Om jeg dør...

[Glimtipper]

...må sønnen min da flytte til pappaen? (Inspirert av Stebarn og arv - tråden).

Faren har ikke foreldreansvar, det har jeg alene, men dette har vel liten betydning. Men om faren også ønsker at barnet skal bli boende sammen med samboeren min og barnets framtidige søster/bror - kan myndighetene fremdeles nekte på det og insistere på at sønnen min da flytter til nærmeste familie?

[Atene]

Det har overhodet ikke liten betydning at du har foreldreansvar alene.

Hvis du skulle dø, er det ingen som har foreldreansvar for barnet. Da trer myndighetene inn og må avgjøre hvem som skal ha det. I den sammenhengen ser man på hva som er best for barnet, og hvilke ønsker du eventuelt har. Du bør skrive en bevitnet viljeserklæring om dette, den vil bli hensyntatt.

Hadde dere derimot hatt felles foreldreansvar, ville ingen vurdert noe, barnet ville automatisk blitt flyttet til faren.

Men dette er hvis dere hadde bodd i Norge. Hvordan det er der dere bor, vet jeg ikke.

[Gjest I Norge]

Utdrag fra barneloven som omhandler dette. Ble et langt utdrag men det mest sentrale er vel følgende (som er et avsnitt i §63):

Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på det.

Barneloven:

§ 38. Foreldreansvar etter dødsfall

Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret saman, får den attlevande foreldreansvaret aleine. Dersom den attlevande er sikta eller tiltala for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, skal tingretten ta førebels avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 60 a.

Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av dei døyr, får den attlevande foreldreansvaret aleine, jamvel om berre den avdøde hadde foreldreansvar. Dette gjeld ikkje i høve der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd slik det er omtala i første stykket andre punktum.

Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga. Tingretten skal ta avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 63.

Andre enn foreldra kan krevje å få foreldreansvaret til barnet etter dødsfall etter reglane i § 63.

§63:

§ 63. Handsamingsmåten for krav om foreldreansvar etter dødsfall

Når den som får foreldreansvaret etter § 38 første stykket, ikkje budde saman med barnet, eller den av foreldra som får foreldreansvaret etter § 38 andre stykket, ikkje hadde foreldreansvaret da den andre døydde, kan andre innan seks månader etter dødsfallet reise sak med krav om å få foreldreansvaret og om å få bu fast saman med barnet. Retten kan ta førebels avgjerd etter § 60 a.

Der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, kan andre alltid reise sak med krav om å få foreldreansvaret innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig. Dersom den attlevande krev foreldreansvaret, skal retten berre gå med på kravet når dette klart er til beste for barnet. Retten tek førebels avgjerd etter § 60 a.

Retten skal avgjere spørsmålet i orskurd, som kan ankast. Retten skal til vanleg kalle inn til munnleg forhandling før det vert teke avgjerd. Det skal leggjast vekt på om den attlevande av foreldra ønskjer foreldreansvaret. Ingen kan få foreldreansvaret utan å oppfylle vilkåra i fjerde stykket.

Der ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, jf. § 38 tredje stykket, skal dei som ønskjer foreldreansvaret, vende seg til tingretten der barnet bur. Kjem det berre eitt krav om å få foreldreansvaret, skal retten gå med på kravet, utan når det er fare for at barnet ikkje vil få forsvarleg stell og fostring, eller det vil lide skade på annan måte. Avslag på eit krav om foreldreansvaret skal gjerast i orskurd, og kan ankast.

Før retten avgjer saka, skal dei næraste slektningane til barnet eller dei som barnet bur saman med, ha høve til å uttale seg. Retten kan sjå bort frå uttaleretten etter dette stykket når særlege grunnar gjer uttale uturvande. Barnet skal høyrast etter § 31.

Retten kan la ein person få foreldreansvaret aleine eller la gifte eller sambuande få det saman. Får nokon annan enn attlevande far, mor eller medmor foreldreansvaret, skal retten også avgjere om faren, mora eller medmora framleis skal ha del i foreldreansvaret. Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på det.

Retten kan setje som vilkår for avgjerda at barnet i ei viss tid ikkje skal kunne flyttast frå heimen der det bur, dersom flyttinga kan vere uheldig for barnet, og det ikkje er rimeleg grunn til å flytte.

Dersom ingen har meldt seg eller retten gjev avslag på alle krav om foreldreansvaret, skal retten melde frå til barneverntenesta. Barneverntenesta skal plassere barnet etter reglane i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 4-14 og § 4-15 første stykket. §§ 4-16, 4-17, 4-18 første stykket og 4-20 gjeld tilsvarande.

[Lora]

Jeg er i samme situasjon. Har vært hos advokat og fått laget et barnetestamente. Advokaten sa at mitt siste ønske (som er at mitt barn skal bli boende med sin stefar og stesøsken) vil veie tyngt, spesielt siden jeg har foreldreansvaret alene. Jeg tror uansett ikke barnets biologiske far hadde gått imot dette. Han er veldig lite inne i bildet.

[Glimtipper]

Jeg er i samme situasjon. Har vært hos advokat og fått laget et barnetestamente. Advokaten sa at mitt siste ønske (som er at mitt barn skal bli boende med sin stefar og stesøsken) vil veie tyngt, spesielt siden jeg har foreldreansvaret alene. Jeg tror uansett ikke barnets biologiske far hadde gått imot dette. Han er veldig lite inne i bildet.

Det høres bra ut

[Glimtipper]

Det har overhodet ikke liten betydning at du har foreldreansvar alene.

Hvis du skulle dø, er det ingen som har foreldreansvar for barnet. Da trer myndighetene inn og må avgjøre hvem som skal ha det. I den sammenhengen ser man på hva som er best for barnet, og hvilke ønsker du eventuelt har. Du bør skrive en bevitnet viljeserklæring om dette, den vil bli hensyntatt.

Hadde dere derimot hatt felles foreldreansvar, ville ingen vurdert noe, barnet ville automatisk blitt flyttet til faren.

Men dette er hvis dere hadde bodd i Norge. Hvordan det er der dere bor, vet jeg ikke.

Er det av betydning at sønnen min er norsk statsborger, tror du? Eller er det avgjørende hvor vi bor for øyeblikket?

[Glimtipper]

Utdrag fra barneloven som omhandler dette. Ble et langt utdrag men det mest sentrale er vel følgende (som er et avsnitt i §63):

Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på det.

Barneloven:

§ 38. Foreldreansvar etter dødsfall

Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret saman, får den attlevande foreldreansvaret aleine. Dersom den attlevande er sikta eller tiltala for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, skal tingretten ta førebels avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 60 a.

Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av dei døyr, får den attlevande foreldreansvaret aleine, jamvel om berre den avdøde hadde foreldreansvar. Dette gjeld ikkje i høve der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd slik det er omtala i første stykket andre punktum.

Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga. Tingretten skal ta avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 63.

Andre enn foreldra kan krevje å få foreldreansvaret til barnet etter dødsfall etter reglane i § 63.

§63:

§ 63. Handsamingsmåten for krav om foreldreansvar etter dødsfall

Når den som får foreldreansvaret etter § 38 første stykket, ikkje budde saman med barnet, eller den av foreldra som får foreldreansvaret etter § 38 andre stykket, ikkje hadde foreldreansvaret da den andre døydde, kan andre innan seks månader etter dødsfallet reise sak med krav om å få foreldreansvaret og om å få bu fast saman med barnet. Retten kan ta førebels avgjerd etter § 60 a.

Der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, kan andre alltid reise sak med krav om å få foreldreansvaret innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig. Dersom den attlevande krev foreldreansvaret, skal retten berre gå med på kravet når dette klart er til beste for barnet. Retten tek førebels avgjerd etter § 60 a.

Retten skal avgjere spørsmålet i orskurd, som kan ankast. Retten skal til vanleg kalle inn til munnleg forhandling før det vert teke avgjerd. Det skal leggjast vekt på om den attlevande av foreldra ønskjer foreldreansvaret. Ingen kan få foreldreansvaret utan å oppfylle vilkåra i fjerde stykket.

Der ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, jf. § 38 tredje stykket, skal dei som ønskjer foreldreansvaret, vende seg til tingretten der barnet bur. Kjem det berre eitt krav om å få foreldreansvaret, skal retten gå med på kravet, utan når det er fare for at barnet ikkje vil få forsvarleg stell og fostring, eller det vil lide skade på annan måte. Avslag på eit krav om foreldreansvaret skal gjerast i orskurd, og kan ankast.

Før retten avgjer saka, skal dei næraste slektningane til barnet eller dei som barnet bur saman med, ha høve til å uttale seg. Retten kan sjå bort frå uttaleretten etter dette stykket når særlege grunnar gjer uttale uturvande. Barnet skal høyrast etter § 31.

Retten kan la ein person få foreldreansvaret aleine eller la gifte eller sambuande få det saman. Får nokon annan enn attlevande far, mor eller medmor foreldreansvaret, skal retten også avgjere om faren, mora eller medmora framleis skal ha del i foreldreansvaret. Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på det.

Retten kan setje som vilkår for avgjerda at barnet i ei viss tid ikkje skal kunne flyttast frå heimen der det bur, dersom flyttinga kan vere uheldig for barnet, og det ikkje er rimeleg grunn til å flytte.

Dersom ingen har meldt seg eller retten gjev avslag på alle krav om foreldreansvaret, skal retten melde frå til barneverntenesta. Barneverntenesta skal plassere barnet etter reglane i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 4-14 og § 4-15 første stykket. §§ 4-16, 4-17, 4-18 første stykket og 4-20 gjeld tilsvarande.

Takk for det!

Nå må jeg bare finne ut om dette gjelder oss.

[Gjest trist jente]

Fra stebarn-arv tråden:

''Jeg vil bare bemerke at man ikke kan "ønske" at foreldreansvaret for barna skal overtas av noen andre enn foreldrene når bare en av foreldrene har gått bort. Dvs. man kan ønske det, men jeg vil anta at det ikke vil bli tillagt vekt. Barn er ingen pakke man kan gi bort til andre, her er det biologien som råder, så sant det ikke har skjedd en adopsjon eller at en av foreldrene er dømt uskikket i retten.

– tusseline''

''Lov om barn og foreldre §63 Retten kan la ein person få foreldreansvaret aleine eller la gifte eller sambuande få det saman. Får nokon annan enn attlevande far, mor eller medmor foreldreansvaret, skal retten også avgjere om faren, mora eller medmora framleis skal ha del i foreldreansvaret. Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på det.

Kun et avsnitt av paragrafen, men den jeg anser som relevant dette tema.

Ønske skal vektlegges er min tolkning, men man har ingen garanti for det.

Årsaken til at jeg vet dette er at moren til en venninne døde, moren hadde i sitt testament skrevet at hun ikke ønsket at biologisk far skulle få foreldreansvaret dersom hun falt fra. De var skilt og hadde delt foreldreansvar. Han hadde ikke noe rulleblad eller noe som gjorde han uskikket. Og han ønsket foreldreansvaret. Men personen moren ønsket skulle få foreldreansvaret ble tildelt det i retten. Denne personen var ikke i familie med barnet, men hadde bodd sammen med henne i 2 år.

Barnets ønske ble lagt til grunn i tillegg, men det var testamentet med morens ønske som var det tungtveiende, avgjørende argumentet. Jeg har sett sakspapirene i ettertid hvor det stod hva som var vektlagt ved beslutning.

– trist jente''

Det første innlegget er et svar på noe jeg skrev til trådstarter om at hun kunne ønske at stefar skulle får foreldreansvar dersom hun skulle falle fra. Det siste innlegget er mitt svar på hvorfor jeg sa dette var mulig og hvordan jeg vet det.

Det kan selvfølgelig være litt ulik rettspraksis så dette er ingen garanti, men dette er en reell sak. Ikke så veldig mange år tilbake i tid.

[Gjest trist jente]

Takk for det!

Nå må jeg bare finne ut om dette gjelder oss.

Kan prøve å se om jeg kan finne ut noe om det, men har ikke tid akkurat nå. Og vet ikke helt hvilke lover jeg skal lese.

[Atene]

Er det av betydning at sønnen min er norsk statsborger, tror du? Eller er det avgjørende hvor vi bor for øyeblikket?

Det vet jeg ikke. Men i ditt tilfelle ville jeg sjekket det med noen som har peiling.

[Axcia]

Bob Geldof fikk foreldreansvaret for Paula Yates og Michael Hutchences datter, så dette går nok bra :-)

Skriv et testamente.

[Persille1365381127]

Det vet jeg ikke. Men i ditt tilfelle ville jeg sjekket det med noen som har peiling.

Jeg vil tippe at statsborgerskap har betydning.

Men har ikke faren foreldreansvar? Og du er sikker på at du ikke blander det med daglig omsorg? (du pleier ikke rote med sånt, så jeg tror deg - jeg synes bare det var rart ettersom dere var sammen da dere fikk ham).

Anyways; jeg ville skrevet testamente, som du daterer og får nøytrale tredjeparter til å signere. Altså ikke samboeren din, men en advokat - eller en som ikke kan bli mistrodd for å ha vært partisk.

Selv om faren ikke har vist voldsomt ansvar frem til nå, så vet man ikke hva som vekkes i ham dersom du forsvinner - vi har sett nok av kjipe eksempler på det rundt om i verden.

Og så tar du kopi av testamentet, og gir det til moren din (for henne har du vel et ok forhold til?), samboeren din, og en eller annen som du vet at vil få beskjed/melde seg dersom du dør. Advokat, lege, saksbehandler et eller annet sted - et eller annet.

Jeg har tenkt endel på det samme, men vi har delt foreldreansvar - så her handler det mest om arv...

[Dorthe]

Du kan skrive ned og ytre ønske hvor du vil at barnet skal bo. Det er ikke sikkert at myndighetene tar hensyn til det, men det kan du gjøre.

Jeg har vært i samme situasjon og guri meg så glad jeg er for at ungene har blitt voksne.

[Gjest prust]

Du kan skrive ned og ytre ønske hvor du vil at barnet skal bo. Det er ikke sikkert at myndighetene tar hensyn til det, men det kan du gjøre.

Jeg har vært i samme situasjon og guri meg så glad jeg er for at ungene har blitt voksne.

Da jeg var 19 år var jeg au-pair i en familie i Frankrike, og de to minste barna der, var jeg veldig mye sammen med, og jeg ble veldig glad i dem - de var 1 og 3 år. Var så glad i dem at det gjorde vondt ved tanken på at jeg skulle reise fra dem.

Husker ofte jeg tenkte at jeg skulle ønske at DERSOM foreldrene skulle dø, så ville jeg mer enn gjerne tatt over ansvaret for dem...

Heldigvis ble det ikke aktuelt - det hadde nok vært tøft for både meg og dem... Og jentene har blitt voksne flotte jenter!

Men skjemmes nesten over de tankene jeg hadde, men de var faktisk reelle og virkelige.

[Gjest trist jente]

Fra stebarn-arv tråden:

''Jeg vil bare bemerke at man ikke kan "ønske" at foreldreansvaret for barna skal overtas av noen andre enn foreldrene når bare en av foreldrene har gått bort. Dvs. man kan ønske det, men jeg vil anta at det ikke vil bli tillagt vekt. Barn er ingen pakke man kan gi bort til andre, her er det biologien som råder, så sant det ikke har skjedd en adopsjon eller at en av foreldrene er dømt uskikket i retten.

– tusseline''

''Lov om barn og foreldre §63 Retten kan la ein person få foreldreansvaret aleine eller la gifte eller sambuande få det saman. Får nokon annan enn attlevande far, mor eller medmor foreldreansvaret, skal retten også avgjere om faren, mora eller medmora framleis skal ha del i foreldreansvaret. Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på det.

Kun et avsnitt av paragrafen, men den jeg anser som relevant dette tema.

Ønske skal vektlegges er min tolkning, men man har ingen garanti for det.

Årsaken til at jeg vet dette er at moren til en venninne døde, moren hadde i sitt testament skrevet at hun ikke ønsket at biologisk far skulle få foreldreansvaret dersom hun falt fra. De var skilt og hadde delt foreldreansvar. Han hadde ikke noe rulleblad eller noe som gjorde han uskikket. Og han ønsket foreldreansvaret. Men personen moren ønsket skulle få foreldreansvaret ble tildelt det i retten. Denne personen var ikke i familie med barnet, men hadde bodd sammen med henne i 2 år.

Barnets ønske ble lagt til grunn i tillegg, men det var testamentet med morens ønske som var det tungtveiende, avgjørende argumentet. Jeg har sett sakspapirene i ettertid hvor det stod hva som var vektlagt ved beslutning.

– trist jente''

Det første innlegget er et svar på noe jeg skrev til trådstarter om at hun kunne ønske at stefar skulle får foreldreansvar dersom hun skulle falle fra. Det siste innlegget er mitt svar på hvorfor jeg sa dette var mulig og hvordan jeg vet det.

Det kan selvfølgelig være litt ulik rettspraksis så dette er ingen garanti, men dette er en reell sak. Ikke så veldig mange år tilbake i tid.

nok en kopi fra stebarn-arv tråden:

''Beklager, men jeg tror det er unntaket du her i så tilfelle beskriver. Foreldreansvar kan ikke bare overføres til andre med mindre det er tungtveiende grunner for det. Det at noe "ønsker" det er vanligvis ikke nok.

– tusseline''

Men når slike unntak er gjort tidligere er det ikke umulig at det skjer igjen. Og man skal jo også følge rettspraksis, kan vel avgjøre dom på grunnlag av hvordan tidliger lignende saker er avgjort. Selvflgelig ikke kun basert på det, men det taes med i vurderingen tror jeg. Jeg er på ingen måte jurist.

Vil beklage eventuell feilinformasjon.

Beklager eventuell feilinformasjon.

[Dorthe]

Da jeg var 19 år var jeg au-pair i en familie i Frankrike, og de to minste barna der, var jeg veldig mye sammen med, og jeg ble veldig glad i dem - de var 1 og 3 år. Var så glad i dem at det gjorde vondt ved tanken på at jeg skulle reise fra dem.

Husker ofte jeg tenkte at jeg skulle ønske at DERSOM foreldrene skulle dø, så ville jeg mer enn gjerne tatt over ansvaret for dem...

Heldigvis ble det ikke aktuelt - det hadde nok vært tøft for både meg og dem... Og jentene har blitt voksne flotte jenter!

Men skjemmes nesten over de tankene jeg hadde, men de var faktisk reelle og virkelige.

Jeg hadde ingen som kunne overta de to eldste og det var fælt. De hadde ikke noe kontakt med faren sin og mora mi var sjuk og ingen søsken. Det var skremmende.

Så jeg tror jeg hadde vært glad for å ha en au pair som ville overtatt.

[Gjest J.R.-07]

Du kan skrive ned og ytre ønske hvor du vil at barnet skal bo. Det er ikke sikkert at myndighetene tar hensyn til det, men det kan du gjøre.

Jeg har vært i samme situasjon og guri meg så glad jeg er for at ungene har blitt voksne.

Samme her.....nå bestemmer endelig ungene selv:)

[Dorthe]

Samme her.....nå bestemmer endelig ungene selv:)

Mine er 27 og 24 så nå kan jeg slappe av. Minstemann er 13, men han bestemmer vel ikke sjøl før han er 18.

[olivia13]

Aktuelle skjemaer

Om alenemedbarn.no

Copyright JusForDeg - Rettshjelper Kari Reine 2007/2008

Les:

Hvem får omsorgen for barna?

Slik skriver du viljeserklæring

--------------------------------------------------------------------------------

02.12.2007

Hva skjer med barna når foreldrene dør?

Tekst: Kari Reine

Hvert år blir noen barn foreldreløse, og andre må overta omsorgen for dem. Har du lagt planer for hva som skal skje med dine barn dersom du faller fra?

Heldigvis er det ikke ofte barn blir alene etter foreldrenes dødsfall. Men det kan være fornuftig, både for barna og deg selv, at det er gjort en avtale gjerne med noen i familien eller med venner, i tilfelle noe slikt skulle skje.

Når barn blir alene må den eller de som ønsker å overta forelderansvaret melde dette inn til tingretten, som avgjør hvem som skal få omsorgen for barna. Formuen barna arver vil bli overført til Overformynderiet frem til barna er myndige.

Mange foreldre er engstelige for hva som skal skje med barna hvis foreldrene dør. Enkelte skriver viljeserklæring hvor de har avtalt med andre i familien eller med venner om hvem som skal over ansvaret for barna i en slik situasjon.

Det har nå kommet en rettsavgjørelse som gir foreldre en sterkere rett til å bestemme hva som skal skje med barna etter foreldrenes dødsfall. Dette har bakgrunn i at en alvorlig kreftsyk alenemor vant fram i retten, med sitt ønske om hvilke personer som skal overta omsorgen for hennes barn når hun dør.

Selv om retten alltid vil ta hensyn til foreldrenes ønsker har man ikke kunnet være helt sikker på at ønskene ble fulgt. Loven har også fram til nå hindret at dette ble bestemt før barna var blitt alene.

For alenemoren var det en stor trygghet å vite at dette var ordnet. Hennes advokat Ellen Dehn Arvesen sa til Puls at denne saken antagelig ville skape ny rettspraksis. Det innebærer at foreldre står sterkere når det gjelder å bestemme hvem barna skal være hos.

Kilde: Puls NRK

--------------------------------------------------------------------------------

Hvem får omsorgen for barna?

Tekst: Kari Reine

Er det en aleneforelder som dør, hvor det er delt foreldreansvar med den andre forelderen, vil foreldreansvaret for barna gå over til den andre. Men dersom andre for eksempel i familien mener at det er andre som bedre vil kunne ta omsorg for barnet,

kan disse legge frem krav om det.

Dersom aleneforelderen har fullt forelderansvaret for barnet, må den andre forelderen kreve omsorg for barnet på lik linje med besteforeldre, andre familiemedlemmer, eller venner.

Det er da avgjørende hvilken kontakt barnet har hatt med den andre forelderen. En biologisk mor eller far som har hatt vanlig samvær og har vist gode omsorgsevner, vil som regel få overta barnet.

Kravet til dem som skal overta forelderansvaret for et barn, er at de må ha vanlig

evne til omsorg. I tillegg må de være innstilt på å samarbeide.

Ofte vil både retten og barnevernet mene at det er bra at barnet blir hos familiemedlemmer, hvor de har tilknytning.

Besteforeldre ønsker ofte å overta barnebarn, men det er sjelden at de får omsorgen. Her spiller alderen inn.

Noen tror at forelderansvaret for barnet blir overtatt av barnets fadder. Men en fadder har ingen juridiske rettigheter eller plikter dersom foreldrene dør.

Mange barn lever i familier hvor mor og far er skilte. Fra barnet er åtte år skal det kunne si sin mening om hvem det skal bo hos. Å vite hvem som skal overta barnet hvis det skulle bli nødvendig, er viktig både for barnet og for foreldrene.

Psykolog Atle Dyregrov er daglig leder på Senter for Krisepsykologi i Bergen. Hans erfaring er at barn som vet hva som skal skje, slipper å bekymre seg i samme grad. For når barna ikke vet hva som skal skje kan de ha fantasier og gå rundt med tanker som kan vare plagsomme. Internasjonal forskning viser at så mange som 70 prosent av barn i 7-8 års alderen er bekymret for at foreldrene skal dø.

-Dersom foreldrene har tenkt i gjennom hva som skal skje hvis de dør, vil dette gi dem en trygghet. Denne tryggheten vil speile seg i svarene de gir til barna. dette er igjen med på å bedre sikkerheten og tryggheten for barna, sier Dyregrov til Puls. Om man er aleneforelder og vet at man kommer til å dø fra barnet, kan det være en stor trygghet å få avklart hvem barnet skal bo hos etterpå.

Kilde: Puls NRK, og barneloven

--------------------------------------------------------------------------------

Slik skriver du viljeserklæring

Tekst: Kari Reine

Hvis du vil at retten skal ta hensyn til hvem du mener bør overta forelderansvaret,

må du skrive en såkalt viljeserklæring.

Alle kan opprette en viljeserklæring. Man behøver ikke en advokat for dette. Den skal være underskrevet av begge foreldrene, eller den som har forelderansvaret. Den skal også skrives under av vitner.

Det er viktig at den er oppdatert, siden retten vil ta utgangspunkt i hva som er det beste for barnet på det tidspunktet barnet blir alene.

Advokat Ellen Dehn Arvesen har hjulpet flere foreldre som ønsker å bestemme hvem som skal overta omsorgen for deres barn etter at de selv er døde. Hun sier at vitnene skal bekrefte at de som har skrevet erklæringen er ved sans og samling. Da vil den ha mer tyngde i en eventuell rettssak, ifølge Puls.

Det er også viktig at forelderen skriver ned en begrunnelse for sine valg i erklæringen. Den som har levd sammen med barnet, vet best hvem som vil passe til å overta omsorgen.

Retten og barnevernet vil alltid ta utgangspunkt i det som er best for barnet. Men en mors eller fars vilje vil alltid bli tatt hensyn til.

Bladet «Foreldre og Barn» gjorde nylig en undersøkelse som viste at 22 prosent av alle foreldre har gjort en avtale om hvor barna skal være dersom de dør. 18 prosent har gjort dette skriftlig.

De fleste ønsket å finne nye omsorgspersoner innen sin egen familie. Nærmere halvparten hadde utpekt barnets tante eller onkel til å overta. Besteforeldre kom på andreplass. Deretter kom faddere, mens noe få ønsket at barnas steforelder skulle overta omsorgen.

Kilde: Puls NRK

--------------------------------------------------------------------------------

Kontaktinfo: [email protected]

[Gjest trist jente]

Kan prøve å se om jeg kan finne ut noe om det, men har ikke tid akkurat nå. Og vet ikke helt hvilke lover jeg skal lese.

Barneloven:

Kapitell 9. Om bruken av barnelova når nokon av partane har tilknytning til utlandet.

Dette kapitellet er det eneste jeg finner i barneloven som omhandler noe ifht utlandet, dersom jeg ikke har oversett noe. Det er ikke helt relevant - dreier seg mest om rett til samvær og foreldransvar og når man kan føre saken i Norge dersom man er utenlands.

Tviler sterkt på at dett gjør deg noe klokere. Har sett gjennom folketrygdloven, barneloven, barnevernloven og forvaltiningsloven uten å finne noe svar.

Jeg tror jeg ville kontaktet Norge (vet ikke hvem), lagt frem problemstillingen og slik fått avklart om du kommer inn under barneloven. Dersom du ikke gjør det, spør hvordan du kan undersøke hva som gjelder der du bor (dersom du ikke allerede vet det).

Jeg ville hatt et sterkt behov for å vite hva som gjelder deg. Selv om man skal overleve sine barn så har man ingen garantier og

da hadde ihvertfall jeg følt en trygghet ved å vite hva som gjaldt.

http://lovdata.no/all/nl-20060407-006.html

denne linken har følgende overskrift:

Lov om endringer i barnelova mv. (omfang av samvær, styrking av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbakebetaling av barnebidrag mv.)

Skulle tro den ga svar, men det stod ikke mer enn overskriften. Mulig du bør gå inn på linken selv og se om du får frem mer informasjon enn overskriften. Jeg er ikke flink på data og det kan ha vært noe jeg ikke forstod jeg skulle trykke på for å få frem mer enn overskriften. Får frem kun en ting under overskriften og den gjelder samvær.

Beklager at jeg ikke var til særlig hjelp. Godt mulig jeg har oversett noe, men har prøvd å være grundig.