Trenger råd her

[Gjest vanskelig situasjon synes jeg]

Vanskelig sak dette som jeg ikke vil spørre kjente om...jeg er en kvinne på 26 år som er alenemamma for et barn på 7. Mine foreldre ble for ett år siden fosterforeldre til to barn.

Jeg var positiv til dette under hele prosessen og støtter de selvfølgelig enda i det. I begynnelsen ble det naturlig nok en enorm forandring for alle sammen, også mitt barn, det var ikke lett. Jeg passer barna nå og da og har kjørt de til fritidsaktiviteter osv. Men jeg klarer ikke å hjelpe til så veldig mye mer enn det. Jeg er fulltidsstudent som krever utrolig mye av meg blant annet fordi jeg har slitt med en forferdelig migrene i et halvt år nå. Og jeg har barnet mitt å ta meg av.

Mine foreldre er fantastiske fosterforeldre til disse barna og gjør en super jobb, men jeg føler at de noen ganger (selvom de ikke sier det rett ut) synes at jeg kunne vært hos dem mer, tatt mer del i barna,være med å se på fritidsaktivitetene deres osv. Og jeg får så dårlig samvittighet for de har jo hjulpet meg mye med mitt barn. Men jeg synes situasjonen er litt anderledes når de er besteforeldre da..hva synes dere her? bør jeg stille mer opp?

[PieLill]

Jeg er enig i at det blir annerledes når de velger å bli fosterforeldre.

Dere er også i helt ulike livsfaser. De er vel etatblerte. Du iferd med å bygge en framtid for både deg og barnet ditt. Dine første forpliktelser er barnet ditt og det livsgrunnlaget du skal skape. (Innkludert i livsgrunnlaget er selvsagt at du må ta vare på deg selv.)

Helt på siden. Om du ikke alt har gjort det, bør du få tatt en grundig synsprøve hos en dyktig optiker. Synsproblemer kan trigge/forverre migrene. I svært sjeldne tilfeller også være hovedårsaken. Man kan ha synsproblemer som går på stress/komfort selv om man ser godt.

mvh

[Gjest laikan]

Dette er noe de har tatt på seg. Fortell dem at du gjerne skulle ha hjulpet til, menat du har utfordringer i ditt liv og må ta vare på deg selv og ditt. Om du skulle ha ekstra overskudd, så kan du hjelpe.

Det er mange ting som kan bli lettere ved at ting klargjøres.

Når det gjelder migrenen, så har jeg hatt veldig god hjelp av zomig. Dette er individuelt, men denne hjalp meg etter utprøving av en rekke triptaner. Ellers regelmessighet, ingen tilskudd av hormonelle ting som p-piller, lite rødvin, og det viktigste av alt for meg ble å ikke sove lenge om morgenen. Aldri sove lenge.

[Liliaceae]

Kan du ikke bare nevne for de når du er der, at studiet er krevende og tar tid og krefter?

Du trenger jo ikke si det direkte, på samme måte som de heller ikke sier direkte til deg at de forventer mer engasjement.

Ellers er det jo faktisk de som har tatt på seg den forpliktelsen det er å være fosterforeldre, og kan ikke forvente at omgivelsene (ja, heller ikke fra egen datter) er så til de grader tilstede og engasjert som det virker som de ønsker.

[Bookworm]

Det er dine foreldre som har tatt avgjørelsen om å ta imot fosterbarn, ikke du. All ære til dem for det, men jeg synes ikke det er riktig at de skal forvente noe av deg i den forbindelse. Du sier selv at du er alenemor og fulltidsstudent, slik jeg ser det har du selv nok med dine ting.

Noe annet er: Er du helt sikker på at de forventer mer av deg, eller kan det være tanker du selv konstruerer? Ikke sikkert de gjør det, nemlig, men vi kvinner har en lei tendens til å legge mer i ting enn det faktisk er grunnlag for:-)

[trollemor;o)]

Jeg syns det er helt feil av dine foreldre å forvente hjelp fra deg. Det du gjør er mer enn nok og de bør være takknemlig.

Du blir jo bare en søster for de og har ikke noe ansvar for å hjelpe til med disse barna.

[Speak]

Du har ingen plikt til å stille opp for dem. De klarer jo tydeligvis jobben helt strålende alene:-)

Prioriter det som er viktigst for deg. Det hjelper heller ingen at du går rundt med dårlig samvittighet.