Er du nr. 1 for noen?

[Gjest føler meg verdsatt og elsket]

Ja, jeg tror det

Jeg er nr én hos mine foreldre (sammen med mine to brødre)

Jeg har minst to gode venninner som jeg nok ville får nr én betegnelsen hos. (blant andre gode venninner)

Jeg vet at jeg også hos noen av mine elever er nr én blant de øvrige voksne (lærere, miljøterapeuter, miljøarbeidere og annet personell)

Og jeg er definitvt nummer én hos min kjæreste.

Og så de som betyr mest for meg i hele mitt liv: Mine barn. Regner med at jeg der deler på første plassen med deres far.

Så vet jeg også at jeg for en av mine naboer er nummer én nabo blant alle de andre naboene.

Ser ikke ut som om så mange andre har tolket innlegget ditt på samme måte som meg. Ser du har fått svar som går mer på absolutte én-plasseringer. Mens jeg deler det opp i:

barn, foreldre, venner, naboer, elever etc... og ja, jeg er nummer én hos mange av disse i hver enkelt kategori. Regner selvsagt ikke at jeg skal komme foran i de andre kategoriene.. (om du skjønner hva jeg vil frem til)

[emmelina]

Det er vel bare de som har en partner uten barn som opplever å være nummer én for ham? Det håper jeg i hvert fall, at menn flest setter barna sine høyest:)

Hvis man skal være nummer én for en venninne er det bare å konkludere med at hun ikke har mye til liv;)

[Gjest føler meg verdsatt og elsket]

Det er vel bare de som har en partner uten barn som opplever å være nummer én for ham? Det håper jeg i hvert fall, at menn flest setter barna sine høyest:)

Hvis man skal være nummer én for en venninne er det bare å konkludere med at hun ikke har mye til liv;)

sånn som jeg har tolket innlegget så er det i hver kategori hun etterlyser å være nummer én, altså nummer én blant venninnene, nummer én blant kollegene eller nr én blant naboene (for å nevne noen ekspempler)

Mulig jeg har misforstått henne, men isåfall er det bare hos barna og sin elskede man kan _forvente_ å være nr én.

[Gjest Et lite smil til deg]

Litt trist det innlegget ditt synes jeg

Jeg vet ikke helt hva du ønsker å legge i det å være nr. 1. For jeg tror vel kanskje det kan komme litt ann på situasjonene jeg da, selv om jeg liksom skjønner litt hvor du vil hen.

Du sier ei på jobben er nr. 1 for din mann, det er forøvrig veldig trist å høre at du føler det.

Men er det sånn når det virkelig gjelder tror du? Eller kan det være slik at du føler det sånn fordi han kanskje styrer mer med henne på hverdagen (siden de jobber mange timer sammen og sånn)

Hvis det skulle skje noe kaotisk, si overforsvømmelser, brann, dere måtte dra fort pga noe ol, tror du han hadde tatt ungene og så tenkt på henne på jobben? Det tro jeg nemmelig skal mye til for å la seg gjøre. De aller fleste menn ville nok tenkt sterkt på kona si, selv om de kanskje krangler og sliter litt i hverdagen.

Og da er du nr. en alikavel ser du

Hvis du tenker en vanlig uke, med mas og tjas og hvor partner kanskje ser ut til å ha det mye mer koselig med arbeidskameraten sin, kompisene sine osv. så kan det nok være at ganske mange av oss kunne føle oss som en to, eller tre. Hverddag er hverddag. Og går vi mye sammen så roer liksom situasjonene seg og det kan bli litt kjedelig. Men det er vel når det virkelig gjelder det teller, sant

Jeg er helt garantert nr. en for de to kattene og hunden vår. Jeg er helt klart lederen i flokken og det er meg de kommer til når det virkelig gjelder (les:mat)

Forløbig så er jeg nok nr. 1 for ungene mine. De har ikke så god kontakt med faren sin og selv om de er veldig glad i stefar så er det nok mamma som gjelder først og fremst der også. Når de får seg kjærester så er nok det et annet forhold enn til meg. Sånn skal det nok være. Og noen ganger så føler de nok følelser som føles sterkere enn kjæreligheten til mamma og andre ganger ikke

Min mann, hmmm, jeg tror jeg kan være en nr. 1 for ham. Både i hverdagen og når det gjelder. Jeg tror og håper han heller mot ungene først og så meg, men jeg vet jeg står veldig høyt hos ham. Han er veldig glad i sine foreldre, men han har en dyp kjærlighet for meg, det vet jeg.

Jeg er ikke lenger nr. 1 hos noen venninder. Jeg har aldri vært noen nr. 1 hos mine foreldre, og har ingen kontakt omtrent med dem når. Ikke nr 1 hos søsken heller. (har vært det til tider men da har det vært fordi jeg har hatt bilen, pengene, resursene ol

Jeg synes ikke du skal deppe deg selv ned som du gjør, jeg skjønner at du kan føle deg trist og lei, men ikke tillat deg å tenke så trist om deg selv.

Jeg er helt, helt sikker på at du er en god nr. 1 hos barna dine, og jeg er ganske så sikker at du er en god nr. 1 hos mannen din også jeg da, du bare ser det ikke så klart for tiden.

[Axcia]

'''Tidligere var jeg nok nr 1 for min mor.''

Min sønn var ca 7 år da følgende kommentar falt, etter at jeg hadde kalt han for verdens fineste gutt:

"Ja, men du er jo moren min, da, og alle mødre synes jo de har de fineste barna [liten pause] Ja, bortsett fra mormor, da, hun liker nok meg bedre enn deg."

*hehe* Det er noe med mormorer og barnebarn ;-D

[Axcia]

Jeg er ganske sikker på at gullfisken liker meg.

*hihi*

[morsan]

sånn som jeg har tolket innlegget så er det i hver kategori hun etterlyser å være nummer én, altså nummer én blant venninnene, nummer én blant kollegene eller nr én blant naboene (for å nevne noen ekspempler)

Mulig jeg har misforstått henne, men isåfall er det bare hos barna og sin elskede man kan _forvente_ å være nr én.

''sånn som jeg har tolket innlegget så er det i hver kategori hun etterlyser å være nummer én, altså nummer én blant venninnene, ''

Slik tolket jeg det også. Og dersom man legger en slik fortolkning til grunn, er det ikke noe tema om venninnene setter mann og barn høyere, men om de alltid setter andre venninner høyere enn trådstarter.

Men uansett er det litt trist å fokusere på "hvor man er på lista", hva enten det gjelder venninner eller andre. Det viktigste er jo at man føler at man ER viktig for vedkommende.

Jeg nevnte nedenfor at min sønn mest sannsynlig er foran meg overfor min mor, og at han sikkert deler den plassen med alle andre barnebarn på den siden:-) Men jeg kan ikke gå rundt og tenke på hvem av oss søstrene som er høyest opp på lista. jeg liker helst å tro at vi stiller likt:-)

[Gjest føler meg verdsatt og elsket.]

''sånn som jeg har tolket innlegget så er det i hver kategori hun etterlyser å være nummer én, altså nummer én blant venninnene, ''

Slik tolket jeg det også. Og dersom man legger en slik fortolkning til grunn, er det ikke noe tema om venninnene setter mann og barn høyere, men om de alltid setter andre venninner høyere enn trådstarter.

Men uansett er det litt trist å fokusere på "hvor man er på lista", hva enten det gjelder venninner eller andre. Det viktigste er jo at man føler at man ER viktig for vedkommende.

Jeg nevnte nedenfor at min sønn mest sannsynlig er foran meg overfor min mor, og at han sikkert deler den plassen med alle andre barnebarn på den siden:-) Men jeg kan ikke gå rundt og tenke på hvem av oss søstrene som er høyest opp på lista. jeg liker helst å tro at vi stiller likt:-)

'' jeg liker helst å tro at vi stiller likt:-) ''

Nemlig!

Ellers er jeg enig i deg ang at det er litt trist å fokusere slik, men trådstarter sier jo selv at hun har hatt bedre dager. Jeg skjønner godt følelsene hennes, fra tider jeg selv har følt at ting var trist og leit, da er det lett å få sånne tanker....

[Gjest Elextra]

''Du var svært fristet til "dump ham!" nå? ;)''

*Hehe* Nei, faktisk ikke. ) Det hørtes jo tross alt ut som de har det ganske greit sammen.

[Dorthe]

Nei, det er jeg ikke og det er det mange år siden jeg har vært.

[Gjest Aldri nr. 1]

Ja, jeg tror det

Jeg er nr én hos mine foreldre (sammen med mine to brødre)

Jeg har minst to gode venninner som jeg nok ville får nr én betegnelsen hos. (blant andre gode venninner)

Jeg vet at jeg også hos noen av mine elever er nr én blant de øvrige voksne (lærere, miljøterapeuter, miljøarbeidere og annet personell)

Og jeg er definitvt nummer én hos min kjæreste.

Og så de som betyr mest for meg i hele mitt liv: Mine barn. Regner med at jeg der deler på første plassen med deres far.

Så vet jeg også at jeg for en av mine naboer er nummer én nabo blant alle de andre naboene.

Ser ikke ut som om så mange andre har tolket innlegget ditt på samme måte som meg. Ser du har fått svar som går mer på absolutte én-plasseringer. Mens jeg deler det opp i:

barn, foreldre, venner, naboer, elever etc... og ja, jeg er nummer én hos mange av disse i hver enkelt kategori. Regner selvsagt ikke at jeg skal komme foran i de andre kategoriene.. (om du skjønner hva jeg vil frem til)

Du forsto nøyaktig hva jeg mente. Takk!

[Dorthe]

Jeg er ganske sikker på at gullfisken liker meg.

Jeg glemte kattene mine, der er jeg nok nr 1.

[Gjest Aldri nr. 1]

Litt trist det innlegget ditt synes jeg

Jeg vet ikke helt hva du ønsker å legge i det å være nr. 1. For jeg tror vel kanskje det kan komme litt ann på situasjonene jeg da, selv om jeg liksom skjønner litt hvor du vil hen.

Du sier ei på jobben er nr. 1 for din mann, det er forøvrig veldig trist å høre at du føler det.

Men er det sånn når det virkelig gjelder tror du? Eller kan det være slik at du føler det sånn fordi han kanskje styrer mer med henne på hverdagen (siden de jobber mange timer sammen og sånn)

Hvis det skulle skje noe kaotisk, si overforsvømmelser, brann, dere måtte dra fort pga noe ol, tror du han hadde tatt ungene og så tenkt på henne på jobben? Det tro jeg nemmelig skal mye til for å la seg gjøre. De aller fleste menn ville nok tenkt sterkt på kona si, selv om de kanskje krangler og sliter litt i hverdagen.

Og da er du nr. en alikavel ser du

Hvis du tenker en vanlig uke, med mas og tjas og hvor partner kanskje ser ut til å ha det mye mer koselig med arbeidskameraten sin, kompisene sine osv. så kan det nok være at ganske mange av oss kunne føle oss som en to, eller tre. Hverddag er hverddag. Og går vi mye sammen så roer liksom situasjonene seg og det kan bli litt kjedelig. Men det er vel når det virkelig gjelder det teller, sant

Jeg er helt garantert nr. en for de to kattene og hunden vår. Jeg er helt klart lederen i flokken og det er meg de kommer til når det virkelig gjelder (les:mat)

Forløbig så er jeg nok nr. 1 for ungene mine. De har ikke så god kontakt med faren sin og selv om de er veldig glad i stefar så er det nok mamma som gjelder først og fremst der også. Når de får seg kjærester så er nok det et annet forhold enn til meg. Sånn skal det nok være. Og noen ganger så føler de nok følelser som føles sterkere enn kjæreligheten til mamma og andre ganger ikke

Min mann, hmmm, jeg tror jeg kan være en nr. 1 for ham. Både i hverdagen og når det gjelder. Jeg tror og håper han heller mot ungene først og så meg, men jeg vet jeg står veldig høyt hos ham. Han er veldig glad i sine foreldre, men han har en dyp kjærlighet for meg, det vet jeg.

Jeg er ikke lenger nr. 1 hos noen venninder. Jeg har aldri vært noen nr. 1 hos mine foreldre, og har ingen kontakt omtrent med dem når. Ikke nr 1 hos søsken heller. (har vært det til tider men da har det vært fordi jeg har hatt bilen, pengene, resursene ol

Jeg synes ikke du skal deppe deg selv ned som du gjør, jeg skjønner at du kan føle deg trist og lei, men ikke tillat deg å tenke så trist om deg selv.

Jeg er helt, helt sikker på at du er en god nr. 1 hos barna dine, og jeg er ganske så sikker at du er en god nr. 1 hos mannen din også jeg da, du bare ser det ikke så klart for tiden.

Takk for smilet!

Min mann: Han ville garantert ikke tatt ungene, så hun på jobben og så meg. Det var ikke slik jeg mente det. Jeg tror bare at hvis han kunne velge om igjen, altså at livet var et blankt ark, uten barn og forpliktelser og slikt, så tror jeg ikke jeg ville vært hans valg lenger.

Jeg er ikke redd for at han skal gå fra meg, og vi har et veldig godt samliv. Vi er godt innkjørt i rutiner og vi har det veldig godt sammen, så det handler ikke om det. Han er en svært moralsk og anstendig mann som slettes ikke ville finne på noe tull. Det var bare et sånn "tankespinn" fra min side - hadde hans verden vært som dengang vi møttes, er jeg ikke sikker på at han ville velge meg.

Takk for langt og fyldig svar. :-)

[Gjest Aldri nr. 1]

Det er vel bare de som har en partner uten barn som opplever å være nummer én for ham? Det håper jeg i hvert fall, at menn flest setter barna sine høyest:)

Hvis man skal være nummer én for en venninne er det bare å konkludere med at hun ikke har mye til liv;)

Hvis du leser svaret fra "føler meg verdsatt og elsket" så forstår du kanskje mer hva jeg mente.

[Gjest Aldri nr. 1]

sånn som jeg har tolket innlegget så er det i hver kategori hun etterlyser å være nummer én, altså nummer én blant venninnene, nummer én blant kollegene eller nr én blant naboene (for å nevne noen ekspempler)

Mulig jeg har misforstått henne, men isåfall er det bare hos barna og sin elskede man kan _forvente_ å være nr én.

Du forsto hva jeg mente, og bare for å presisere det: Jeg har ingen ønske om å være "nr. 1" i alle mine venninners liv, hos alle naboer eller hos alle slektninger. Det hadde bare vært hyggelig å vite at man ville ha en prioritet hos noen hvis det knep om. Altså hos 1 venninne eller hos en tante eller noe sånt.

[Gjest Aldri nr. 1]

Nei det tror jeg ikke

Regner med at jeg og pappa er nr 1 for barna og at barna er nr 1 for pappa.

Ellers tror jeg ikke jeg er nr 1 for noen, håper ihvertfall ikke det. Fordi jeg håper at deres egen familie betyr mest for dem.

Se svaret fra "føler meg verdsatt og elsket", det oppsummerer hva jeg tenkte.

[Gjest Aldri nr. 1]

Det har jeg aldri tenkt over, men håper nå at mine barn og min mann ville plassere meg et stykke oppover på listen :-). Har ikke tenkt å spurt dem ut om den saken, ikke bryr det meg så veldig heller. Vi er glade i hverandre og dette får nå holde i store mengder. Synes det er vanskelig å gradere dette. Jeg er gla i min mann på et annet vis enn mine barn, mine slektinger, mine venner. Regner med at det samme gjelder deres følelser for meg.

Om min sønn finner en dame han elsker vil hans følelser for henne være helt annerledes enn hans følelser for meg som mor. Det er jo normalt. Regner heller ikke med at jeg vil ha førsteplassen hos mine barn etterhvert som de blir voksne, men som mor regner jeg jo med å ha det :-).

Se svaret fra "føler meg verdsatt og elsket", det oppsummerer hva jeg tenkte.

[Gjest Aldri nr. 1]

Jeg er nok nr 1 for barna mine, og antagelig også for mannen min. ( etter barna våre riktignok )

Men bortsett fra dem??

Tja... jeg vet sannelig ikke.

Foreldrene mine har jo søsteren min også. Og siden jeg har egen familie har jeg jo ingen daglig kontakt med dem.

Jeg har et godt forhold til søsteren min, men jeg tipper at både sønnen hennes, min nevø, og foreldrene våre kommer foran meg i prioriterings-rekken..

Jeg har gode venninner også. Men alle disse har igjen både familie og andre venniner som sikkert står dem nærmere enn jeg gjør...

Jeg synes det høres litt destruktivt ut å tenke slik du gjør. For det er et ganske ambisiøst mål å være nr 1 for noen som ikke er egne barn eller nærmeste familie...

Synes heller det bør være et mål at man skal bety mye for mange. Dette målet er nok adskillig lettere å oppnå Og hvis istedet tenker på den måten, vil det nok dukke opp adskillig flere navn på listen din!

Se svaret fra "føler meg verdsatt og elsket", det oppsummerer hva jeg tenkte.

[Gjest Aldri nr. 1]

Jeg er nr. 1 for ungene mine og jeg håper da virkelig jeg er det for min kjære også. ) Han er i alle fall voksenperson nr. 1 for meg.

Synes det var skikkelig vondt å lese at ei dame på jobben nok står foran deg for mannen din. Det hadde jeg hatt vondt for å svelge gitt.

Altså, min mann vil nok ikke gå fra meg for å få den andre kvinnen, faktisk tror jeg ikke min mann finner noen gode grunner for å gå fra meg. Han er svært snill og ordentlig, og vi har et veldig bra samlig med god kommunikasjon og et veldig bra sexliv. Så vi har ikke noe slitesituasjon, vi er veldig glade i hverandre.

Når jeg sier at jeg tror han setter henne høyere, så handler det om at OM han hadde kunnet velge igjen, og var uten forpliktelser, så hadde han nok valgt henne. Det er ikke et aktuelt valg for han nå, slik situasjonen er, men hadde han hatt den muligheten ville han nok valgt henne.

Og det er jo litt sårt, da, men jeg synes kanskje ikke det er skilsmissegrunn...

[Gjest Aldri nr. 1]

Jeg vet ikke. Jeg er kanskje det for min mann? Selv så setter jeg barna foran han.

Jeg vet ikke hvem barna våre setter først, meg eller han. Og det ønsker jeg heller ikke å vite, jeg håper vi står likt. Jeg har alltid syns det er så vondt for de barna som må velge mellom sine foreldre i forhold til hvem de skal bo hos.

Tidligere var jeg nok nr 1 for min mor. Men nå er det svigerinnen min som kommer først der, helt klart. Og det plager meg ikke

Se svaret fra "føler meg verdsatt og elsket", det oppsummerer hva jeg tenkte.