Autoritær oppdragelse

[Gjest sliten og redd for fremtiden]

Etter å ha slitt med mye sykdom hos barnene, og et samliv med en mann som på mange måter opptrer og ter seg veldig svart/hvitt, har jeg innsett at den oppdragelsen vi har på våre 3 barn er nært opp mot autoritær oppdragelse.

Når jeg flyttet inn til denne mannen som ung jente for over ti år siden, så merket jeg at jeg endret meg. Fikk kommentarer på at jeg var veldig sur osv.

Når barn nr to ble født og jeg brukte mange mnd på sykehus med dette barnet stoppet noe opp inni meg, og jeg innså at jeg må endre meg, både for meg selv og ungene.

Gubben har kommet etter, meeeeget sakte. Men hverdagen krever sitt, en unge til er kommet inn i familien, og en av oss har studert i 3 år.

Stressnivå og frustrasjonsnivå, usikkerhet rundt denne siste ungen som også har vært mye syk og inn og ut av sykehus, har nok ikke hjulpet på i familiesituasjonen.

Vi er nå inne i et opplegg med PMTO etter å ha bedt om hjelp, samt utredning for ukonsetrert unge i skolen. Denne ungen har i klartekst uttalt misnøye med forholdene hjemme, og vi får "all den hjelp vi kan få".

Likevel er jeg nå, etter å ha lest endel, kommet frem til at det vi har bedrevet er autoritær oppdragelse. Gjennom PMTO trener vi på å endre på en hel del. Desverre (eller heldigvis) er jeg syk idag, og fikk se den tragiske situasjonen som oppspinner seg om morgenen. Jeg ble overrasket over at gubben ikke i større grad forsøker å endre på en del ting for å få dette til å snu.

Jeg skal legge mine synspunkter og meninger frem for han ikveld, men er redd han går litt i forsvar, og da er jeg jo like langt.

Er det noen der ute som har erfaring med å klare å snu disse tingene, eller med andre former for hjelp som kan være aktuell for oss?

Hvis han ikke endrer seg på dette området, ihvertfall gjør et helhjertet forsøk, så er jeg redd jeg tar med kofferten og drar.

[Gjest prust]

Kan du gi noen eksempler på hvordan dere utfører en slik autoritær oppdragelse, som du kaller det?

[Liliaceae]

Har ingen konkrete råd til deg.

Men vil bare ønske deg lykke til videre og håper det løser seg for dere.

Klem

[brulla]

Jeg kan heller ikke gi deg noen gode råd, men tror nok du følger en sunn magefølelse. Jeg kjenner godt til PMTO og det er veldig positivt at dere får hjelp.

Du burde som du selv sier, ta det opp med mannen din. Han ser vel også at den oppdragelsen dere hadde er en annen en det PMTO handler om...? Er han ikke enig i at dere skal endre kurs?

[PieLill]

Man kan ofte komme langt om man klarer å ta utgangspunkt i den andres opplevelse og tolkning av situasjonen på en vennlig og forståelsesfull måte.

Gi den andre mye tid til å snakke. Ikke si ting som "Du tar feil." eller "Du gjør helt feil."

Ta utgangspunkt i den andres forståelse av situasjonen, mål og/eller motiv når du peker på en bedre måte å gjøre det på.

"Så du gjør xx for å unngå konflikt. Jeg tror barna opplever det yy. Derfor reagerer de med zz. Noen ganger blir det mer konflikt av at du forsøker å unngå den. Men om du i stedet prøver å aa, vil barna føle bb og du oppnår både dd og ee - og unngår konflikt.

Klarer man å formidle ting på en måte som gjør en til en medspiller og ikke en motspiller eller dommer, er mye vunnet for alle parter.

Slik er ikke enkelt å få til. Det krever mye ettertanke, selvbeherskelse og tålmodighet. Men om man lykkes til 40-60%, vil man ofte oppdage at man har lært minst like mye selv som det man førsøker å lære den andre.

mvh