Bekymringsmelding til barnevernet?

[Gjest Grunn til bekymring?]

Det du beskriver her er en av de 4 inndelingene i foreldrestil- autoritære foreldre mener jeg det heter. Det er kalde og irrettesettende foreldre.

Autoritative, er sånne grensesettende, tydelige foreldre som forklarer.

Autoritære er ikke så veldig bra i forhold til utkom.

Men om det er nok i forhold til barnevernet, det vet jeg ikke noe om.

Kalde og autoritære er i alle fall helt riktig beskrivelse.

Vi kommer ikke til å kontakte barnevernet med vår bekymring, vi krysser fingrene for at det ikke er noe annet enn normalt det de bedriver.

Takk for svar.

[Gjest Grunn til bekymring?]

På dette grunnlaget synest jeg det er helt absurd å kontakte barnevernet.

Ærlig talt, dere har da ingen konkrete eksempler eller bevis på at foreldrene har gjort noe annet enn å være svært strenge og satt grenser for ungene.

At foreldrene hater hverandre er da ikke grunn til at barnevernet skal kontaktes.

Tenk på alle de barna som er vitne til at sine foreldre krangler ,er uvenner og snakker stygt til hverandre.

Dette er trist ja, men absolutt ikke en sak for barnevernet.

Enn kan ikke gjøre dette bare med ha en magefølelse på at de kan gjøre verre ting med barna.

Uhøflig og umodent av foreldrene ja,men jeg skjønner ikke hvorfor du snakker om barnevern

Nei, vi skal ikke gå videre med saken, vi, selv om det skurret voldsomt da vi var der.

Vi velger å være litt struts, stikker hodet i sanden og satser på at vi kun kom over dem på en dårlig dag.

Takk for svar.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jo det syns jeg du skal. Ikke for å melde dem nødvendigvis, men for å anonymt lufte tankene dine. Og hvis barnevernet ønsker å ta tak i saken, ja da slipper du bruke de neste 15 årene på å engste deg.

Det koster så lite å gjøre noe, og det trenger ikke ramme noen heller.

Takk for svar.

Vi velger å være "struts", stikker hodet i sanden og satser på at det bare var en dårlig dag. Er det grunn til bekymring får noen andre instanser ta seg av det.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg tror ærlig talt ikke barneværnet vil gjøre så mye basert på disse tynne antakelsene her.

Dere har sikkert rett, så vi gjør ikke noe mer. Krysser fingrene for at de bare hadde en dårlig dag, og at det ikke er slik der til vanlig.

Takk for svar.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Tror kanskje jeg hadde "ofret" meg litt for å sjekke litt mer her.

Andre settinger kan jo fungere bedre/bli mindre intense/pinlige.

Vi trekker oss bare tilbake og håper at en annen instans tar tak om det er noe galt der.

Takk for svar.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Ettersom dere begge to sitter med en følelse av at ting ikke er helt som de skal være i denne familien synes jeg du kan ta en telefon til barnevernet og høre med dem. Du trenger ikke si ditt eget navn og heller ikke navnet på den andre familien.

Takk for svar.

Nei, vi gjør nok ikke det, vi bare satser på at vi traff dem på en dårlig dag.

Er det noe galt der, vil det vel bli fanget opp av skole/barnehage.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg synes dette hørtes uhyggelig ut og ville bare si en ting og det er jo at hvis man er på besøk hos noen så "skjerper" man seg jo som regel selv om man har kranglet før man kom eller er sur for noe...ærlig talt! det handler om folkeskikk og synes jeg at man ikke belemrer andre med sine egne greier!

Vi synes også dette var veldig spesielt, har aldri opplevd noe lignende før. Og det var svært ubehagelig.

Når det er sagt, så velger vi å ikke gjøre noe. Vi satser på at noen andre tar tak om noe er galt.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg tenker i samme baner som deg. Og jeg kan skrive under på dette med ulik omgangstone i familier!

Ulik omgangstone, ja, men hva gjør det med et barnesinn å hele tiden bli hakket og hakket og hakket på, og ikke få noen gode ord i det heletatt? Jeg kan ikke tro at det fører til noe særlig godt... Forhåpentligvis var dette et unntak, og at de ikke har det slik i det daglige.

Men som sagt, vi gjør ikke noe mer, håper at noen andre tar tak om det er grunn til det.

Takk for svar.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg mente ingenting om deg, jeg ville bare ha fram hva _jeg_ ville gjort og hvorfor, slik det ble spurt om.

Jeg kan forstå at det ikke frister med noe nært forhold til dem. Men jeg mener altså at én observasjon er litt lite.

Vi tar det til etterretning at vi så for lite, og gjør ingenting. Håper at vi bare kom dit på en litt dårlig dag, og at det vanligvis er en helt annen stemning i huset.

Takk for svar.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg er i hvert fall ikke enig med NHD. Er redd for at dette ikke er en sak for barnevernet, rett og slett fordi de nok ikke har kapasitet,desverre. Er nok altfor mange saker som dette. Men når det er sagt, så er slike foreldre noe av det verste jeg vet. Foreldre som snakker til barna i den tonen og med null positiv respekt. Greitt nok at barne var greie. Men det er ikke på den måten man lærer barna oppdragelse.Så full sympati fra meg for bekymringene dine.

Vi håper vi bare kom på en dårlig dag, og at det vanligvis er helt annerledes der. Det er jo ikke alle som greier å ta seg sammen selv om de får besøk, og vi satser på at disse er slik. Så overlater vi til andre instanser å melde fra om det er grunn til bekymring (skole/barnehage).

Takk for svar.

[Gjest solfryd]

Situasjon ved bordet:

Alle sitter og spiser, mor i huset forteller oss besøkende noe fra sin jobb. 3. klassingen hennes mister en matbit på gulvet, og idet maten ramler ned glipper det et "ånei!" ut av barnet. Mor stopper å snakke, henvender seg til barnet, forteller hvor klønete det er og sier i samme setning at "har ikke jeg sagt at du ikke får avbryte når jeg snakker?!" - og sender barnet i time-out.

Barnet ser hele tiden ned og går duknakket til time-out-stedet. 3. klassingen sitter i time-out til måltidet er over, og må spise sine kalde mat etter at vi andre er ferdig.

Er dette noe man irettsetter så hardt for?

5-åringen havnet litt senere i time-out fordi h*n ikke satt stille nok på stolen. Det var ikke snakk om å bråke eller vri seg for å komme ned, det var snakk om å røre på kroppen/skifte stilling på stolen. Slik alle gjør.

Den minste fikk komme tilbake til bordet etter 5 minutter.

Høres helt sykt ut. Stakkars barn som må leve og vokse opp under slike forhold. Man blir da ikke sint og sender barnet ut i time out bare fordi det er så uheldig å miste en matbit på gulvet og å "avbryte" mor med å si Å nei!

Når disse barna til stadighet opplever slikt og snart oppdager at foreldrene heller ikke er ufeilbarlige, tenker jeg det vil skape mye innvendig sinne hos dem- For de tør nok ikke å protestere eller gi uttrykk for misnøye og sinne ovenfor foreldrene.

Kanskje de blir som meg i oppveksten, nemlig at de tar sinnet innover seg selv og blir syke. Både kroppslig og psykisk.

[Lillemus]

Takk for svar.

Nei, vi gjør nok ikke det, vi bare satser på at vi traff dem på en dårlig dag.

Er det noe galt der, vil det vel bli fanget opp av skole/barnehage.

''Er det noe galt der, vil det vel bli fanget opp av skole/barnehage.''

Uten noen sammenligning forøvrig var det vel det alle rundt lille Christoffer tenkte også - han som ble mishandlet til døde av stefaren sin... Alle tenkte at "noen andre har sikkert sagt fra".

[Gjest Grunn til bekymring?]

Høres helt sykt ut. Stakkars barn som må leve og vokse opp under slike forhold. Man blir da ikke sint og sender barnet ut i time out bare fordi det er så uheldig å miste en matbit på gulvet og å "avbryte" mor med å si Å nei!

Når disse barna til stadighet opplever slikt og snart oppdager at foreldrene heller ikke er ufeilbarlige, tenker jeg det vil skape mye innvendig sinne hos dem- For de tør nok ikke å protestere eller gi uttrykk for misnøye og sinne ovenfor foreldrene.

Kanskje de blir som meg i oppveksten, nemlig at de tar sinnet innover seg selv og blir syke. Både kroppslig og psykisk.

Nei, jeg synes ikke dette var noe hyggelig, og hvis dette er sunt og fint og til eksempel for etterfølgelse så sliter vi her på hjemmebane.

Å ha rammer og grenser og være bestemt er noe annet i mitt hode enn dette.

[Gjest Grunn til bekymring?]

''Er det noe galt der, vil det vel bli fanget opp av skole/barnehage.''

Uten noen sammenligning forøvrig var det vel det alle rundt lille Christoffer tenkte også - han som ble mishandlet til døde av stefaren sin... Alle tenkte at "noen andre har sikkert sagt fra".

Den historien er helt grusom, og den er jo heller ikke enestående.

[Glimtipper]

Situasjon ved bordet:

Alle sitter og spiser, mor i huset forteller oss besøkende noe fra sin jobb. 3. klassingen hennes mister en matbit på gulvet, og idet maten ramler ned glipper det et "ånei!" ut av barnet. Mor stopper å snakke, henvender seg til barnet, forteller hvor klønete det er og sier i samme setning at "har ikke jeg sagt at du ikke får avbryte når jeg snakker?!" - og sender barnet i time-out.

Barnet ser hele tiden ned og går duknakket til time-out-stedet. 3. klassingen sitter i time-out til måltidet er over, og må spise sine kalde mat etter at vi andre er ferdig.

Er dette noe man irettsetter så hardt for?

5-åringen havnet litt senere i time-out fordi h*n ikke satt stille nok på stolen. Det var ikke snakk om å bråke eller vri seg for å komme ned, det var snakk om å røre på kroppen/skifte stilling på stolen. Slik alle gjør.

Den minste fikk komme tilbake til bordet etter 5 minutter.

Jeg er for så vidt ingen stor motstander av time out, da jeg i alle fall ser på det som sunnere enn roping, skriking og eventuelle slag (bor i England). Men time out skal ikke gies øyeblikkelig, det kommer etter en advarsel.

I tillegg skal man selvfølgelig ikke straffe barn for å komme med et lite utrop fordi de mister noe på gulvet.

Men barnevernet... Nja. Det blir muligens litt voldsomt.

[Gjest Såååå enig]

Det du beskriver her er en av de 4 inndelingene i foreldrestil- autoritære foreldre mener jeg det heter. Det er kalde og irrettesettende foreldre.

Autoritative, er sånne grensesettende, tydelige foreldre som forklarer.

Autoritære er ikke så veldig bra i forhold til utkom.

Men om det er nok i forhold til barnevernet, det vet jeg ikke noe om.

Klokt skrevet.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg er for så vidt ingen stor motstander av time out, da jeg i alle fall ser på det som sunnere enn roping, skriking og eventuelle slag (bor i England). Men time out skal ikke gies øyeblikkelig, det kommer etter en advarsel.

I tillegg skal man selvfølgelig ikke straffe barn for å komme med et lite utrop fordi de mister noe på gulvet.

Men barnevernet... Nja. Det blir muligens litt voldsomt.

''Men barnevernet... Nja. Det blir muligens litt voldsomt.''

Ja, jeg har skjønt det, så vi velger å ikke gjøre noe men heller satse på at noen andre tar saken om det er nødvendig.

Og bare for å ha sagt det: Jeg er også opptatt av at ungenes oppførsel (dårlige sådann, altså) skal ha konsekvenser, og her har time-out også vært i bruk. Ikke for slike ting, og som du sier alltid etter advarsel. De episodene jeg viser til her, hadde ikke gitt verken kjeft, tiltale eller timeout hos oss.

Dette var altså bare ett eksempel, og som svar på NHDs kommentar.

[løvinne71]

Ja, det er kanskje for tynt, men dette er på en måte den eneste "muligheten" vi har for å observere siden vi ikke kommer til å ha mer kontakt med dem (av hensyn til våre barn og forsåvidt oss selv).

Vi kommer nok ikke til å kontakte barnevernet allikevel, vi får heller krysse fingrene for at vi om 15 år ikke får vite at disse barna har vokst opp i et helvete.

"Ja, det er kanskje for tynt, men dette er på en måte den eneste "muligheten" vi har for å observere siden vi ikke kommer til å ha mer kontakt med dem (av hensyn til våre barn og forsåvidt oss selv)."

Unnskyld meg! Men er ikke dette en veldig egoistisk

tankegang?

Hvis du virkelig er så bekymret for disse barna, at du faktisk har vurdert å kontakte barnevernet, og er redd for å angre om 15 år hvis du ikke gjør det, så synes jeg det er rart at du ikke er villig til å gjøre litt mere for å finne ut av tingenes tilstand.

Hvis såpass mye står på spill, så er det etter min oppfatning, et forholdsvis et lite "offer" fra deres side å tilbringe litt mere tid med denne familien tiltross for at dette ikke er det hyggeligste dere kan tenke dere..

Det går jo an å finne andre måter å treffe dem på enn bare "personlige" besøk hos hverandre.

Hva med å gå en tur sammen en søndag?

Eller dra på bowling, museum eller gjøre en aktivitet som foregår på "nøytral grunn?

Da har dere noe å samles om som ikke krever at dere bare "underholder hverandre"

Dette er også en fin anledning til å se hvordan voksne og barn forholder seg til hverandre i en litt mere avslappet situasjon..

[Gjest Grunn til bekymring?]

"Ja, det er kanskje for tynt, men dette er på en måte den eneste "muligheten" vi har for å observere siden vi ikke kommer til å ha mer kontakt med dem (av hensyn til våre barn og forsåvidt oss selv)."

Unnskyld meg! Men er ikke dette en veldig egoistisk

tankegang?

Hvis du virkelig er så bekymret for disse barna, at du faktisk har vurdert å kontakte barnevernet, og er redd for å angre om 15 år hvis du ikke gjør det, så synes jeg det er rart at du ikke er villig til å gjøre litt mere for å finne ut av tingenes tilstand.

Hvis såpass mye står på spill, så er det etter min oppfatning, et forholdsvis et lite "offer" fra deres side å tilbringe litt mere tid med denne familien tiltross for at dette ikke er det hyggeligste dere kan tenke dere..

Det går jo an å finne andre måter å treffe dem på enn bare "personlige" besøk hos hverandre.

Hva med å gå en tur sammen en søndag?

Eller dra på bowling, museum eller gjøre en aktivitet som foregår på "nøytral grunn?

Da har dere noe å samles om som ikke krever at dere bare "underholder hverandre"

Dette er også en fin anledning til å se hvordan voksne og barn forholder seg til hverandre i en litt mere avslappet situasjon..

''Unnskyld meg! Men er ikke dette en veldig egoistisk tankegang?

Hvis du virkelig er så bekymret for disse barna, at du faktisk har vurdert å kontakte barnevernet, og er redd for å angre om 15 år hvis du ikke gjør det, så synes jeg det er rart at du ikke er villig til å gjøre litt mere for å finne ut av tingenes tilstand.''

Døgnet har 24 timer. I 7-8 av disse sover man. I 8-9 er man på jobb. Da er det igjen ca 8 timer som skal fordeles på matlaging, husarbeid, trening (egen og ungenes), familietid (herunder lekselesing med ungene) og venner. Av disse 8 "fritimene" er det kanskje 1-1,5 som er til helg fri disp - i snitt - pr. dag.

Da velger man ikke å tilbringe tid med mennesker som har en helt annen - hva skal man si - livsfilosofi enn man selv har. Det vesle man har igjen til ren hygge vil man gjerne bruke til ren hygge, og da gjør man ting sammen med de man føler er hyggelige.

Responsen her inne viser at vi er på villspor, og det er ingen grunn til bekymring. Dermed er det ikke viktig at vi ofrer vår egen trivsel for å finne ut noe mer. Er det noe galt i familien, vil det bli fanget opp av f.eks. skole og barnehage.

Egoistisk? Tja. Følte vel at jeg la egoismen til side da jeg tenkte på om det var grunn til bekymring, det er ikke bare-bare å ta kontakt med barnevernet.

''Hvis såpass mye står på spill, så er det etter min oppfatning, et forholdsvis et lite "offer" fra deres side å tilbringe litt mere tid med denne familien tiltross for at dette ikke er det hyggeligste dere kan tenke dere..''

Ser ikke poenget med ofre oss, det er ingen grunn til bekymring. At jeg håper vi om 15 år ikke får høre at det var et helvete å vokse opp der er et uttrykk for at jeg ikke _vet_, men håper.

''Det går jo an å finne andre måter å treffe dem på enn bare "personlige" besøk hos hverandre.

Hva med å gå en tur sammen en søndag? Eller dra på bowling, museum eller gjøre en aktivitet som foregår på "nøytral grunn? Da har dere noe å samles om som ikke krever at dere bare "underholder hverandre"''

Hadde det vært grunn til bekymring kunne vi kanskje ha gjort ett eller annet i den duren, men som sagt har jeg forstått at vi har bomma og dermed gjør vi ikke mer med saken.

Takk for svar.

[filiokus81]

JA, det er alvorlig når 3. klassingen ble tilsnakket når han snakket i munnen på mor. Slikt må ikke forekomme :-)

Jeg tror ikke vi har lest samme hovedinnlegg? Jeg syns du bør være mer bevisst på hvor tungt din mening veier for mange her inne, og vokte deg for å harselere med trådstarters opplevelser. Av og til oppleves dine svar (og valg av fora å svare i) som noe utenfor ditt opprinnelige mandat.