Gå til innhold

lettet eller redd


Gjest vet ikke hva jeg er nå

Anbefalte innlegg

Gjest vet ikke hva jeg er nå

vet ikke helt hva jeg er,mange tanker,følelser og bekymringer strømmer på nå. var hos advokat idag ang meg og min mann,så han vil få et brev snart med valg om mekling eller terapi

og jeg gruer meg til brevet kommer for jeg vet ikke hvordan han kommer til reagere (jeg har sagt til han etter sist episode med utskjelling og ble revet etter håret,og der han sa han kom til å drepe meg, at nå ville jeg gjøre alvor ut av å kontakte hjelp)

dette er jo en uke siden, mannen er som om ingenting har hendt,tror alt er glemt og at jeg som alltid før ikke har gjort noe med situasjonen

dermed er jeg bekymet for reaksjonen hans når brevet kommer

bør jeg si noe til han på forhånd?

bør jeg frykte han kan reagere med å skade meg?

kan han bli farlig i en slik situasjon der noe kommer uventet på han?

(som sagt før ser han meg som en som ønsker han missnøye,og tar parti med sjefen sin som han hater,og han har jo sagt at lover og regler i dette landet bryr han seg ikke om han gjør det han må)

jeg har ringt politi en gang på han, da satt han bare helt rolig og uberørt,som om det ikke betydde noen ting med et lite smil om munnen,og har aldri nevnt at jeg snakket med politi i etterkant

er usikker på om han plutselig kan reagere med å omtrent ikke tenke hva han gjør

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Denne mannen der ville jeg ha flyttet langt unna. Når han har vært voldelig imot deg før er det vel ingen grunn til å tro at det vil gå bedre nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være farlig, ja. Om han føler han mister kontrollen over situasjonen eller deg kan han bli svært voldlig.

Hvorfor har du ikke flyttet til et krisesenter, familie eller venner ennå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest vet ikke hva jeg er nå

jeg vil gjøre fraflyttingen og samlivsbruddet på en ryddig måte og vil gi han en sjanse til å bli med i terapi,slik at ikke noe er uprøvd, jeg tenker slik, at har vi prøvd alt og det ikke går, er det lettere la det bli et ferdig kapittel i livet, for det er lett bare kaste seg ut av forholdet å la alle tanker komme etterpå, om hvis vi bare eller om vi bare..... da er det og lettere tro han kanskje har forandret seg så flytter vi sammen igjen så er vi plutselig tilbake til før før vi vet ordet av det

derfor har jeg nå valgt advokat, som sender et brev med et valg, samlivsbrudd eller terapi, det blir da opp til han,

jeg er bare usikker på hvordan han takler brevet og om jeg burde være redd reaksjonen

sikkert vanskelig skjønne når det blir lest og ikke får det ansikt til ansikt for dere som leser dette

men han skal tross alt være far til barna etter vi er flyttet fra hverandre og,og da må ting bli gjort ryddig og rolig,han må klart i terapi før samvær med barna,og da kan vi like godt gjøre det sammen, slik at barna blir så lite som det er mulig preget av dette som skjer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil gjøre fraflyttingen og samlivsbruddet på en ryddig måte og vil gi han en sjanse til å bli med i terapi,slik at ikke noe er uprøvd, jeg tenker slik, at har vi prøvd alt og det ikke går, er det lettere la det bli et ferdig kapittel i livet, for det er lett bare kaste seg ut av forholdet å la alle tanker komme etterpå, om hvis vi bare eller om vi bare..... da er det og lettere tro han kanskje har forandret seg så flytter vi sammen igjen så er vi plutselig tilbake til før før vi vet ordet av det

derfor har jeg nå valgt advokat, som sender et brev med et valg, samlivsbrudd eller terapi, det blir da opp til han,

jeg er bare usikker på hvordan han takler brevet og om jeg burde være redd reaksjonen

sikkert vanskelig skjønne når det blir lest og ikke får det ansikt til ansikt for dere som leser dette

men han skal tross alt være far til barna etter vi er flyttet fra hverandre og,og da må ting bli gjort ryddig og rolig,han må klart i terapi før samvær med barna,og da kan vi like godt gjøre det sammen, slik at barna blir så lite som det er mulig preget av dette som skjer

Jeg tror ikke du tenker helt klart nå.

Det er ikke uryddig av deg å flytte ut for en stund for å beskytte deg og barna. Tvert i mot er det ansvarlig og modent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal sørge for å ha noen å være hos når han mottar brevet. Sett deg ned og skriv et brev til han om hvorfor du velger denne løsningen, altså det at han har opptrått truende og voldelig ovenfor deg på tidligere tidspunkt og at du derfor velger å skåne deg og barna for hans evnt reaksjon på at du nå har gjort alvor av å skaffe hjelp for at dere skal finne en løsning på samlivsproblemen deres.

Skriv at du vil kontakte han på tlf eller at han kan kontakte deg på tlf når han har tenkt igjennom brevets innhold. Foreslår han at dere skal treffes og snakke, gjør det på et trygt sted ved første møtet og uten barna tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hadde pakket kofferten på sekundet, tatt med barna og reist langt vekk. Terapi? Tror du virkelig noen timer hos en terapeut hjelper? Dette er en psykopat. Kanskje tenker du "Han har sine gode sider" eller klamrer deg til gode minner. Men disse sidene er ikke mannen din. Han er også en som mishandler og behandler deg som dritt. Ta ansvar for deg selv og barna før det er for sent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan si det direkte til mannen din, men må gå om en advokat som sender et brev- til en som bor i det samme huset.

Dersom det er fordi du er redd for at han vil kunne skade deg derom du sier det direkte og heller tar det via advokat pga dette- så tror jeg du gjør situasjonen verre ved at han får et brev i posten, fordi du har involvert andre parter.

Det er bare min tanke. Tenk gjennom hvorfor du ikke sier det direkte til ham- konsekvensene blir sannsynligvis ikke bedre av at han mottar brev om det. Han virker nokså paranoid og ute av stand til å se ditt perspektiv (dvs. lite empatisk for øyeblikket), slik som du beskriver ham.

Har han blitt slik i det siste, eller har han alltid vært slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Niccola

Om du er usikker på hvordan han vil reagere, synes jeg ikke du skal ta sjangsen på å være til stede når han får brevet. Manne du har beskrevet innbyr ikke til sympati, for å si det mildt. Han virker syk, og du må for guds skyld skåne deg selv om ungene.

NHD har forøvrig uttalt i en annen tråd at han er enig med det Glimtipper sier her.

Vær så snill å ikke ta noen unødvendige sjanser her, det virker som han har fått alt for mange sjanser allerede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest vet ikke hva jeg er nå

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan si det direkte til mannen din, men må gå om en advokat som sender et brev- til en som bor i det samme huset.

Dersom det er fordi du er redd for at han vil kunne skade deg derom du sier det direkte og heller tar det via advokat pga dette- så tror jeg du gjør situasjonen verre ved at han får et brev i posten, fordi du har involvert andre parter.

Det er bare min tanke. Tenk gjennom hvorfor du ikke sier det direkte til ham- konsekvensene blir sannsynligvis ikke bedre av at han mottar brev om det. Han virker nokså paranoid og ute av stand til å se ditt perspektiv (dvs. lite empatisk for øyeblikket), slik som du beskriver ham.

Har han blitt slik i det siste, eller har han alltid vært slik?

han har endret seg over tid, han var ikke slik før

jeg tør ikke si noe til han for jeg vet ikke hvordan han reagerer, og hver gang jeg tar opp tema at jeg ikke er fornøyd med situasjonen vår, starter han krangel, trakkaserer meg og legger all skyld over på meg, og at jeg selvfølgelig måtte ødlegge enda en bra dag med piss snakk bare pga jeg syns synd på meg selv

og jeg har gått til advokat pga jeg har flere ganger prøvd snakke med han om at vi trenger hjelp, men han ler bare av det og sier alt er helt fint så lenge jeg oppfører meg, og at har jeg problemer må jeg gå inn i meg selv og løse problemene for han har ingenting løse, så ved å gjøre det slik skjønner han at denne gang er det alvor, og kanskje han kan tenke seg om å innse at det ikke går leve slik

han ser ikke eller skjønner ikke at jeg er sliten av å bli behandlet slik, snakket slik til,

og jeg har nok alt for mange ganger sagt at jeg kommer til å søke hjelp til oss men aldri gjort det, så han ler bare, denne gang er det ikke noe le av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han har endret seg over tid, han var ikke slik før

jeg tør ikke si noe til han for jeg vet ikke hvordan han reagerer, og hver gang jeg tar opp tema at jeg ikke er fornøyd med situasjonen vår, starter han krangel, trakkaserer meg og legger all skyld over på meg, og at jeg selvfølgelig måtte ødlegge enda en bra dag med piss snakk bare pga jeg syns synd på meg selv

og jeg har gått til advokat pga jeg har flere ganger prøvd snakke med han om at vi trenger hjelp, men han ler bare av det og sier alt er helt fint så lenge jeg oppfører meg, og at har jeg problemer må jeg gå inn i meg selv og løse problemene for han har ingenting løse, så ved å gjøre det slik skjønner han at denne gang er det alvor, og kanskje han kan tenke seg om å innse at det ikke går leve slik

han ser ikke eller skjønner ikke at jeg er sliten av å bli behandlet slik, snakket slik til,

og jeg har nok alt for mange ganger sagt at jeg kommer til å søke hjelp til oss men aldri gjort det, så han ler bare, denne gang er det ikke noe le av

Det høres fryktelig ut å leve med ham.

Jeg tror du gjør lurt i å ta forholdsregler for deg og dine barn i denne tiden- for å være sikker på at dere ikke blir utsatt for (mer) skade psykisk og fysisk.

I tillegg tror jeg han trenger en skikkelig utredning både psykisk og fysisk- blant annet MR for å se/utelukke at det kan være noe hjerneorganisk som gir denne endringen. Siden han ikke alltid har vært sånn.

Det er tøfft det du står i nå. Det skjønner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde pakket kofferten på sekundet, tatt med barna og reist langt vekk. Terapi? Tror du virkelig noen timer hos en terapeut hjelper? Dette er en psykopat. Kanskje tenker du "Han har sine gode sider" eller klamrer deg til gode minner. Men disse sidene er ikke mannen din. Han er også en som mishandler og behandler deg som dritt. Ta ansvar for deg selv og barna før det er for sent.

''Hadde pakket kofferten på sekundet, tatt med barna og reist langt vekk.''

Hun kan ikke flytte barna ut fra felles hjem uten hans underskrift på at det er greit. I en del tilfeller er den loven en stor bakdel kan man trygt si, i andre tilfeller er den slik den er ment å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Niccola

''Hadde pakket kofferten på sekundet, tatt med barna og reist langt vekk.''

Hun kan ikke flytte barna ut fra felles hjem uten hans underskrift på at det er greit. I en del tilfeller er den loven en stor bakdel kan man trygt si, i andre tilfeller er den slik den er ment å være.

''Hun kan ikke flytte barna ut fra felles hjem uten hans underskrift på at det er greit.''

Hun trenger jo ikke å _flytte_ som sådan, men dra på ferie til en kusine på Vestlandet eller noe. Det trenger man neppe tillatelse til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

''Hun kan ikke flytte barna ut fra felles hjem uten hans underskrift på at det er greit.''

Hun trenger jo ikke å _flytte_ som sådan, men dra på ferie til en kusine på Vestlandet eller noe. Det trenger man neppe tillatelse til :-)

Joda, men hun skal vel forsørge seg selv også og det er jo grenser for hvor lenge hun kan være borte fra jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om bare halvparten av det du har sagt om denne mannen stemmer, er det ikke trygt for deg å være der når han kanskje skjønner at han har mistet grepet på deg.

Han kan bli _veldig_ voldelig, i verste fall livsfarlig. Det vet vi selvfølgelig ikke. Og det er det som er problemet. Du har ingen kontroll over hva som vil skje. Du har vel ikke tenkt å sitte der å vente på å bli skambanket - i tilfellet det ikke skjer? Hva med ungene om han går berserk?

Om brannalarmen går, blir hele byggningen evakuert, selv om det synes åpenbart at det er falsk alarm. Ingen slipper inn igjen før brannvesnet har finkjemmet stedet og gitt klarsignal.

Hos deg er det ikke snakk om falsk alarm. Du har minimum en ulmebrann i fanget. Den kan blusse opp til et katastrofalt inferno i fanget på deg.

Ta med deg ungene og kom deg på hue og ræva vekk derfra. Har du ikke noe annet sted å gå, kontakter du et krisesenter. Det er fullstendig meningsløst at du skal sitte ryddig og pent og vente på å bli denget opp.

Det er ikke uryddig å komme seg vekk fra en voldelig person uten å gi beskjed på forhånd. Ofte er det den eneste fornuftige og trygge løsningen. Det er derimot fryktelig uryddig og både fysisk og psykisk terrorisere den man lever sammen med.

Ta vare på deg selv og ungene. Om du ikke gjør det, blir alt det andre forgjeves.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...