Bekymringsmelding til barnevernet?

[puppola]

Jeg synes dette hørtes uhyggelig ut og ville bare si en ting og det er jo at hvis man er på besøk hos noen så "skjerper" man seg jo som regel selv om man har kranglet før man kom eller er sur for noe...ærlig talt! det handler om folkeskikk og synes jeg at man ikke belemrer andre med sine egne greier!

[Mirabell]

Ja, folk er forskjellige, og det er jeg også klar over. Vi omgås ulike mennesker, men siden vi aldri har opplevd en slik tone mellom de voksne/fra de voksne til barna ble det veldig spesielt.

Det forresten ikke "litt dårlig stemning", altså, det var veldig ille.

Som jeg sier et annet sted i tråden: Jeg er veldig ukomfortabel med å ikke gjøre noe om det skulle vise seg i ettertid at barna levde i et helvete. Det vil jeg neppe greie å tilgi meg selv.

Takk for svar.

''Det forresten ikke "litt dårlig stemning", altså, det var veldig ille.

''

Ja, det var du som var der, og ikke noen av oss, så du får stole på din egen vurderingsevne.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg synes noen få timers observasjon er et litt for spinkelt grunnlag for så drastiske tiltak som å ringe barnevernet.

For alt du vet kan de ha hatt en dårlig dag, eller de kan ha "hakket" ekstra mye på barna nettopp fordi de var sammen med dere, og derfor ville at barna skulle opppføre seg "ordentlig"

Hvis dere virkelig er bekymret på disse barnas vegne, så tror jeg det smarteste dere kan gjøre er å fortsette å holde litt kontakt med denne familien en stund fremover. Så vil dere jo fort se om dette er et mønster, og om barna ser ut til å lide under dette.

Da vil du ihvertfall få et bedre grunnlag for å vurdere om du skal kontakte barnevernet eller ikke..

Nei, noen videre kontakt blir ikke aktuelt, bl.a. av hensyn til våre barn.

Kanskje noen timer er for lite, jeg vet ikke, jeg har bare aldri opplevd noe lignende tidligere. Aldri. At folk har hatt en dårlig dag, ja det har jeg opplevd, men aldri en så fiendtlig og negativ hat-stemning som der.

Selvfølgelig kan jeg ta feil. Men herregud, stakkars unger om jeg har rett... Det plager meg.

Takk for svar.

[peppermyntete]

Jeg syns vel kanskje du har litt lite å bygge antagelsen om at foreldrene hater hverandre heller ikke liker ungene sine noe særlig på. Dere har bare sett dem denne ene gangen, så vidt jeg forstår. Og jeg har også erfart at mange familier har veldig forskjellig omgangstone seg imellom. Det som er kranglig og kjefting i en familie kan være dagligdags (og oppfattes dagligdags og normalt) i en anne familie. Noen krangler så sjelden at man frykter skillsmisse og verdens undergang etter en eneste krangel.

Kanskje var de så redde og nervøse for at dere skulle tenke at barna var uoppdragne når de endelig skulle treffe dere igjen etter så lang tid, og at det var derfor de kjeftet så mye på barna og hverandre?

Jeg syns i hvert fall at en telefon til barnevernet pga. kjefting og dårlig stemning er litt i overkant.

Jeg tenker i samme baner som deg. Og jeg kan skrive under på dette med ulik omgangstone i familier!

[Lillemus]

Ettersom dere begge to sitter med en følelse av at ting ikke er helt som de skal være i denne familien synes jeg du kan ta en telefon til barnevernet og høre med dem. Du trenger ikke si ditt eget navn og heller ikke navnet på den andre familien.

[Speak]

Jeg tenker at man alltid skal ta barns parti i en slik sak. Men en dag slik du beskriver er litt tynt.

Så jeg synes du skal ta mer kontakt med dem. Gjerne i uformelle situasjoner som å treffes ute for å grille e.l. Da får du litt mer "kjøtt på beina".

Dersom du er i tvil etter å ha hatt mer tid med dem så synes jeg du skal ringe barnevernet og høre hva de mener.

Ha gjerne konkrete eksempler.

Jeg har ringt barnevernet en gang, og ble tatt i mot på en meget profesjonell måte!

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg tenker at man alltid skal ta barns parti i en slik sak. Men en dag slik du beskriver er litt tynt.

Så jeg synes du skal ta mer kontakt med dem. Gjerne i uformelle situasjoner som å treffes ute for å grille e.l. Da får du litt mer "kjøtt på beina".

Dersom du er i tvil etter å ha hatt mer tid med dem så synes jeg du skal ringe barnevernet og høre hva de mener.

Ha gjerne konkrete eksempler.

Jeg har ringt barnevernet en gang, og ble tatt i mot på en meget profesjonell måte!

Ja, det er kanskje for tynt, men dette er på en måte den eneste "muligheten" vi har for å observere siden vi ikke kommer til å ha mer kontakt med dem (av hensyn til våre barn og forsåvidt oss selv).

Vi kommer nok ikke til å kontakte barnevernet allikevel, vi får heller krysse fingrene for at vi om 15 år ikke får vite at disse barna har vokst opp i et helvete.

[Speak]

Ja, det er kanskje for tynt, men dette er på en måte den eneste "muligheten" vi har for å observere siden vi ikke kommer til å ha mer kontakt med dem (av hensyn til våre barn og forsåvidt oss selv).

Vi kommer nok ikke til å kontakte barnevernet allikevel, vi får heller krysse fingrene for at vi om 15 år ikke får vite at disse barna har vokst opp i et helvete.

Tror kanskje jeg hadde "ofret" meg litt for å sjekke litt mer her.

Andre settinger kan jo fungere bedre/bli mindre intense/pinlige.

[filiokus81]

Ja, det er kanskje for tynt, men dette er på en måte den eneste "muligheten" vi har for å observere siden vi ikke kommer til å ha mer kontakt med dem (av hensyn til våre barn og forsåvidt oss selv).

Vi kommer nok ikke til å kontakte barnevernet allikevel, vi får heller krysse fingrene for at vi om 15 år ikke får vite at disse barna har vokst opp i et helvete.

Jo det syns jeg du skal. Ikke for å melde dem nødvendigvis, men for å anonymt lufte tankene dine. Og hvis barnevernet ønsker å ta tak i saken, ja da slipper du bruke de neste 15 årene på å engste deg.

Det koster så lite å gjøre noe, og det trenger ikke ramme noen heller.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jo det syns jeg du skal. Ikke for å melde dem nødvendigvis, men for å anonymt lufte tankene dine. Og hvis barnevernet ønsker å ta tak i saken, ja da slipper du bruke de neste 15 årene på å engste deg.

Det koster så lite å gjøre noe, og det trenger ikke ramme noen heller.

JA, det er alvorlig når 3. klassingen ble tilsnakket når han snakket i munnen på mor. Slikt må ikke forekomme :-)

[Mary Poppins]

Jo det syns jeg du skal. Ikke for å melde dem nødvendigvis, men for å anonymt lufte tankene dine. Og hvis barnevernet ønsker å ta tak i saken, ja da slipper du bruke de neste 15 årene på å engste deg.

Det koster så lite å gjøre noe, og det trenger ikke ramme noen heller.

Jeg tror ærlig talt ikke barneværnet vil gjøre så mye basert på disse tynne antakelsene her.

[Gjest er du i tvil, så ring]

JA, det er alvorlig når 3. klassingen ble tilsnakket når han snakket i munnen på mor. Slikt må ikke forekomme :-)

Alle de tingene du finner det for godt å kommentere er ikke ille, nei. Men hva har du å si til at foreldrene "truet barna med det som verre er" osv? Hva med at trådstarter mistenker vold? Før du uttaler deg bør du i alle fall undersøke på hvilket grunnlag trådstarter mistnker vold. Ikke at jeg bryr meg noe om hva du har å si til det, forresten, men du kommenterer jo bare akkurat hva du vil i meldingen. Dersom man er usikker har ingen skade overhodet skjedd ved å ringe til barnevernet og legge frem historien anonymt. De vil da også kunne stille de rette oppfølgingsspørsmålene til å finne ut om det er noe å bekymre seg for i det hele tatt. Du har bare bestemt deg for at det er det ikke uten å vite noe som helst i det hele tatt. Det er skremmende hvis folk bare skal høre på det.

[Gjest helee]

På dette grunnlaget synest jeg det er helt absurd å kontakte barnevernet.

Ærlig talt, dere har da ingen konkrete eksempler eller bevis på at foreldrene har gjort noe annet enn å være svært strenge og satt grenser for ungene.

At foreldrene hater hverandre er da ikke grunn til at barnevernet skal kontaktes.

Tenk på alle de barna som er vitne til at sine foreldre krangler ,er uvenner og snakker stygt til hverandre.

Dette er trist ja, men absolutt ikke en sak for barnevernet.

Enn kan ikke gjøre dette bare med ha en magefølelse på at de kan gjøre verre ting med barna.

Uhøflig og umodent av foreldrene ja,men jeg skjønner ikke hvorfor du snakker om barnevern

[Sjøbris]

Det du beskriver her er en av de 4 inndelingene i foreldrestil- autoritære foreldre mener jeg det heter. Det er kalde og irrettesettende foreldre.

Autoritative, er sånne grensesettende, tydelige foreldre som forklarer.

Autoritære er ikke så veldig bra i forhold til utkom.

Men om det er nok i forhold til barnevernet, det vet jeg ikke noe om.

[Gjest Såååå enig]

Ja, det var det jeg lurte litt på å gjøre, ikke si noe om hvem det gjelder men bare snakke med noen og få en "vurdering" på mer faglig bakgrunn.

Ser at NHD ikke er enig, så jeg ble mer i tvil egentlig...

Jeg er i hvert fall ikke enig med NHD. Er redd for at dette ikke er en sak for barnevernet, rett og slett fordi de nok ikke har kapasitet,desverre. Er nok altfor mange saker som dette. Men når det er sagt, så er slike foreldre noe av det verste jeg vet. Foreldre som snakker til barna i den tonen og med null positiv respekt. Greitt nok at barne var greie. Men det er ikke på den måten man lærer barna oppdragelse.Så full sympati fra meg for bekymringene dine.

[Gjest klikkno]

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Jeg tror jeg hadde prøvd å sett litt mer av dem før jeg hadde bestemt meg om jeg var skikkelig bekymret. Noen foreldre irettesetter barna sine foran andre for å vise hvor flinke og strenge de er, har jeg inntrykk av.

Ellers forundrer det meg at folk tror man nærmest må ha bevis for å varsle barnevernet. Barnevernet skal selv undersøke saken. Det holder å være bekymret.

[zellica]

Jeg har vist denne tråden til min ektefelle som jobber innen barnevernet.

Han mener at slik opplysningene står i førsteposten din, er det ikke en bv sak. Bv kan ikke gå inn i et hjem fordi foreldrene ikke oppfyller de krav resten av samfunnet stiller til velfungerende foreldre, men de kan gå inn hvis barna blir skadelidende av disse foreldrene.

Slik du beskriver foreldrene er det helt klart et par som kanskje hadde hatt best av å bo hver for seg. Men det er for lite opplysninger om barna. Hadde du kunnet utdype hvordan barna reagerte. Lekte de fritt uten tilsnakk? Virket de kuet, hadde dårlig blikkontakt, klarte de å forholde seg til foreldrene på en normal måte? Hvordan forhold de seg til barna deres? Til deg og mannen din?

Slike opplysninger hadde vært flott å ha.

[Gjest Grunn til bekymring?]

JA, det er alvorlig når 3. klassingen ble tilsnakket når han snakket i munnen på mor. Slikt må ikke forekomme :-)

Situasjon ved bordet:

Alle sitter og spiser, mor i huset forteller oss besøkende noe fra sin jobb. 3. klassingen hennes mister en matbit på gulvet, og idet maten ramler ned glipper det et "ånei!" ut av barnet. Mor stopper å snakke, henvender seg til barnet, forteller hvor klønete det er og sier i samme setning at "har ikke jeg sagt at du ikke får avbryte når jeg snakker?!" - og sender barnet i time-out.

Barnet ser hele tiden ned og går duknakket til time-out-stedet. 3. klassingen sitter i time-out til måltidet er over, og må spise sine kalde mat etter at vi andre er ferdig.

Er dette noe man irettsetter så hardt for?

5-åringen havnet litt senere i time-out fordi h*n ikke satt stille nok på stolen. Det var ikke snakk om å bråke eller vri seg for å komme ned, det var snakk om å røre på kroppen/skifte stilling på stolen. Slik alle gjør.

Den minste fikk komme tilbake til bordet etter 5 minutter.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg har vist denne tråden til min ektefelle som jobber innen barnevernet.

Han mener at slik opplysningene står i førsteposten din, er det ikke en bv sak. Bv kan ikke gå inn i et hjem fordi foreldrene ikke oppfyller de krav resten av samfunnet stiller til velfungerende foreldre, men de kan gå inn hvis barna blir skadelidende av disse foreldrene.

Slik du beskriver foreldrene er det helt klart et par som kanskje hadde hatt best av å bo hver for seg. Men det er for lite opplysninger om barna. Hadde du kunnet utdype hvordan barna reagerte. Lekte de fritt uten tilsnakk? Virket de kuet, hadde dårlig blikkontakt, klarte de å forholde seg til foreldrene på en normal måte? Hvordan forhold de seg til barna deres? Til deg og mannen din?

Slike opplysninger hadde vært flott å ha.

''Lekte de fritt uten tilsnakk?''

Det var lite lek den dagen vi var der. Når ungene begynte med noe enten alene eller sammen med våre, ble det raskt hanket inn igjen for å plukke opp en leke eller et klesplagg som ikke var på rette plassen. Alle 4 ungene satte seg på lekerommet (ved siden av stua) og begynte å bygge togbane, og i alle fall 3 ganger var mor innom og korrigerte sine barn. Alle 4 var jo ikke umiddelbart enige om hvordan togbana skulle bygges, men de kranglet slettes ikke, de bare snakket sammen slik unger gjør når de leker. Men mor kom inn (minst) 3 ganger og satte skapet på plass.

''Virket de kuet, hadde dårlig blikkontakt, klarte de å forholde seg til foreldrene på en normal måte?''

Som sagt, de snakket ikke til sine foreldre med mindre det var av typen spørsmål "får vi lov til". De så ikke på sine foreldre uoppfordret, og det ble ikke utvekslet smil mellom foreldre og barn. (Når barna spurte om noe, fikk de beskjed om å se på mor/far når de ville noe. Og da så de på dem.)

''Hvordan forhold de seg til barna deres? Til deg og mannen din?''

De var avmålte til å begynne med, naturlig nok siden de ikke kjente oss. De tødde fort opp, og særlig mannen min ble pop siden han ble med dem og herjet litt ute ganske med èn gang vi kom. De både smilte og lo og snakket med oss voksne. Barna våre tok de ikke kontakt med selv, men var tydelig glade når våre lekte med dem.

Nå har vi forsåvidt bestemt oss for å ikke kontakte barnevernet, vi velger å være "struts" og håper at vi bare kom over dem på en dårlig dag.

Takk for svar.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Jeg tror jeg hadde prøvd å sett litt mer av dem før jeg hadde bestemt meg om jeg var skikkelig bekymret. Noen foreldre irettesetter barna sine foran andre for å vise hvor flinke og strenge de er, har jeg inntrykk av.

Ellers forundrer det meg at folk tror man nærmest må ha bevis for å varsle barnevernet. Barnevernet skal selv undersøke saken. Det holder å være bekymret.

Takk for svar.

Vi kommer ikke til å kontakte barnevernet.