Gjest Aldri nr. 1 Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Jeg har en bestevenninne. Jeg er ikke -nummer en- for henne, det er nok samboeren hennes, men jeg føler meg svært viktig. Jeg er definitivt nummer en for samboeren min. Sønnen min varierer nok litt. Sirkuspappa står høyt i kurs etter helgebesøk, men resten av tiden går det mye i mamma-mas. Jeg får anta det er et godt tegn. Ellers er jo mamma og pappa og brødrene mine svært glad i meg. Heldigvis. Jeg synes forøvrig det viktigste er at man betyr noe for noen. Ikke hvor på lista man kommer, men at man føler seg viktig. Forstår at du har opplevd det motsatte. Det er leit Se svaret fra "føler meg verdsatt og elsket", det oppsummerer hva jeg tenkte. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Du forsto hva jeg mente, og bare for å presisere det: Jeg har ingen ønske om å være "nr. 1" i alle mine venninners liv, hos alle naboer eller hos alle slektninger. Det hadde bare vært hyggelig å vite at man ville ha en prioritet hos noen hvis det knep om. Altså hos 1 venninne eller hos en tante eller noe sånt. Jeg tror at bortsett fra ektefeller, så vil det for de fleste av oss være slik at vi prioriterer andre menneskers behov ulikt i ulike perioder. Selv om du ikke har en fast posisjon som "nr 1" hos noen av dine venninner, trenger det ikke bety at de ikke ville stille opp for deg dersom du trengte det:-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
morsan Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Jeg tror at bortsett fra ektefeller, så vil det for de fleste av oss være slik at vi prioriterer andre menneskers behov ulikt i ulike perioder. Selv om du ikke har en fast posisjon som "nr 1" hos noen av dine venninner, trenger det ikke bety at de ikke ville stille opp for deg dersom du trengte det:-) Enig. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest min mann heldigvis Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Jeg og mannen min er nr. 1 for våre barn og i tillegg setter vi barna våre som nr. 1. Dette er vi skjønt enige om begge to. Deretter kommer vi til ditt spørsmål. Jeg er 100 % sikker på at jeg og min mann setter oss selv som nr. 1 hos hverandre. Hva jeg deretter blir rangert etter er meg revnende likegyldig til. Men jeg tror for selvfølelsen for alle mennesker er at de har en som setter dem som nr. 1, så jeg skjønner at du føler deg mismodig hvis ikke din mann ville ha valgt deg over alle andre. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest forstår hva du mener Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Nei, er nok ikke nr. 1 for noen. Har ikke mann, ikke barn, ingen nære venner. Jeg har foreldre, men de er vel nr. 1 for hverandre, tenker jeg...? Det er trist å tenke på, derfor prøver jeg å la være. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Aldri nr. 1 Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Altså, jeg mener ikke at jeg skal være "Nr. 1" i alle mine venners, naboers og slektningers liv, det var absolutt ikke det som var poenget mitt. "Føler meg verdsatt og elsket" forsto hva jeg mente, og oppsummerte godt. Mitt forhold til min mann: Han er en svært god ektemann og pappa, og jeg har ingenting å utsette på hverdagen. Og hvis vi skulle havne i et brennende hus, jobbdama, ungene og jeg, så ville han neppe la meg og ungene brenne inne mens han reddet henne. Det er ikke slik jeg mener det. Han har masse anstendighet og moral, og ville gjort det riktige valget. Hva venninner og andre mennesker angår: Ville noen av dine venninner, slektninger, naboer eller andre (hvem nå enn det skulle være, forsåvidt) f.eks. ta seg fri for å besøke deg på sykehuset hvis du var dårlig? Ville noen "ofre" noe for deg? Jeg vet jeg ville gjort det for flere, men jeg er ikke så sikker på at det er noen som ville gjøre det for meg. Det var det jeg mente med "nr. 1". Forøvrig rangerer jeg ikke mine venninner, men jeg vet jo hvem jeg ville ofret meg for og hvem som nok i større grad hadde måttet lete andre steder etter løsninger. Beklager at jeg var upresis i mitt hovedinnlegg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Teah Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Jeg er viktig for mange, men vet ikke om jeg nødvendigvis er nr. 1. Barna mine er voksne og da slutter man å være nr. 1 i livet. Min mor er ikke lenger nr. 1 f.eks. Siden jeg har mange søsken deler jeg nok plassen i hennes liv med dem og min far, men jeg er viktig for henne likevel. Jeg er verdsatt av kollegaer og venner, men jeg har aldri tenkt på om jeg er nr. 1 hos noen av dem. Jeg rangerer ikke selv heller. Problemet ditt er antageligvis at du ikke føler deg elsket av din mann, og det har jeg ikke noen problemer med å forstå at er vanskelig. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lillemus Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Altså, min mann vil nok ikke gå fra meg for å få den andre kvinnen, faktisk tror jeg ikke min mann finner noen gode grunner for å gå fra meg. Han er svært snill og ordentlig, og vi har et veldig bra samlig med god kommunikasjon og et veldig bra sexliv. Så vi har ikke noe slitesituasjon, vi er veldig glade i hverandre. Når jeg sier at jeg tror han setter henne høyere, så handler det om at OM han hadde kunnet velge igjen, og var uten forpliktelser, så hadde han nok valgt henne. Det er ikke et aktuelt valg for han nå, slik situasjonen er, men hadde han hatt den muligheten ville han nok valgt henne. Og det er jo litt sårt, da, men jeg synes kanskje ikke det er skilsmissegrunn... Det var noe sånt jeg fikk inntrykk av i det første innlegget ditt også. Godt at dere har det fint allikevel. ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tusseline Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Ja! Jeg er nr. 1 for mannen min. Jeg tror også jeg er nr. 1 for moren min. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nickløsheletia Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 '' Det hadde jeg hatt vondt for å svelge gitt. '' Du var svært fristet til "dump ham!" nå? He he 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest føler meg verdsatt og elsket Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Du forsto nøyaktig hva jeg mente. Takk! Hyggelig med tilbakemelding. Takk for det. Én av grunnene til at jeg skjønte hva du mente er nok at jeg har strevet med slike tanker selv når livet har vært litt tøft. Følelsen av å være alene, glemt og nedprioritert er fryktelig vond, og kan få selv den mest avbalanserte til å vakle litt. Sender en god dose med gode tanker, og håper at du får lysere tanker og følelser om ikke så alt for lenge. God klem fra meg til deg (om ønskelig) *oppmuntrende smil* 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Aldri nr. 1 Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Hyggelig med tilbakemelding. Takk for det. Én av grunnene til at jeg skjønte hva du mente er nok at jeg har strevet med slike tanker selv når livet har vært litt tøft. Følelsen av å være alene, glemt og nedprioritert er fryktelig vond, og kan få selv den mest avbalanserte til å vakle litt. Sender en god dose med gode tanker, og håper at du får lysere tanker og følelser om ikke så alt for lenge. God klem fra meg til deg (om ønskelig) *oppmuntrende smil* Tar gjerne imot en klem, jeg! :-) Nå går jeg ikke rundt og tenker på dette daglig, men det har som sagt vært litt tungt å være meg en stund nå, og når man trenger noen og ikke finner noen kan slike tanker komme. Jeg er ingen typisk grubler, så jeg rister det nok av meg og kommer meg videre. Er tøff og utholdende, men må av og til slippe meg ned i ei grøft og ruge litt. Håper det går bra med deg! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
waxo Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Altså, jeg mener ikke at jeg skal være "Nr. 1" i alle mine venners, naboers og slektningers liv, det var absolutt ikke det som var poenget mitt. "Føler meg verdsatt og elsket" forsto hva jeg mente, og oppsummerte godt. Mitt forhold til min mann: Han er en svært god ektemann og pappa, og jeg har ingenting å utsette på hverdagen. Og hvis vi skulle havne i et brennende hus, jobbdama, ungene og jeg, så ville han neppe la meg og ungene brenne inne mens han reddet henne. Det er ikke slik jeg mener det. Han har masse anstendighet og moral, og ville gjort det riktige valget. Hva venninner og andre mennesker angår: Ville noen av dine venninner, slektninger, naboer eller andre (hvem nå enn det skulle være, forsåvidt) f.eks. ta seg fri for å besøke deg på sykehuset hvis du var dårlig? Ville noen "ofre" noe for deg? Jeg vet jeg ville gjort det for flere, men jeg er ikke så sikker på at det er noen som ville gjøre det for meg. Det var det jeg mente med "nr. 1". Forøvrig rangerer jeg ikke mine venninner, men jeg vet jo hvem jeg ville ofret meg for og hvem som nok i større grad hadde måttet lete andre steder etter løsninger. Beklager at jeg var upresis i mitt hovedinnlegg. Jeg er nr 1 for mine hunder, selv om de bare er på plass 5-6 hos meg :-) Ellers har jeg har jeg en mann hvor vi iallefall stiller høyt opp på listen hos hverandre, men for oss så er nok barna nr 1. Vi stiller nok ennå som nr 1 hos barna, og jeg tror ikke de klarer å rangere oss som nr 1 og 2, tror vi har delt første. Av venner så har jeg ei god venninne og vi stiller høyt på listen hos hverandre og kunne ofret masse for hverandre begge to. Det viktigste for meg er at vi i familien stiller høyt på listen hos hverandre :-) Ikke nødvendigvis som nr 1 men på pallen iallefall :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest vås fra ende til annen! Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Det er vel bare de som har en partner uten barn som opplever å være nummer én for ham? Det håper jeg i hvert fall, at menn flest setter barna sine høyest:) Hvis man skal være nummer én for en venninne er det bare å konkludere med at hun ikke har mye til liv;) ''Hvis man skal være nummer én for en venninne er det bare å konkludere med at hun ikke har mye til liv;)'' Hva er det for slags svar? Har ikke en venninne "noe liv" hvis hun ikke har mann og barn (som dette svaret impliserer)? Tåpeligste jeg har hørt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
emmelina Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 ''Hvis man skal være nummer én for en venninne er det bare å konkludere med at hun ikke har mye til liv;)'' Hva er det for slags svar? Har ikke en venninne "noe liv" hvis hun ikke har mann og barn (som dette svaret impliserer)? Tåpeligste jeg har hørt. Flåsete sagt, ja. Jeg tilstår at jeg synes det høres noe stusselig ut å ha en venninne som sin nummer én person, men er man helt alene så blir det jo noe annet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.