"Jeg takker borte, jeg takker hjemme..."

[PieLill]

Jeg får faktisk litt assosiasjoner til en tante av meg her jeg. Hun hadde det med å videresende alskens "dritt" som hadde fulgt med de danske ukebladene hun kjøpte. Noe var selvsagt ok ting også, men ofte var det"dyrelotto" på ukebladpapir i frimerkestørrelse og tilsvarende...

Det kunne komme post med slikt 1-2 ganger i måneden.

Hennes kjepphest var også det å takke, og hun viste TYDELIG sin misnøye om det ikke kom en takk for hver en slik sending (som kom sammen med et 5-siders brev som også ble forventet besvart. Så jeg var vel rundt ti år da jeg var ferdig oppdratt til at det å takke er en plikt, ikke en glede...

Jeg veit at denne sammenlikningen er litt urettferdig overfor deg caprice, men det er likevel betenkelig at tankene dine rundt det å takke gir meg slike assosiasjoner...

Jeg føler meg over hodet ikke truffet.

For det første videresender jeg ikke dritt jeg ikke vil ha selv.

For det andre legger jeg ved byttelapp om det skulle være noen som helst tvil om at mottager vil bli fornøyd med gaven. (Dvs. gaven har ikke stått på en ønskeliste.)

Eldre tantebarn gir jeg stort sett penger etter som det er vanskelig å treffe blink. Stort sett ønsker de seg penger framfor ting.

For det tredje maser/hinter jeg aldri etter et takk. Et pliktskyldig takk som ikke kommer av seg selv, klarer jeg meg fint uten.

Så jeg har synes ikke det er for mye forlangt å i hvert fall få vite at postpakken kom fram.

Skulle jeg flere år på rad ikke høre noe som helst om gaver sendt til jul og bursdager, vil jeg anta at gavene er av minimal verdi for mottageren. Og da kan jeg jo like godt bruke pengene mine der jeg vet de blir satt pris på. F.eks. Frelsesarmeen eller Leger Uten Grenser.

Nå har mine foreldre innprentet det med å takke såpass sterkt i mine søsken og meg, at vi alle i vår tur har innprentet det i våre barn. Det samme gjelder for min manns familie.

Så de få gangene noen har glemt å takke går jeg ut fra at det bare er en glipp som jeg uten problemer overser.

Derimot har det skjedd at jeg har sluttet å gi gaver til venners barn, når vi over tid (år) ikke en gang har fått vite at pakken er mottatt.

mvh

[PieLill]

Jeg synes du forventer for mye hvis du tenker spesiell takkehenvendelse (sms,post, telefon mail) etter vanlige bursdags - og julegaver. Å takke neste gang man sees er noe annet.

''Å takke neste gang man sees er noe annet.''

Om man bor på hver sin kant av landet og men kanskje ikke treffes på et år?

Det er ganske kjapt å ta en telefon eller sende en SMS eller gjøre et eller annet som tilkjennegir at gaven er mottatt.

mvh

[tzatziki1365380058]

''Å takke neste gang man sees er noe annet.''

Om man bor på hver sin kant av landet og men kanskje ikke treffes på et år?

Det er ganske kjapt å ta en telefon eller sende en SMS eller gjøre et eller annet som tilkjennegir at gaven er mottatt.

mvh

Det er jo stort sett sånn at de som vi får gave av, også er de vi gir gave til. Vi har aldri sett noe behov for å gi beskjed om mottatt gave eller ta kontakt spesielt for å takke i forhold til disse.Vi vet jo at gavene er mottatt, fordi relasjonen er sånn at vi ville hørt det hvis den ikke var mottatt. I vår familie er det enstemmige regler for hvem som får gaver og ikke, feks til jul.

Det er veldig sjelden vi får gaver fra folk vi ikke har jevnlig kontakt med uansett. Kan hende vi ville forholdt oss annerledes i forhold til slike gaver, men det har vi svært liten erfaring med.

Men dette varierer sikkert fra familie til familie.

[tzatziki1365380058]

''Å takke neste gang man sees er noe annet.''

Om man bor på hver sin kant av landet og men kanskje ikke treffes på et år?

Det er ganske kjapt å ta en telefon eller sende en SMS eller gjøre et eller annet som tilkjennegir at gaven er mottatt.

mvh

Og de vi får gaver av, pleier å ringe på bursdager uansett, så da takker jo ungene da.

I det hele tatt er visst ikke dette spørsmålet særlig relevant i vår familie

[PieLill]

Det er jo stort sett sånn at de som vi får gave av, også er de vi gir gave til. Vi har aldri sett noe behov for å gi beskjed om mottatt gave eller ta kontakt spesielt for å takke i forhold til disse.Vi vet jo at gavene er mottatt, fordi relasjonen er sånn at vi ville hørt det hvis den ikke var mottatt. I vår familie er det enstemmige regler for hvem som får gaver og ikke, feks til jul.

Det er veldig sjelden vi får gaver fra folk vi ikke har jevnlig kontakt med uansett. Kan hende vi ville forholdt oss annerledes i forhold til slike gaver, men det har vi svært liten erfaring med.

Men dette varierer sikkert fra familie til familie.

Pakker kan forsvinne, ikke minst før jul, dermed er det allminnelig høflighet å gi avsender beskjed om at pakken er mottatt. Jeg ville aldri funnet på å ringe en slektning å etterlyse en gave som jeg ikke en gang vet er sendt.

Etter som vi snakkes på telefon lenge før vi treffes blir det helt bavian å skulle vente til vi treffes med å takke. Hverken ungene, mannen min eller jeg får vondt noen steder av f.eks. en liten ringerunde i romjula for å høre hvordan det står til rundt omkring og takke for gaver.

Hva er så vanskelig med å si/skrive takk?

mvh

[tzatziki1365380058]

Pakker kan forsvinne, ikke minst før jul, dermed er det allminnelig høflighet å gi avsender beskjed om at pakken er mottatt. Jeg ville aldri funnet på å ringe en slektning å etterlyse en gave som jeg ikke en gang vet er sendt.

Etter som vi snakkes på telefon lenge før vi treffes blir det helt bavian å skulle vente til vi treffes med å takke. Hverken ungene, mannen min eller jeg får vondt noen steder av f.eks. en liten ringerunde i romjula for å høre hvordan det står til rundt omkring og takke for gaver.

Hva er så vanskelig med å si/skrive takk?

mvh

Du har tydeligvis et mye fjernere forhold til familien din enn jeg har, evt får dere pakker av fjernere slektninger enn vi får.

Eventuelt har du så liten familie at den ekstra telefonsamtalen ikke er noe "ork".

I våre "kjernefamilier" (besteforeldre og tanter og onkler på begge sider) har vi full kontroll på hvem som "skal" gi gaver til hvem, og hvem som ikke skal ha gave, feks som koneskvens av noen "slutt på gaver etter konfirmasjonen - regler". Sånn må det bli når vi alle har mer enn 30 personer å kjøpe til.

Dersom vi får gaver fra noen "perifere" i tillegg, eller får gaver utenom jul og bursdager, pleier vi å takke for disse også, på en eller annen måte. Men dette er veldig sjelden aktuelt.

Og jo - det er føles faktisk slitsomt - og fremfor alt unødvendig - å skulle sende 40 ekstra sms i anledning julen, når vi likevel snakker med dem innen rimlelig tid uansett. De fleste treffer vi også ved slike anledninger.

Vi har digre familier. Digre familier krever mye organisering, og vi har funnet en form som funker for oss. Så får andre familier gjøre det på sin måte.