, og det er jeg også klar over. Vi omgås ulike mennesker, men siden vi aldri har opplevd en slik tone mellom de voksne/fra de voksne til barna ble det veldig spesielt.

Det forresten ikke "litt dårlig stemning", altså, det var veldig ille.

Som jeg sier et annet sted i tråden: Jeg er veldig ukomfortabel med å ikke gjøre noe om det skulle vise seg i ettertid at barna levde i et helvete. Det vil jeg neppe greie å tilgi meg selv.

Takk for svar.

[løvinne71]

Jeg synes noen få timers observasjon er et litt for spinkelt grunnlag for så drastiske tiltak som å ringe barnevernet.

For alt du vet kan de ha hatt en dårlig dag, eller de kan ha "hakket" ekstra mye på barna nettopp fordi de var sammen med dere, og derfor ville at barna skulle opppføre seg "ordentlig"

Hvis dere virkelig er bekymret på disse barnas vegne, så tror jeg det smarteste dere kan gjøre er å fortsette å holde litt kontakt med denne familien en stund fremover. Så vil dere jo fort se om dette er et mønster, og om barna ser ut til å lide under dette.

Da vil du ihvertfall få et bedre grunnlag for å vurdere om du skal kontakte barnevernet eller ikke..

[Liliaceae]

Barna var hyggelige mot oss, ja, men de henvendte seg ikke til sine foreldre i særlig grad - kun med helt nødvendige spørsmål eller med svar på noe de ble spurt om.

Jeg er sterk tilhenger av både displin og rammer, det var bare at her opplevde jeg det vel som at hatet og misnøyen sto sterkt. At foreldrene ikke likte sine egne barn, og definitivt ikke hverandre. "Harmoni" er et ord som ikke kommer inn på topp 100-lista over beskrivende ord om heimen den dagen vi var der.

Men du kan ha rett, de kan meget vel være de som gjør ting riktig, jeg vet ikke. Har ikke opplevd andre familier slik, noen gang, derfor spør jeg. Som voksen og ansvarlig mener jeg at vi har plikt til å hjelpe barn som ikke har det bra, det ville være forjævlig å få vite om 15 år at de vokste opp i et helvete.

Takk for svar, din faglige mening veier selvfølgelig tungt.

''Som voksen og ansvarlig mener jeg at vi har plikt til å hjelpe barn som ikke har det bra, det ville være forjævlig å få vite om 15 år at de vokste opp i et helvete. ''

Helt enig med deg!