Stabilitet og trygghet i oppveksten..

[ArabianStar]

Jeg har en sønn på 5 mnd nå. Og siden jeg er førstegangsmor er det jo mye jeg er litt nysgjerrig på, særlig psykisk helse. Så jeg har jo lest litt rundt omkring om barneoppdragelse og denslags.

Et barn som vokser opp uten særs rutiner, men likevel varme, trygghet og at foreldrene alltid er der. Vil dette på noen måte skade barnets oppvekst?

Jeg ser at jeg kanskje ikke alltid har vært like flink med å feks ha leggetiden veldig stabil, til samme tidspunkt og denslags. Men jeg har vært veldig opptatt av at han skal aldri oppleve å være "alene", om han skriker er jeg alltid der med han, jeg er alltid der når han våkner om natten og sånt. Er alltid rolig og trygg i nærheten av han. Er stort sett bare meg han har å forholde seg til, faren hans har vi dessverre flytta fra.

Også var jeg innom en venninne i går kveld. Mens jeg satt der, opplevde jeg litt anspent stemning mellom henne og mannen(faren til barnet). De var litt irritable seg i mellom, og helt tydelig ikke sååå gode venner. Hva vil slik oppvekst ha å si for et barn(ja for jeg er nesten helt sikker på at barnet merka dette)? Vil de huske senere i livet det som skjedde de som helt, helt små? Selv om dette kanskje ikke vedvarer lenge?

Barn som utsettes for overgrep som helst bittesmå spebarn, vil de få problemer senere? Må bare presisere at dette har ingenting med meg eller barnet mitt å gjøre.. Kjenner bare til en jente på bare seks mnd som nylig ble tatt av barnevernet fordi moren hennes har misshandlet henne over tid.. Jeg syns dette var så tragisk, er derfor jeg ble litt nysgjerrig på dette..

Hva kan feks bli konsekvensene av svikt i barndommen. Og da tenker jeg feks også på sønnen min..

[Gjest kunnn]

Jeg tror absolutt at barn kan bli preget resten av livet av uvennskap og krangling mellom foreldrene.

Dette er et stort problem, og som også sikkert gjør at foreldre skiller seg.

Men det er jo også forsket på at barn blir skadelidende av skillsmisse, så det er jo ikke alltid enkelt å vite hva som er det beste alternativet.

Unger merker med en gang hvis foreldre ikke er venner, og det preger dem.

Har selv vokst opp med foreldre som kranglet hele tiden, men fungerer godt i dag likevel, mulig det har preget meg likevel.

Vet egnetlig ikke hva det gjør med barn, er det andre som vet?

[laban]

Barn er utrolig fleksible. Men det betyr selvfølgelig ikke at man hele tiden skal dra den fleksibiliteten så langt strikken rekker.

Av de tingene du nevner, er det selvfølgelig misbruk / mishandling som er mest skadelig, selv om barnet er lite.

Dårlig stemning hjemme er det mange barn som opplever, konstant eller i perioder. De trenger ikke bli psykisk skadd av den grunn, men det kan selvsagt ha MYE å si når det gjelder forholdet deres til foreldrene, ønske om å tilbringe tid andre steder (med den risikoen det er forbundet med å helst ikke ville være hjemme), og hvordan de vil takle egne forhold til kjærester og barn senere. Vedr. det siste trenger det ikke bety at de selv vil skape hjem med en anstrengt tone, det er mange eksempler på at man tar aktivt avstand fra det man opplevde hjemme som barn, og ønsker å ha det helt annerledes.

Litt slingringsmonn i leggetider og andre rutiner går greit for mange barn. Men det kan variere, både med alderen og hva det gjelder - en på 5 mnd sover kanskje på dagen og er fleksibel på leggetiden om kvelden, mens med en toåring som akkurat har sluttet med lur, kan det straffe seg å tukle med sovetidene for.

Barn er også veldig ulike med hensyn til rutineavhengighet, bare på mine to var det himmelvid forskjell. Men vær trygg - han kommer nok til å si fra hvis han synes det blir for mange endringer i hverdagen. Når han blir større og begynner i barnehagen osv., er det nok lurt å ha en relativt fast struktur på dagen, men det vil du antakelig ha behov for selv også.

[ArabianStar]

Barn er utrolig fleksible. Men det betyr selvfølgelig ikke at man hele tiden skal dra den fleksibiliteten så langt strikken rekker.

Av de tingene du nevner, er det selvfølgelig misbruk / mishandling som er mest skadelig, selv om barnet er lite.

Dårlig stemning hjemme er det mange barn som opplever, konstant eller i perioder. De trenger ikke bli psykisk skadd av den grunn, men det kan selvsagt ha MYE å si når det gjelder forholdet deres til foreldrene, ønske om å tilbringe tid andre steder (med den risikoen det er forbundet med å helst ikke ville være hjemme), og hvordan de vil takle egne forhold til kjærester og barn senere. Vedr. det siste trenger det ikke bety at de selv vil skape hjem med en anstrengt tone, det er mange eksempler på at man tar aktivt avstand fra det man opplevde hjemme som barn, og ønsker å ha det helt annerledes.

Litt slingringsmonn i leggetider og andre rutiner går greit for mange barn. Men det kan variere, både med alderen og hva det gjelder - en på 5 mnd sover kanskje på dagen og er fleksibel på leggetiden om kvelden, mens med en toåring som akkurat har sluttet med lur, kan det straffe seg å tukle med sovetidene for.

Barn er også veldig ulike med hensyn til rutineavhengighet, bare på mine to var det himmelvid forskjell. Men vær trygg - han kommer nok til å si fra hvis han synes det blir for mange endringer i hverdagen. Når han blir større og begynner i barnehagen osv., er det nok lurt å ha en relativt fast struktur på dagen, men det vil du antakelig ha behov for selv også.

Sønnen min virker på ingen måte hverken utrygg eller forstyrra av vår "levemåte".. Han er blid og smiler omtrent hele tiden, frisk og kvikk og veldig trygg på ting. Så jeg har ikke vært så voldsomt opphengt i dette enda.. Men ja, jeg er innstilt på omstrukturering i hverdagen når han blir større..

Overgrep mot barn er noe jeg er veldig opptatt av, og veldig interessert i å lære mer om. Blandt annet senvirkninger osv.. Her i bygda har vi veldig mye psykiske problemer og adferdsforstyrrelser(enten det er ADHD, depresjoner eller uansett). Og i veldig mange av tilfellene, så ser jeg at det er helt vanlig at barn av familier jeg vet har slitt og opplevd mye, så er det nettopp disse som blir rammet.

Jeg syns det er utrolig trist også, men dessverre så utrolig vanlig.. Blandt annet kan jo nevnes at jeg er vokst opp med en ustabil mamma. Hun var på ingen måte hverken voldelig eller noe sånt(dog en tanke hardhendt iblandt). Men hun kunne gå fra å være blid og glad, til plutselig og bli rasende for ingenting. Det jeg merker nå er at jeg blir helt fortvila av nettopp slik adferd og vil bare bort derfra. Jeg har ikke blitt psykisk syk i den forstand, men merker at jeg har et behov for å komme meg unna sånt.

Begge foreldrene mine er også alkoholikere(pappa er riktignok tørrlagt nå), og jeg HATER fulle folk! Jeg ser svart om en fyllik plager meg.. Feks...

[laban]

Sønnen min virker på ingen måte hverken utrygg eller forstyrra av vår "levemåte".. Han er blid og smiler omtrent hele tiden, frisk og kvikk og veldig trygg på ting. Så jeg har ikke vært så voldsomt opphengt i dette enda.. Men ja, jeg er innstilt på omstrukturering i hverdagen når han blir større..

Overgrep mot barn er noe jeg er veldig opptatt av, og veldig interessert i å lære mer om. Blandt annet senvirkninger osv.. Her i bygda har vi veldig mye psykiske problemer og adferdsforstyrrelser(enten det er ADHD, depresjoner eller uansett). Og i veldig mange av tilfellene, så ser jeg at det er helt vanlig at barn av familier jeg vet har slitt og opplevd mye, så er det nettopp disse som blir rammet.

Jeg syns det er utrolig trist også, men dessverre så utrolig vanlig.. Blandt annet kan jo nevnes at jeg er vokst opp med en ustabil mamma. Hun var på ingen måte hverken voldelig eller noe sånt(dog en tanke hardhendt iblandt). Men hun kunne gå fra å være blid og glad, til plutselig og bli rasende for ingenting. Det jeg merker nå er at jeg blir helt fortvila av nettopp slik adferd og vil bare bort derfra. Jeg har ikke blitt psykisk syk i den forstand, men merker at jeg har et behov for å komme meg unna sånt.

Begge foreldrene mine er også alkoholikere(pappa er riktignok tørrlagt nå), og jeg HATER fulle folk! Jeg ser svart om en fyllik plager meg.. Feks...

Jeg synes reaksjonene dine virker helt sunne og naturlige.

Nettopp derfor kommer du nok til å være ekstra påpasselig, og det vil sønnen din dra fordeler av.

Samtidig skal man jo passe seg for å være altfor bekymret. Men det er en evig balansegang for alle foreldre, uansett egne barndomsopplevelser.

[brulla]

Det aller viktigste du kan gi barnet ditt er kjærlighet, varme og mye, mye omsorg. Om det glipper litt på rutiner har dette ingen betydning i den store sammenheng.

Spedbarn som blir utsatt for omsorgssvikt, da tenker jeg på lite mat, eller ikke mat, vold, neglisjering osv. tar skade av dette, også på lang sikt. Fosteret blir også påvirket av hvordan mor lever og har det når hun er gravid.

[mil1365380270]

Siden du har disse tankene, er du antakelig en god omsorgsperson. Og sønnen din er heldig. Leggetider vil endre seg. Og for en som bare er 5 mnd og litt fremover, kan det stadig dukke opp ting som endrer leggingen. Tannfrembrudd, barnesykdommer, reaksjon på vaksiner m.m. Jeg tror det viktigste er hva du gjør. Ikke når eller hvor. At du har lik rekkefølge og gjøremåte og at det er uten stress.

De andre tingene er jeg ikke kvalifisert til å svare på. Dog har jeg inntrykk av at psykisk stabilitet, uansett, er bra. Er du tilregnelig, i tillegg til å være til stede, både for barnet og i resten av verden, kan man ha mange avvik fra "normalen". I motsatt fall, skal det lite til for å skade barn. Hvor mye man skader dem er umulig å forutse.

Undersøkelser viser at unger med ganske dårlige forutsetninger og oppvekst, kan klare seg greit, om de bare har en eneste ressurssterk person tilgjengelig for seg. Det være seg en lærer, onkel, nabo, el.l. Men det er jo ikke noe man i utganspunktet ønsker for ungen sin. Derfor skal du sloss for barnet ditt, ikke gi etter for press utenfra, om det er noe du opplever, eller frykter å oppleve, fra den andre delen av familen hans :-)

[PieLill]

Siden du har disse tankene, er du antakelig en god omsorgsperson. Og sønnen din er heldig. Leggetider vil endre seg. Og for en som bare er 5 mnd og litt fremover, kan det stadig dukke opp ting som endrer leggingen. Tannfrembrudd, barnesykdommer, reaksjon på vaksiner m.m. Jeg tror det viktigste er hva du gjør. Ikke når eller hvor. At du har lik rekkefølge og gjøremåte og at det er uten stress.

De andre tingene er jeg ikke kvalifisert til å svare på. Dog har jeg inntrykk av at psykisk stabilitet, uansett, er bra. Er du tilregnelig, i tillegg til å være til stede, både for barnet og i resten av verden, kan man ha mange avvik fra "normalen". I motsatt fall, skal det lite til for å skade barn. Hvor mye man skader dem er umulig å forutse.

Undersøkelser viser at unger med ganske dårlige forutsetninger og oppvekst, kan klare seg greit, om de bare har en eneste ressurssterk person tilgjengelig for seg. Det være seg en lærer, onkel, nabo, el.l. Men det er jo ikke noe man i utganspunktet ønsker for ungen sin. Derfor skal du sloss for barnet ditt, ikke gi etter for press utenfra, om det er noe du opplever, eller frykter å oppleve, fra den andre delen av familen hans :-)

''Jeg tror det viktigste er hva du gjør. Ikke når eller hvor. At du har lik rekkefølge og gjøremåte og at det er uten stress.''

Tiltredes.

mvh

[PieLill]

Det virker som barnet ditt har valgt seg en både reflektert og ettertenksom som mor.

;-)

Du ser også ut til å velge fornuften og magefølelsen foran læreboka om det skulle være konflikt mellom disse. Jmf. Du går ikke slavisk etter klokka fordi dette passer dårlig for dere.

For mye og for lite skjemmer det meste. Total mangel på rutiner, skaper ofte kaos. Om alt til en hver tid må gå etter handlingsplan og tidsskjema, kan det bli en hemmende mangel på fleksibilitet.

Noen barn kan ha stort behov for rutiner og regelmessighet, for andre er det ikke fullt så viktig. Rutiner og tidspunkt for ting er en avpasning mellom barnets og den øvrige familiens behov.

Liker man å ha litt slingringsmonn i forhold til klokka, er det selvsagt ikke så lurt å vende babyen til å legge seg kl 19.48 etter en timeslang mat-bade-skifte-eventyr-synge-seng-sove-rutine.

Fleksibilitet kan være veldig nyttig for både store og små. Variasjon er i passende mengder et gode.

Viktigere enn forutsigbare rutiner er forutsigbare foreldre. De fleste barn takler rutineendringer/avbrudd ganske greit så lenge foreldrene er trygge og forutisgbare.

I passende doser har barn godt av å oppleve at foreldrene er uenige og sinte på hverandre. Hvordan skal de ellers få rollemodeller til å takle konflikter i egne parforhold i fremtiden? Og hvordan skal de ellers lære at konflikt og negative følelser ikke er noen katastrofe? Men det er selvsagt en grense for hvor mye konflikt og misstemning det kan være før det er skadelig for barnet.

Ønsker deg mange gode dager sammen med vidunderet ditt.

;-)

mvh

[ArabianStar]

Det virker som barnet ditt har valgt seg en både reflektert og ettertenksom som mor.

;-)

Du ser også ut til å velge fornuften og magefølelsen foran læreboka om det skulle være konflikt mellom disse. Jmf. Du går ikke slavisk etter klokka fordi dette passer dårlig for dere.

For mye og for lite skjemmer det meste. Total mangel på rutiner, skaper ofte kaos. Om alt til en hver tid må gå etter handlingsplan og tidsskjema, kan det bli en hemmende mangel på fleksibilitet.

Noen barn kan ha stort behov for rutiner og regelmessighet, for andre er det ikke fullt så viktig. Rutiner og tidspunkt for ting er en avpasning mellom barnets og den øvrige familiens behov.

Liker man å ha litt slingringsmonn i forhold til klokka, er det selvsagt ikke så lurt å vende babyen til å legge seg kl 19.48 etter en timeslang mat-bade-skifte-eventyr-synge-seng-sove-rutine.

Fleksibilitet kan være veldig nyttig for både store og små. Variasjon er i passende mengder et gode.

Viktigere enn forutsigbare rutiner er forutsigbare foreldre. De fleste barn takler rutineendringer/avbrudd ganske greit så lenge foreldrene er trygge og forutisgbare.

I passende doser har barn godt av å oppleve at foreldrene er uenige og sinte på hverandre. Hvordan skal de ellers få rollemodeller til å takle konflikter i egne parforhold i fremtiden? Og hvordan skal de ellers lære at konflikt og negative følelser ikke er noen katastrofe? Men det er selvsagt en grense for hvor mye konflikt og misstemning det kan være før det er skadelig for barnet.

Ønsker deg mange gode dager sammen med vidunderet ditt.

;-)

mvh

Det kræsjer jo litt med oss også noen ganger. Men verst var det egentlig da jeg og faren hans bodde sammen. Da var det en del anspent stemning hjemme, og nettopp derfor valgte jeg å avslutte livet sammen med han og flytta..

Det er akkurat det jeg mener med dårlig stemning hjemme, at det er konstant uro, småsure foreldre osv.. En og annen liten krangel har vel neppe barnet vondt av, men når det til stadighet er sure miner hjemme. Det er det jeg mener er dårlig for babyen.

Jeg er veldig opptatt av at sønnen min skal få en trygg oppvekst, til tross for at jeg er alene med han. Jeg er sjøl vokst opp sammen med bare mamma og søstra mi, og det funka i seg sjøl helt ok. Bortsett fra andre faktum som dessverre ødela det meste..

Det er derfor jeg er litt opptatt av oppdragelse, konsekvenser osv..

[Gjest ernier]

Du behøver ikke å tenke på rutiner enda i såfall med mindre du kjenner behov for noe selv. Babayen din har det som plommen i egget men husk at du ikke sliter deg ut heller.

Når barnet blir større kan det være lurt å ha visse rutiner, i såfall om barnet er qav den urolige typen. Desto mere urolig et barn er, desto mere faste rutiner trenger det.