"Jeg takker borte, jeg takker hjemme..."

[caprice]

Jeg skjønner jeg må være en utdatert olding når det gjelder dette med takk (jepp, jeg er hele 40 år), men jeg synes det er både trist og faktisk til tider mangel på oppdragelse når unger ikke takker for det de får. Jeg snakker ikke om små barn som dette ikke kan forventes av, eller små barn som på julaften i iver river av papir på gave etter gave - og glemmer å takke. Neida, snakker om større barn 9 år og oppover, der jeg faktisk forventer å få takk. Mine nevøer på nå 11 og 15 har ikke takket en eneste gang for en gave i løpet av de siste 3-4 år (før det var det vel foreldrene som takket på vegne av dem). Når jeg får mine barn (6 og 9) til å sende takkebrev etter å ha fått jule og bursdagspresanger så forventer jeg faktisk at mine nevøer gjør det samme. Jeg trenger ikke få et flott glanset kort i posten, jeg er moderne nok til å synes at feks en hyggelig SMS er mer enn bra nok - men vi hører ingen ting - foreldrene takker heller ikke på vegne av barna. Dette er IKKE de eneste barna som ikke takker. Er dette gått helt ut på dato? Når folk takker og det står på kortet: "Takk for gaven - hilsen XXX" lurer jeg også på om mottaker i det hele tatt fikk med seg hva jeg ga, eller om han bare registrerte at " noe" fikk han vel fra meg også...vel... men for all del - langt bedre enn ingenting... Er det bare meg som gidder irritere meg over slikt?

[Spirello]

Neida, det er ikke bare du som irriterer deg over sånt, og jeg er (ennå) under 30 )

Poden min er 4 år, men han takker når han får drikke, mat, gaver, sier takk for maten, kan jeg gå fra osv. Det er da vanlig forlkeskikk! Hender han blir litt iverig når vi har besøk og han får godtepose f.eks og da kan han ta i mot for så å løpe av gårde med posen for å få åpnet den, da sier jeg "hva sier du når du får noe da" og da sier han takk. Svigermor har en tendens til å si "neida, det går bra" når han glemmer seg, men det synes jeg ikke! Han SKAL ALLTID takke. Vil ikke ha en en unge som ikke har folkeskikk. At han kan glemme seg er greit, men da holder det med en påminnelse.

Når det gjelder gaver så takker jeg for han enten ved å ta en telefon, eller sende sms (ved jul f.eks). I bursdager er jo de som gir gaven der, og da takker han selv + at jeg sioer takk for gavene til alle da bursdagen er slutt (nær familie). Viktig å sette pris på det man får.

Poden min pleier å si "takk for sokkene mamma" flere ganger hvis han får sokker han synes er kule, hehe.. jeg ber ikke om det men han gjør det av seg selv. Litt mye da men, ganske søtt. Viser i hvert fall at han blir glad for små ting som nye sokker og lue, og ikke bare leker.

[puppola]

Enig med deg!

Mine barn på 3,6, og 8 glemmer også å takke noen ganger men da sier jeg alltid "hva sier man da...?"

Det handler ikke om å bukke og neie etter et måltid men å rydde etter seg og å takke for maten. Jeg sier det samme når vi har besøk og jeg og hvis de ikke takker for maten eller hvis de får noe...da blir de noen ganger litt flaue de største for de vet jo egentlig at de skal takke men så glemmer de seg og da minner man dem på det. Ikke rart barn glemmer seg for det er søren meg mange voksne også som ikke takker hverken for maten eller når de får noe...mange er vandt med feks på julaften å bare rive av papiret på gavehaugen de har ved siden av seg og ikke engang lese hvem gavene er fra....

[Gjest trooghåp]

Jeg vil ikke ta alle over en kam...men jeg er enig med deg!

Høfligheten starter i hjemmet først...så kommer takken av seg selv:0

Så kjære Foreldre...skjerp dere!

[Gjest trooghåp]

Jeg vil ikke ta alle over en kam...men jeg er enig med deg!

Høfligheten starter i hjemmet først...så kommer takken av seg selv:0

Så kjære Foreldre...skjerp dere!

må legge til..at det gjelder de større barna! Får de så mye gaver hele året ,at de tar alt som en selvfølge tro?

[Noraførr]

En liten historie om takk:

Vårt eldste barnebarn var på besøk - og han var vel rundt 5 år. Etter vi hadde spist stakk han fra bordet uten å takke. Jeg stopper han og sier: "Hva sier du nå?" - hvorpå han svarer. "Æ e mætt!"

)

--- 0 ---

Når det gjelder å takke, så syns jeg at det er en selvfølgelighet. Ungene våre på 6 og 8 år er flinke til å huske på det. Når 8-åringen hadde sine to bursdagsselskap tok hun uoppfordret en runde rundt hvor hun ga en klem og takket for gavene. Tror det er første året hun har tatt initiativ selv.

Jeg er enig med dere om at der er veldig OK at de takker for det de fikk (f.eks. takk for smykket) - og jeg irriterer meg over at konfirmanter ofte bare skriver takk for oppmerksomheten, når de faktisk har fått noe konkret. Og en annen ting er at det ofte er mødrene som skriver på vegne av sine konfirmanter. De burde være kapabel til å gjøre dette selv ... i en alder av 15 år!

Etter jul, hvor vi ofte får tilsendte gaver, tar vi ofte en telefonrunde i løpet av romjula. Vi har ikke praktisert det å skrive takkekort, men det var jammen en fin idé. Kanskje vi skal bruke litt tid på det i romjula - for ungene elsker å tegne/klippe/lime.

[Mandolaika]

Jeg er helt enig med deg og jeg er 3 år yngre enn deg. Jeg fikk dette med å være høflig og takke inn med morsmelka og har videreført det samme til mine barn.

Jeg reagerer hvis andre barn ikke takker når jeg mener de burde gjort det og ja jeg synes det er uhøflig og et dårlig tegn.

[avidi]

Det er ikke bare barna som ikke takker for gaver. Min nevø på 20 år ble pappa i høst. Vi sendte en liten ting til babyen, men har ikke hørt et enste ord om de (foreldrene)har fått gaven eller satte pris på den.

[caprice]

En liten historie om takk:

Vårt eldste barnebarn var på besøk - og han var vel rundt 5 år. Etter vi hadde spist stakk han fra bordet uten å takke. Jeg stopper han og sier: "Hva sier du nå?" - hvorpå han svarer. "Æ e mætt!"

)

--- 0 ---

Når det gjelder å takke, så syns jeg at det er en selvfølgelighet. Ungene våre på 6 og 8 år er flinke til å huske på det. Når 8-åringen hadde sine to bursdagsselskap tok hun uoppfordret en runde rundt hvor hun ga en klem og takket for gavene. Tror det er første året hun har tatt initiativ selv.

Jeg er enig med dere om at der er veldig OK at de takker for det de fikk (f.eks. takk for smykket) - og jeg irriterer meg over at konfirmanter ofte bare skriver takk for oppmerksomheten, når de faktisk har fått noe konkret. Og en annen ting er at det ofte er mødrene som skriver på vegne av sine konfirmanter. De burde være kapabel til å gjøre dette selv ... i en alder av 15 år!

Etter jul, hvor vi ofte får tilsendte gaver, tar vi ofte en telefonrunde i løpet av romjula. Vi har ikke praktisert det å skrive takkekort, men det var jammen en fin idé. Kanskje vi skal bruke litt tid på det i romjula - for ungene elsker å tegne/klippe/lime.

Vi fikk ikke noe takkekort i det hele tatt fra konfirmanten i familien... Konfirmasjonen var i beg av september, så vi burde vel hatt det nå om det i hele tatt skulle skrives. At foreldre skriver takkekort for konfirmantene synes jeg er helt horribelt!

[caprice]

Det er ikke bare barna som ikke takker for gaver. Min nevø på 20 år ble pappa i høst. Vi sendte en liten ting til babyen, men har ikke hørt et enste ord om de (foreldrene)har fått gaven eller satte pris på den.

Trist - han er vel en sånn type som mine nevøer da. Har han ikke takket før så begynner han ikke med det helt plutselig. Man kunne jo håpet at mamma'n til babyen var bedre oppdratt, men det ser jo ikke slik ut

[Gjest Elextra]

Neida, det er ikke bare du som irriterer deg over sånt, og jeg er (ennå) under 30 )

Poden min er 4 år, men han takker når han får drikke, mat, gaver, sier takk for maten, kan jeg gå fra osv. Det er da vanlig forlkeskikk! Hender han blir litt iverig når vi har besøk og han får godtepose f.eks og da kan han ta i mot for så å løpe av gårde med posen for å få åpnet den, da sier jeg "hva sier du når du får noe da" og da sier han takk. Svigermor har en tendens til å si "neida, det går bra" når han glemmer seg, men det synes jeg ikke! Han SKAL ALLTID takke. Vil ikke ha en en unge som ikke har folkeskikk. At han kan glemme seg er greit, men da holder det med en påminnelse.

Når det gjelder gaver så takker jeg for han enten ved å ta en telefon, eller sende sms (ved jul f.eks). I bursdager er jo de som gir gaven der, og da takker han selv + at jeg sioer takk for gavene til alle da bursdagen er slutt (nær familie). Viktig å sette pris på det man får.

Poden min pleier å si "takk for sokkene mamma" flere ganger hvis han får sokker han synes er kule, hehe.. jeg ber ikke om det men han gjør det av seg selv. Litt mye da men, ganske søtt. Viser i hvert fall at han blir glad for små ting som nye sokker og lue, og ikke bare leker.

''Poden min pleier å si "takk for sokkene mamma" flere ganger hvis han får sokker ''

*imponert*

[Gjest Elextra]

Det er ikke bare barna som ikke takker for gaver. Min nevø på 20 år ble pappa i høst. Vi sendte en liten ting til babyen, men har ikke hørt et enste ord om de (foreldrene)har fått gaven eller satte pris på den.

Da jeg fikk førstefødte takket jeg selvfølgelig for gavene jeg fikk, men jeg sendte ikke takkekort med bilde, slik mange gjør. Jeg kjente faktisk ikke til at mange nærmest forventet dette, på samme måte som det forventes etter bryllup elle dåp.

Fikk senere høre at noen syntes det var litt dårlig av oss :/.

[frosken]

Jeg reagerer ikke på om det ikke takkes "ordentlig", men synes det er hyggelig om de viser at de setter pris på gaver og annet hvis vi er sammen. Vektlegger ikke om nevøer og nieser som bor et stykke unna meg ikke husker å takke hver gang.

Når det gjelder små barn som er på besøk, så minner jeg dem på at de skal si takk når de får noe. Ser på det som en del av små barns oppdragelse som vi alle kan bidra til at blir internalisert.

Er heller ikke alltid like flink selv til å følge skikk og bruk regler. Da min mann døde, lot jeg være å sende takkekort i etterkant til de som hadde gitt blomster. Var altfor sliten til å orke å ta tak i det.

[frosken]

Vi fikk ikke noe takkekort i det hele tatt fra konfirmanten i familien... Konfirmasjonen var i beg av september, så vi burde vel hatt det nå om det i hele tatt skulle skrives. At foreldre skriver takkekort for konfirmantene synes jeg er helt horribelt!

Takkekort kan vel ennå komme; kanskje de skal bruke kort med bilde på som ennå ikke er ferdig. Broren min venter på at de skal motta kort som er bestilt for flere uker siden; ingen tvil om at datteren skal sende takkekort, men de tok bilder hos fotograf i forbindelse med konfirmasjonen og det har tatt tid å både få valgt bilder samt å få de produsert.

[Gjest mye klokt i det]

''Er det bare meg som gidder irritere meg over slikt?''

Nei, du er ikke alene om å irritere det over slikt, jeg også har tilhørt den kategorien, men har blitt mykere i kantene etter at jeg leste et klokt innlegg i et danske ukeblad engang for lenge siden, som omhandlet å gi og motta gaver. Jeg husker ikke eksakt hva det stod, men esennsen var at man skulle gi gaver uten tanke på takknemligheten som ble utvist i etterkant.

[Katt-ja]

Jeg irriterer meg ikke...

I det hele tatt er jeg veldig lite opptatt av skikk og bruk hos andre - selv oppfører jeg meg nok ganske prikkfritt og takker for både det ene og det andre og er høflig mot andre. Andre har jeg ikke så store krav til.

[fyrlykt]

Nei jeg bryr meg ikke om folket takker eller ikke. Og så lenge de sannsynligvis ikke oppdager hvilken gave som var fra meg kan jeg trygt holde meg i lave prisklasser.

[fyrlykt]

En liten historie om takk:

Vårt eldste barnebarn var på besøk - og han var vel rundt 5 år. Etter vi hadde spist stakk han fra bordet uten å takke. Jeg stopper han og sier: "Hva sier du nå?" - hvorpå han svarer. "Æ e mætt!"

)

--- 0 ---

Når det gjelder å takke, så syns jeg at det er en selvfølgelighet. Ungene våre på 6 og 8 år er flinke til å huske på det. Når 8-åringen hadde sine to bursdagsselskap tok hun uoppfordret en runde rundt hvor hun ga en klem og takket for gavene. Tror det er første året hun har tatt initiativ selv.

Jeg er enig med dere om at der er veldig OK at de takker for det de fikk (f.eks. takk for smykket) - og jeg irriterer meg over at konfirmanter ofte bare skriver takk for oppmerksomheten, når de faktisk har fått noe konkret. Og en annen ting er at det ofte er mødrene som skriver på vegne av sine konfirmanter. De burde være kapabel til å gjøre dette selv ... i en alder av 15 år!

Etter jul, hvor vi ofte får tilsendte gaver, tar vi ofte en telefonrunde i løpet av romjula. Vi har ikke praktisert det å skrive takkekort, men det var jammen en fin idé. Kanskje vi skal bruke litt tid på det i romjula - for ungene elsker å tegne/klippe/lime.

''"Hva sier du nå?" - hvorpå han svarer. "Æ e mætt!"''

Eller kanskje "takk for maten-kor e hua?"

[Luska]

''"Hva sier du nå?" - hvorpå han svarer. "Æ e mætt!"''

Eller kanskje "takk for maten-kor e hua?"

Eller "Takk for maten, den var go' - om en time eller to, så ligger den i do".

)

[fillolin]

Tja, jeg irriterer meg vel ikke akkurat, men synes det i noen situasjoner at det er litt rart. Dessuten hadde det (med tanke på senere gaver også) vært OK å vite om en treffer sånn noenlunde med gaven. Når mottaker ikke selv bringer opp temaet blir det litt søkt å spørre.... Men å forvente skriftlig takk til tanter og onkler for jule- og bursdagsgaver synes jeg faktisk er litt i overkant. SMS kanskje, men ellers er det naturlig å nevne når en snakkes synes jeg, og det gjør en jo gjerne også i tilknytning til disse anledningene. Jeg synes ellers det viktigste er at en takker når giver er tilstede, ikke alle praktiserer det heller. Men jeg synes det blir feil å skylde på ungene her, som du nevner takker heller ikke foreldrene på deres vegne (og kanskje heller ikke på egen vegne?). Jeg tror dette er et typisk eksempel på at barna gjør som foreldrene.