morsan Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Hehe,- jo det kan være - for det gjør jeg jo selvsagt! Men det gjelder nok i de fleste forhold, hvis man går i dybden :-) Det er bare det at det er vanskeligere å vite hva mennesker helst vil ha, og noen ganger er det vanskelig å vite hva man helst vil ha selv også...;-) 0 Siter
Katt-ja Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 He he.. ja husdyr har det med å like hånden som gir den mat best:-) ...du skal se det samme gjelder mann og barn også ;-) 0 Siter
Caloni Makaroni Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Jeg er ganske sikker på at gullfisken liker meg. 0 Siter
KaVa Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Hehe,- jo det kan være - for det gjør jeg jo selvsagt! Men det gjelder nok i de fleste forhold, hvis man går i dybden :-) ''Men det gjelder nok i de fleste forhold, hvis man går i dybden :-)'' He he he 0 Siter
Glimtipper Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Jeg har en bestevenninne. Jeg er ikke -nummer en- for henne, det er nok samboeren hennes, men jeg føler meg svært viktig. Jeg er definitivt nummer en for samboeren min. Sønnen min varierer nok litt. Sirkuspappa står høyt i kurs etter helgebesøk, men resten av tiden går det mye i mamma-mas. Jeg får anta det er et godt tegn. Ellers er jo mamma og pappa og brødrene mine svært glad i meg. Heldigvis. Jeg synes forøvrig det viktigste er at man betyr noe for noen. Ikke hvor på lista man kommer, men at man føler seg viktig. Forstår at du har opplevd det motsatte. Det er leit 0 Siter
Mirabell Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Tja,- ungene kommer sikkert før meg for min mann - og jeg håper at ungene setter sin far like høyt som meg. Katten har meg som nr. 1, tror jeg ''Katten har meg som nr. 1, tror jeg :)'' Jeg er ikke nr. 1 for katten vår, i hvert fall. Han husker godt hvem som tvinger i ham ormetabletter og hvem som dytter ham inn i buret når vi skal til veterinæren eller lignende. Selv om jeg gir ham mat, fløte og andre kattegodterier :-( 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Jeg vet ikke. Jeg er kanskje det for min mann? Selv så setter jeg barna foran han. Jeg vet ikke hvem barna våre setter først, meg eller han. Og det ønsker jeg heller ikke å vite, jeg håper vi står likt. Jeg har alltid syns det er så vondt for de barna som må velge mellom sine foreldre i forhold til hvem de skal bo hos. Tidligere var jeg nok nr 1 for min mor. Men nå er det svigerinnen min som kommer først der, helt klart. Og det plager meg ikke 0 Siter
Lillemus Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Jeg er nr. 1 for ungene mine og jeg håper da virkelig jeg er det for min kjære også. ) Han er i alle fall voksenperson nr. 1 for meg. Synes det var skikkelig vondt å lese at ei dame på jobben nok står foran deg for mannen din. Det hadde jeg hatt vondt for å svelge gitt. 0 Siter
morsan Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 ...du skal se det samme gjelder mann og barn også ;-) ...veien til mannens hjerte går via magen, mener du?;-) 0 Siter
morsan Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Jeg vet ikke. Jeg er kanskje det for min mann? Selv så setter jeg barna foran han. Jeg vet ikke hvem barna våre setter først, meg eller han. Og det ønsker jeg heller ikke å vite, jeg håper vi står likt. Jeg har alltid syns det er så vondt for de barna som må velge mellom sine foreldre i forhold til hvem de skal bo hos. Tidligere var jeg nok nr 1 for min mor. Men nå er det svigerinnen min som kommer først der, helt klart. Og det plager meg ikke '''Tidligere var jeg nok nr 1 for min mor.'' Min sønn var ca 7 år da følgende kommentar falt, etter at jeg hadde kalt han for verdens fineste gutt: "Ja, men du er jo moren min, da, og alle mødre synes jo de har de fineste barna [liten pause] Ja, bortsett fra mormor, da, hun liker nok meg bedre enn deg." 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 '''Tidligere var jeg nok nr 1 for min mor.'' Min sønn var ca 7 år da følgende kommentar falt, etter at jeg hadde kalt han for verdens fineste gutt: "Ja, men du er jo moren min, da, og alle mødre synes jo de har de fineste barna [liten pause] Ja, bortsett fra mormor, da, hun liker nok meg bedre enn deg." He he, godt at han er selvbevisst 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 '''Tidligere var jeg nok nr 1 for min mor.'' Min sønn var ca 7 år da følgende kommentar falt, etter at jeg hadde kalt han for verdens fineste gutt: "Ja, men du er jo moren min, da, og alle mødre synes jo de har de fineste barna [liten pause] Ja, bortsett fra mormor, da, hun liker nok meg bedre enn deg." ''"Ja, men du er jo moren min, da, og alle mødre synes jo de har de fineste barna [liten pause] Ja, bortsett fra mormor, da, hun liker nok meg bedre enn deg." '' LOL, herlig! 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Jeg er nr. 1 for ungene mine og jeg håper da virkelig jeg er det for min kjære også. ) Han er i alle fall voksenperson nr. 1 for meg. Synes det var skikkelig vondt å lese at ei dame på jobben nok står foran deg for mannen din. Det hadde jeg hatt vondt for å svelge gitt. '' Det hadde jeg hatt vondt for å svelge gitt. '' Du var svært fristet til "dump ham!" nå? 0 Siter
løvinne71 Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Jeg er nok nr 1 for barna mine, og antagelig også for mannen min. ( etter barna våre riktignok ) Men bortsett fra dem?? Tja... jeg vet sannelig ikke. Foreldrene mine har jo søsteren min også. Og siden jeg har egen familie har jeg jo ingen daglig kontakt med dem. Jeg har et godt forhold til søsteren min, men jeg tipper at både sønnen hennes, min nevø, og foreldrene våre kommer foran meg i prioriterings-rekken.. Jeg har gode venninner også. Men alle disse har igjen både familie og andre venniner som sikkert står dem nærmere enn jeg gjør... Jeg synes det høres litt destruktivt ut å tenke slik du gjør. For det er et ganske ambisiøst mål å være nr 1 for noen som ikke er egne barn eller nærmeste familie... Synes heller det bør være et mål at man skal bety mye for mange. Dette målet er nok adskillig lettere å oppnå Og hvis istedet tenker på den måten, vil det nok dukke opp adskillig flere navn på listen din! 0 Siter
mrxx Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Interessant innlegg mrxx. Dette er en typisk damesak som de går og grubler på. Menn kommer i det hele tatt ikke på slike spørsmål. Har en en kone/samboer/kjæreste, og denne ikke har sagt noe annet, formoder en at en er nr 1 blant menn, men nr 2 bak barna :-) Jeg tror du har rett i at det er få menn som går rundt og tenker på dette. Det tror jeg at jeg aldri har gjort noen gang. 0 Siter
Gjest fru krokodille Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Det har jeg aldri tenkt over, men håper nå at mine barn og min mann ville plassere meg et stykke oppover på listen :-). Har ikke tenkt å spurt dem ut om den saken, ikke bryr det meg så veldig heller. Vi er glade i hverandre og dette får nå holde i store mengder. Synes det er vanskelig å gradere dette. Jeg er gla i min mann på et annet vis enn mine barn, mine slektinger, mine venner. Regner med at det samme gjelder deres følelser for meg. Om min sønn finner en dame han elsker vil hans følelser for henne være helt annerledes enn hans følelser for meg som mor. Det er jo normalt. Regner heller ikke med at jeg vil ha førsteplassen hos mine barn etterhvert som de blir voksne, men som mor regner jeg jo med å ha det :-). 0 Siter
Gjest MayLynn Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Nei det tror jeg ikke Regner med at jeg og pappa er nr 1 for barna og at barna er nr 1 for pappa. Ellers tror jeg ikke jeg er nr 1 for noen, håper ihvertfall ikke det. Fordi jeg håper at deres egen familie betyr mest for dem. 0 Siter
Lillemus Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 '' Det hadde jeg hatt vondt for å svelge gitt. '' Du var svært fristet til "dump ham!" nå? ''Du var svært fristet til "dump ham!" nå? ;)'' *Hehe* Nei, faktisk ikke. ) Det hørtes jo tross alt ut som de har det ganske greit sammen. 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Interessant innlegg mrxx. Dette er en typisk damesak som de går og grubler på. Menn kommer i det hele tatt ikke på slike spørsmål. Har en en kone/samboer/kjæreste, og denne ikke har sagt noe annet, formoder en at en er nr 1 blant menn, men nr 2 bak barna :-) ''Dette er en typisk damesak som de går og grubler på. Menn kommer i det hele tatt ikke på slike spørsmål.'' Fordi EN kvinne tenker sånn, så må det være en damesak? Gi deg nå, du kan ikke generalisere så voldsomt. Les gjennom tråden, så ser du at det ser ut til at det bare er trådstarter som har tenkt slik før denne tråden kom opp. 0 Siter
Mrs D Skrevet 9. november 2009 Skrevet 9. november 2009 Jeg er nok nr 1 for barna mine, og antagelig også for mannen min. ( etter barna våre riktignok ) Men bortsett fra dem?? Tja... jeg vet sannelig ikke. Foreldrene mine har jo søsteren min også. Og siden jeg har egen familie har jeg jo ingen daglig kontakt med dem. Jeg har et godt forhold til søsteren min, men jeg tipper at både sønnen hennes, min nevø, og foreldrene våre kommer foran meg i prioriterings-rekken.. Jeg har gode venninner også. Men alle disse har igjen både familie og andre venniner som sikkert står dem nærmere enn jeg gjør... Jeg synes det høres litt destruktivt ut å tenke slik du gjør. For det er et ganske ambisiøst mål å være nr 1 for noen som ikke er egne barn eller nærmeste familie... Synes heller det bør være et mål at man skal bety mye for mange. Dette målet er nok adskillig lettere å oppnå Og hvis istedet tenker på den måten, vil det nok dukke opp adskillig flere navn på listen din! Et meget godt innlegg! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.