Bekymringsmelding til barnevernet?

[Elis31]

Det er det vi har snakka litt om å gjøre, ja, men så er det jo slik at barnevernet har vel også nok å gjøre, så hvis dette bare er "følerier" og tull fra vår siden er det jo ikke noe kjekt å bruke opp andres tid...

Takk for svar!

Jeg synes du skal ringe på mistanke. Som de andre her sier så kan barnevernet undersøke mer. De kan høre med skole, barnehage og helsesøster. Det hørtes ikke ut som en hyggelig familie å vokse opp i ut fra din beskrivelse.

Jeg tror i mange tilfeller at barnevernet ikke blir varslet fordi man ikke er helt sikker, og man tenker at da burde jo andre oppdage det.Også må barna lide....

Du kan ta en telefon til barnevernet så har du gjort ditt.....Jeg synes mavefølelsen din er viktig. Og jeg er ikke av den som mener at man bør kontakte barnevernet for hver minste ting.

[Gjest Ulvinnen]

Skulle jeg først melde en bekymring til barnevernet i Norge, ville jeg ikke melde en av de få familier som har disiplin på barna.

Du sier jo selv at barna oppførte seg normalt og var hyggelige.

Skulle du være konsekvent, måtte du melde hele mellom- og søreuropa.

Så du mener at der det er disiplin, så kan det ikke være noe galt?

Det bekymrer deg ikke at barna ikke ville ha øyenkontakt med foreldrene og at de ble hakket på hele tiden? Magefølelsen til de som opplevde det har absolutt ingen betydning?

[Gjest Ulvinnen]

Jeg ser at du har bestemt deg for å ikke gjøre noe. Ikke dropp denne saken helt, bare fordi du har fått en del kvasse svar. Spesielt syns jeg det er dumt at NHD var så lite seriøs i sine svar, man har lett for å tillegge hans svar ekstra tyngde fordi han er fagperson på dol.

Magefølelser er viktig. At dere opplevde at noe var galt, skal du ta på alvor. For disse barnas skyld håper jeg at dere orker å fortsette å ha kontakt med familien, så dere får flere anledninger til å observere hvordan de har det. Sier fortsatt magefølelsen at noe er galt, så håper jeg at du melder fra.

[Gjest slett ikke lett det der]

Takk for svar.

Vi velger å være "struts", stikker hodet i sanden og satser på at det bare var en dårlig dag. Er det grunn til bekymring får noen andre instanser ta seg av det.

''Er det grunn til bekymring får noen andre instanser ta seg av det. '' Det er dessverre _mye_ som tyder på at dette skjer i alt for liten grad. Bare en brøkdel av bekyrmingstlf til barnevernet kommer fra de instansene som har mest med barna å gjøre, nemlig barnehage og skole.... mener jeg å ha lest.

Jeg synes det er flott at du lufter bekymringen herinne, jeg registrerer at de fleste blir i tvil om hva de hadde gjort.. men deler nok tanken om at det du forteller om neppe er nok til at barnevernet griper inn.

Har du ingen mulighet å følge litt med fra sidelinjen uten å ha direkte kontakt med dem?

[Gjest Grunn til bekymring?]

''Er det grunn til bekymring får noen andre instanser ta seg av det. '' Det er dessverre _mye_ som tyder på at dette skjer i alt for liten grad. Bare en brøkdel av bekyrmingstlf til barnevernet kommer fra de instansene som har mest med barna å gjøre, nemlig barnehage og skole.... mener jeg å ha lest.

Jeg synes det er flott at du lufter bekymringen herinne, jeg registrerer at de fleste blir i tvil om hva de hadde gjort.. men deler nok tanken om at det du forteller om neppe er nok til at barnevernet griper inn.

Har du ingen mulighet å følge litt med fra sidelinjen uten å ha direkte kontakt med dem?

''Har du ingen mulighet å følge litt med fra sidelinjen uten å ha direkte kontakt med dem?''

Nei, vi bor på hver vår kant av byen, sokner til ulike skoler/bydeler og ungene driver med ulike aktiviteter. Det hadde forøvrig vært en god tanke.

Takk for svar.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg ser at du har bestemt deg for å ikke gjøre noe. Ikke dropp denne saken helt, bare fordi du har fått en del kvasse svar. Spesielt syns jeg det er dumt at NHD var så lite seriøs i sine svar, man har lett for å tillegge hans svar ekstra tyngde fordi han er fagperson på dol.

Magefølelser er viktig. At dere opplevde at noe var galt, skal du ta på alvor. For disse barnas skyld håper jeg at dere orker å fortsette å ha kontakt med familien, så dere får flere anledninger til å observere hvordan de har det. Sier fortsatt magefølelsen at noe er galt, så håper jeg at du melder fra.

Jeg må vel si at jeg synes det er litt merkelig at så mange mener dette er mer som dagligdag oppførsel, men jeg konkluderer vel med at vi har det i overkant harmonisk og hyggelig hjemme og hos vår mer faste venner. Samtidig lurer jeg litt på hva som ville fått endel her til å melde fra til barnevernet; å se en forelder grisebanke sitt barn er jo ikke akkurat noe man får se.

Jeg luftet min bekymring og skjønner at det ikke er grunn til bekymring, så vi har tatt vårt valg og gjør ingenting. Ja, NHD tillegger jeg nok mer vekt enn som så, samtidig ser jeg at han forsøker å latterliggjøre meg og det trekker jo ikke akkurat opp.

Forhåpentligvis har vi tatt det riktige valget, men det er det jo bare etterpåklokskapen som kan være tydelig på.

Takk for svar.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Jeg synes du skal ringe på mistanke. Som de andre her sier så kan barnevernet undersøke mer. De kan høre med skole, barnehage og helsesøster. Det hørtes ikke ut som en hyggelig familie å vokse opp i ut fra din beskrivelse.

Jeg tror i mange tilfeller at barnevernet ikke blir varslet fordi man ikke er helt sikker, og man tenker at da burde jo andre oppdage det.Også må barna lide....

Du kan ta en telefon til barnevernet så har du gjort ditt.....Jeg synes mavefølelsen din er viktig. Og jeg er ikke av den som mener at man bør kontakte barnevernet for hver minste ting.

Vi har tatt vårt valg og går ikke videre med saken. Ser at mange her mener at de oppfører seg innenfor normalen, og det kan jo være helt riktig. Vi har det overhode ikke slik hjemme, ei heller har våre omgangsvenner det slik, men det betyr jo ikke at det ikke er helt greit å vokse opp sånn.

Jeg vet ikke hva som skal til for å melde fra til barnevernet, jeg, men det tror jeg faktisk jeg skal starte en tråd på. Bare for å se om det er grisebank på åpen gate som er kriteriet.

Takk for svar!

[Gjest Ulvinnen]

Jeg må vel si at jeg synes det er litt merkelig at så mange mener dette er mer som dagligdag oppførsel, men jeg konkluderer vel med at vi har det i overkant harmonisk og hyggelig hjemme og hos vår mer faste venner. Samtidig lurer jeg litt på hva som ville fått endel her til å melde fra til barnevernet; å se en forelder grisebanke sitt barn er jo ikke akkurat noe man får se.

Jeg luftet min bekymring og skjønner at det ikke er grunn til bekymring, så vi har tatt vårt valg og gjør ingenting. Ja, NHD tillegger jeg nok mer vekt enn som så, samtidig ser jeg at han forsøker å latterliggjøre meg og det trekker jo ikke akkurat opp.

Forhåpentligvis har vi tatt det riktige valget, men det er det jo bare etterpåklokskapen som kan være tydelig på.

Takk for svar.

Håper det er en trøst at jeg reagerte som deg, og ble overrasket over reaksjonene til mange her. Du skal se vi har det for harmonisk hjemme, vi også.

Bare ikke slutt å bry deg om andre. Vi trenger folk som er villige til å si i fra. Det er nok et større problem at det meldes fra for lite til barnevernet enn for mye.

[Gjest Grunn til bekymring?]

Håper det er en trøst at jeg reagerte som deg, og ble overrasket over reaksjonene til mange her. Du skal se vi har det for harmonisk hjemme, vi også.

Bare ikke slutt å bry deg om andre. Vi trenger folk som er villige til å si i fra. Det er nok et større problem at det meldes fra for lite til barnevernet enn for mye.

''Det er nok et større problem at det meldes fra for lite til barnevernet enn for mye.''

I de siste årene har det nok kommet flere historier fra nå voksne som mener barnevernet skulle grepet inn, enn omvendt.

Nei, jeg vet ikke, synes det var en vond opplevelse, og føler at vi nok leker struts og stikker hodet i sanden.

Jeg ønsker i alle fall ikke at mine barn skal leve i et slik hjem, det er i alle fall helt sikkert - selv om vi også helt sikkert gjør våre feil i forhold til ungene våre.

[zellica]

Situasjon ved bordet:

Alle sitter og spiser, mor i huset forteller oss besøkende noe fra sin jobb. 3. klassingen hennes mister en matbit på gulvet, og idet maten ramler ned glipper det et "ånei!" ut av barnet. Mor stopper å snakke, henvender seg til barnet, forteller hvor klønete det er og sier i samme setning at "har ikke jeg sagt at du ikke får avbryte når jeg snakker?!" - og sender barnet i time-out.

Barnet ser hele tiden ned og går duknakket til time-out-stedet. 3. klassingen sitter i time-out til måltidet er over, og må spise sine kalde mat etter at vi andre er ferdig.

Er dette noe man irettsetter så hardt for?

5-åringen havnet litt senere i time-out fordi h*n ikke satt stille nok på stolen. Det var ikke snakk om å bråke eller vri seg for å komme ned, det var snakk om å røre på kroppen/skifte stilling på stolen. Slik alle gjør.

Den minste fikk komme tilbake til bordet etter 5 minutter.

Det du beskriver her reagerte mannen min på. At barnet ikke ville ha blikkontakt og gikk duknakket fra bordet. Det er bekymringstegn. Det var slike observasjoner han var ute etter.

Det er selvfølgelig ikke bra at barna blir utsatt for slik kadaverdisiplin, og det kan man trygt kalle måten disse foreldrene oppdrar barna på.

At de setter barna i timeout for et helt måltid, og det etter å ha unnlatt å gi advarsel er skremmende. Dette virker som foreldre som har sett litt for mye på SOS barnevakten, men ikke fått med seg hele pedagogikken.

Jeg ville ha "ofret" meg en gang til for å se om dette er vedvarende oppførsel fra foreldrene sin side. Bedt dem med på feks Mcdonalds eller cafè for å se om du ser det samme adferdsmønsteret.

Deretter hadde jeg kunnet enten legge min bekymring til side, eller tatt det videre til BV.

[zellica]

Jeg må vel si at jeg synes det er litt merkelig at så mange mener dette er mer som dagligdag oppførsel, men jeg konkluderer vel med at vi har det i overkant harmonisk og hyggelig hjemme og hos vår mer faste venner. Samtidig lurer jeg litt på hva som ville fått endel her til å melde fra til barnevernet; å se en forelder grisebanke sitt barn er jo ikke akkurat noe man får se.

Jeg luftet min bekymring og skjønner at det ikke er grunn til bekymring, så vi har tatt vårt valg og gjør ingenting. Ja, NHD tillegger jeg nok mer vekt enn som så, samtidig ser jeg at han forsøker å latterliggjøre meg og det trekker jo ikke akkurat opp.

Forhåpentligvis har vi tatt det riktige valget, men det er det jo bare etterpåklokskapen som kan være tydelig på.

Takk for svar.

Vi mener ikke at dette er dagligdags oppførsel, men at man trenger litt mer kjøtt på beinet for å melde til BV. Det er jo forskjell på å melde og ta en bekymringssamtale.

At du kan ringe å drøfte din bekymring synes jeg du skulle gjøre. Da anonymiserer du de involverte og deg selv, og kan få en tilbakemelding på om dette er noe BV ser som bekymringsverdig. Dette har jeg gjort selv uten at det ble aktuelt for meg å gå videre med saken etterpå.

Det er alltid greit å sparre litt med noen muntlig. Da er det lettere å beskrive de små nyansene i barnas oppførsel.

Jeg synes jo dette er en dysfunksjonell familie ut fra din beskrivelse, og ville ha reagert kraftig selv. Men jeg ville ha skaffet meg mer informasjon om situasjonen før jeg hadde meldt, for å være sikker på at dette er en situasjon som ikke var en engangsepisode.