overnatting

[Gjest Et lite dilemma.....]

Har et lite problem som jeg ønsker å høre andres mening om. Jenta mi, snart 12, har ei jevngammel venninne. De går ikke på samme skole, men driver på med samme fritidsaktiviteter. Nå er det slik at jeg er informert om (via taushetsberlagte kanaler) at dette er et barn hvor foreldrene er underoppsyn av barnevernet. Det er snakk om fysisk mishandling, hvor vi er bedt om å rapportere hvis vi ser blåmerker eller andre fysiske skader. I samme sak er det også mistanke om seksuelle overgrep og vi er også pålagt å rapportere mistenkelige utsagn eller oppførsel. Nå syns disse jentene at det er stas å overnatte. Hittil har vi klart å vri det til at denne jenta overnatter hos oss, men vi vil ikke la dattera vår overnatte der. Det skjer sannsynligvis ingenting, men vi vil altså ikke tillate det. Til nå har vi klart å vri oss unna med at det passer dårlig nå, og kanskje en annen gang, eller kanskje NN kan overnatte hos deg? Nå syns begge jentene at det vår datters tur til å overnatte, men vi har ikke lyst til at hun skal det. Fordi vi verken kan eller vil røpe det vi vet skjønner jo ikke jenta vår hvorfor det alltid passer så dårlig. Hva ville dere gjort i et sån tilfelle?

[Gjest peitaa]

Si at dere ikke ønsker at datteren deres overnatter hos andre?

Men venninnen kan gjerne overnatte hos dere?

[Gjest ikke tale om]

Jeg vet ikke helt hva jeg ville sagt, men jeg ville aldri under noen omstendigheter latt henne overnatte der.

[Liliaceae]

Veldig hyggelig at dere åpner deres hjem for henne, at hun er velkommen til å overnatte hos dere.

Ville selvsagt aldri tillatt overnatting hos denne jenta.

Men hva du kan si som unnskyldning er vanskelig..

[brulla]

Jeg hadde aldri latt mitt barn overnatte der, det er helt sikkert. En eller annen unnskyldning skulle jeg kommet på...

[fillolin]

Dere kan selvfølgelig ikke la henne overnatte der. Hvis dere vil finne på unnskyldninger kan dere jo det, men det er vel ikke strengt tatt nødvendig. Dette er vel rett og slett en situasjon der datteren deres bare må akseptere at dere tar den avgjørelsen uten at hun får, kan forstå eller trenger å like avgjørelsen. Og hvis det er slik dere har fått informasjon om, forstår vel kanskje også venninne deres holdning, og er kanskje glad for den, innerst inne?

[PieLill]

Selvsagt kan hun ikke overvatte.

Dere kan ikke holde dere med gode unnskyldninger så veldig mye lengre. Det blir jo å holde jentene for narr, å late som de snart skal få overnatte hos den andre, mens dere egentlig er fast bestemt på at det ikke kommer til å skje.

På sikt er det nok bedre å være ærlig med jentene. Hvordan dere legger det fram, hvor mye dere forklarer, må selvsagt vurderes. Jo lengre de får leve med falskt håp og nye skuffelser, jo mer frustrerte og sinte kommer jentene til å blir. Og deres vilje til å akseptere den avgjørelsen de kommer til å skjønne at dere hadde tatt for lenge siden blir mindre.

Kan hende skjønner/senser dattera deres en hel del av situasjonen uten at dere trenger å gå inn på de begredelige detaljene.

mvh

[PieLill]

Si at dere ikke ønsker at datteren deres overnatter hos andre?

Men venninnen kan gjerne overnatte hos dere?

Men hva om hun overnatter hos en annen venninne og denne jenta finner det ut?

Og hvordan skal tråstarter forklare overfor sin datter at hun lyver til venninnnen hennes?

På sikt fungerer det stort sett alltid best å være ærlig mot sine barn, selv om de ikke alltid får vite alle grunnene til upoppulære avgjørelser.

mvh

[Lillemus]

Som alle de andre sier - jeg hadde ikke under noen omstendighet latt ungen min overnatte hos denne jenta.

Kanskje barnevern eller helsestasjon kan være behjelpelige med å finne en måte å forklare dette for jentene på?

[jubalong70]

Uff, for en kinkig situasjon

Jeg hadde ikke under noen omstendigheter latt barna mine overnatte i et hus med slike mistanker.

Jeg synes du burde be fagpersoner om råd i forhold til hva du skal si til jentene.

Barnevernet eller helsestasjonen kan jo være mulige kontaktinstanser.

[Speak]

Uff, for en kinkig situasjon

Jeg hadde ikke under noen omstendigheter latt barna mine overnatte i et hus med slike mistanker.

Jeg synes du burde be fagpersoner om råd i forhold til hva du skal si til jentene.

Barnevernet eller helsestasjonen kan jo være mulige kontaktinstanser.

Det synes jeg høres fornuftig ut:-)