Moralsk dilemma- en kamerat av sønnen min

[avidi]

Min sønn har en kamerat som sliter veldig sosialt (guttene er 11 år,) han er til utredning på BUP for å finne ut av probelemene. Denne gutten er ikke med på noen fritidsaktiviteter og går ikke til noen etter skoletid hvis han ikke er invitert.

Mor til denne gutten vil veldig gjerne at disse to guttene skal ha en fast dag i uka der de er sammen, gjør lekser og spiser middag sammen.

Sønnen min er ikke så begeistret for dette forslaget og sier rett ut at det ikke er hhans problem at kameraten ikke er sammen med noen. Jeg er helt enig i dette og mener at min sønn må få velge hvem han vil være sammen med. Problemet er at mor til kameraten stadig spør om min sønn kan være en form for fast venn for henens sønn for å få ham litt mer sosial.

Jeg har avslått flere ganger, både fordi sønnen min har en del aktiviteter eter skolen og fordi han ikke liker denne gutten så godt.

Nå har spørsmålet dukket opp igjen, og jeg vet ikke hva jeg skal svare. Prøvde å si på en hyggelig måte at vi har det veldig hektisk i uka og vi ikke kunne binde oss til en fast dag men hun tar ikke hintet.

Noen som har gode tips?

[Gjest sjøstjerna]

Hun er sikkert ganske så fortvilt og "blind" for hintet.

Men din sønn er ingen støttekontakt- og selvsagt skal du ikke tvinge han til å være i lag med den andre fast en dag pr uke.

Dersom du ønsker strekke ut en hånd, så kan du kanskje foreslå at du tar guttene på kino m/lite kafebesøk en gang? I samme runde sier du at du umulig kan låse av en fast dag til din sønn/hennes sønn.

Egentlig burde foreldrene til den andre gutten foreslå slikt i blant- og ikke bare til dere- men til andre også.

[avidi]

Hun er sikkert ganske så fortvilt og "blind" for hintet.

Men din sønn er ingen støttekontakt- og selvsagt skal du ikke tvinge han til å være i lag med den andre fast en dag pr uke.

Dersom du ønsker strekke ut en hånd, så kan du kanskje foreslå at du tar guttene på kino m/lite kafebesøk en gang? I samme runde sier du at du umulig kan låse av en fast dag til din sønn/hennes sønn.

Egentlig burde foreldrene til den andre gutten foreslå slikt i blant- og ikke bare til dere- men til andre også.

Denne moren jobber veldig for at sønnen henens skal ha noen å være sammen med, og kontakter også noen andre utvalgte gutter som hun vet sønnen kommer overens med.

Vi tar av og til med denne gutten på div arrangementer og det samme gjør de med min sønn så den siden av saken er grei. Men å binde opp en ettermiddag pr uke blir for mye for oss.

Jeg svarte henne at vi ikke kunne binde oss opp til en fast avtale, men hun vil ikke uten videre godta det og ber oss om å tenke over det en gang til.

Hvordan svarer jeg henne da?

[Gjest drvalley]

Denne moren jobber veldig for at sønnen henens skal ha noen å være sammen med, og kontakter også noen andre utvalgte gutter som hun vet sønnen kommer overens med.

Vi tar av og til med denne gutten på div arrangementer og det samme gjør de med min sønn så den siden av saken er grei. Men å binde opp en ettermiddag pr uke blir for mye for oss.

Jeg svarte henne at vi ikke kunne binde oss opp til en fast avtale, men hun vil ikke uten videre godta det og ber oss om å tenke over det en gang til.

Hvordan svarer jeg henne da?

Du står fast på ditt og sier det på en enda tydeligere måte!

[Gjest sjøstjerna]

Denne moren jobber veldig for at sønnen henens skal ha noen å være sammen med, og kontakter også noen andre utvalgte gutter som hun vet sønnen kommer overens med.

Vi tar av og til med denne gutten på div arrangementer og det samme gjør de med min sønn så den siden av saken er grei. Men å binde opp en ettermiddag pr uke blir for mye for oss.

Jeg svarte henne at vi ikke kunne binde oss opp til en fast avtale, men hun vil ikke uten videre godta det og ber oss om å tenke over det en gang til.

Hvordan svarer jeg henne da?

Du gjentar at det ikke passer.

Om du vil, kan du også gjenta at din sønn har andre arrangementer, og ikke kan bindes opp fast enda en dag.

[AneM1365380603]

''Prøvde å si på en hyggelig måte at vi har det veldig hektisk i uka og vi ikke kunne binde oss til en fast dag men hun tar ikke hintet. ''

Jeg ville gjentatt dette. Synes det var en fin måte å si det på

[....AV]

Du gjentar at dere ikke vil ha en fast avtale, det må hun faktisk godta. Jeg forstår godt at ikke dere ønsker det.

Men jeg synes faktisk det går an å "tvinge" barna til å være sammen med noen de ikke velger selv en gang i blant. Det er fint å lære at man noen ganger bør ta hensyn til andre selv om man selv ikke har så veldig lyst.

[avidi]

Du gjentar at dere ikke vil ha en fast avtale, det må hun faktisk godta. Jeg forstår godt at ikke dere ønsker det.

Men jeg synes faktisk det går an å "tvinge" barna til å være sammen med noen de ikke velger selv en gang i blant. Det er fint å lære at man noen ganger bør ta hensyn til andre selv om man selv ikke har så veldig lyst.

Jeg er helt enig med deg i at barn av og til kan tvinges til å være sammen med andre enn favorittvenner, de er en del sammen på skolen og av og til i helgene.

Som jeg nevnte, strever denne gutten med de sosiale kodene som er gjengs blant unger og han kan få voldsomme raserianfall dersom han føler seg misforstått eller provosert. Dette kan bli litt slitsomt å forholde seg til, derfor ønsker vi ikke å ha en avtale om at de skal være sammen en fast dag i uka.

[Speak]

Jeg synes ikke at dette er noe du skal påleggen din gutt.

Si i fra at dere ikke ønsker å binde dere mer i en hektisk hverdag. Si også at du heller ikke velger venner for ditt barn, men at han velger dette selv. Og at dette varierer fra dag til dag. Du kan også si at sønnen din synes det blir litt stress at dette stadig kommer opp. La heller guttene avtale dette dagen det gjelder.

Vet at snuppa (10 år) hadde blitt krakilsk om jeg skulle velge hva ho skulle gjøre/hvem ho skal leke med.

[Gjest Elextra]

Helt enig i at du ikke skal binde gutten din til fast samvær han ikke ønsker selv. Fint du står på og setter grenser - denne moren har tydeligvis ikke så velutviklede sosiale antenner. Du må bare si helt klart fra om hun virkelig ikke forstår ennå.

[avidi]

Jeg synes ikke at dette er noe du skal påleggen din gutt.

Si i fra at dere ikke ønsker å binde dere mer i en hektisk hverdag. Si også at du heller ikke velger venner for ditt barn, men at han velger dette selv. Og at dette varierer fra dag til dag. Du kan også si at sønnen din synes det blir litt stress at dette stadig kommer opp. La heller guttene avtale dette dagen det gjelder.

Vet at snuppa (10 år) hadde blitt krakilsk om jeg skulle velge hva ho skulle gjøre/hvem ho skal leke med.

Takk for et veldig godt argument.

[Liliaceae]

Hørtes ubehagelig ut..

Men stå ved ditt og gjenta det du allerede har sagt.

Si at du tror to ganger i måneden holder. At du tar gutten hennes til deg en gang og at hun tar din gutt til seg.

Da blir det likeverdig på alle måter.

Ja, dette blir vel kanskje som en plikt for din gutt, men ikke verre enn at han skal klarer dette fint to ganger i måneden.

Såpass ville jeg ha strukket meg, men ikke noe mer. I alle fall ikke på fast basis.

Det går jo an å finne på noe hyggelig når du har de sammen da.. Kinotur eller dra og bade sammen. Noe din gutt også vil synes er en hyggelig opplevelse.

[Liliaceae]

Hørtes ubehagelig ut..

Men stå ved ditt og gjenta det du allerede har sagt.

Si at du tror to ganger i måneden holder. At du tar gutten hennes til deg en gang og at hun tar din gutt til seg.

Da blir det likeverdig på alle måter.

Ja, dette blir vel kanskje som en plikt for din gutt, men ikke verre enn at han skal klarer dette fint to ganger i måneden.

Såpass ville jeg ha strukket meg, men ikke noe mer. I alle fall ikke på fast basis.

Det går jo an å finne på noe hyggelig når du har de sammen da.. Kinotur eller dra og bade sammen. Noe din gutt også vil synes er en hyggelig opplevelse.

''Si at du tror to ganger i måneden holder. At du tar gutten hennes til deg en gang og at hun tar din gutt til seg. ''

Mener ikke å være bastant her altså, ser nå i ettertid at dette ser litt bastant ut ;-)

Det jeg prøver å få frem, er at du viser at du forsøker å komme henne litt i møte. Om du synes to ganger er for mye/for lite, er jo helt opp til deg. Kanskje én gang i måneden er nok? Da vil dere kanskje orke å gjøre dette i et lengre tidsperspektiv?

Det vil jo absolutt være et godt argument overfor den andre mammaen også. (Men klart at hun kanskje er misfornøyd om hun tror at en fast ordning på ukentlig basis er oppnåelig..)

[Shadow 650]

Det er ikke sønnen din sin oppgave.

Hva om denne gutten får en støttekontakt, som tar han med på sosiale aktiviteter?

[PieLill]

Kanskje denne gutten trenger en støttekontakt. Kanskje en evt. støttekontakten også kunne prøve å få med jevnaldrede på noen aktiviteter.

Det er sunt og fornuftig å utforde sine barn til å strekke seg et stykke utenfor sine komfortsoner for å ta vare på andre. Noe annet å pålegge dem å ha regelmessig ansvar for en jevnaldret som de voksne kanskje har problem med å takle.

Dessuten. Om din sønn ble pålagt å ta seg av denne gutten regelmessig, ville han (gutten med problemer) ganske garantert merket din sønns motvilje. Og hva ville han følt om/når han oppdaget at din sønn kun var sammen med han fordi han måtte?

mvh

[PieLill]

Helt enig i at du ikke skal binde gutten din til fast samvær han ikke ønsker selv. Fint du står på og setter grenser - denne moren har tydeligvis ikke så velutviklede sosiale antenner. Du må bare si helt klart fra om hun virkelig ikke forstår ennå.

''Fint du står på og setter grenser - denne moren har tydeligvis ikke så velutviklede sosiale antenner.''

Hun kan også være _veldig_ desperat i forhold til sin sønns situasjon.

Men man kan uansett ikke tvinge en annen 11-åring til ukentlig samvær.

mvh