Hvordan si dette til behandler?

[Gjest Må_Være_anonym]

Vokste opp med en far uten empati. Han bestemte hva jeg skulle spise, når jeg skulle og hvor mye jeg skulle spise. Fulgte jeg ikke dette, så slo han eller så skrek han til meg helt til jeg ble oppløst i tårer.

Ga jo etter ganske tidlig for å slippe bråk rundt mat. Slapp jeg ivertfall slagene. Men han skjønte jo hele veien at han hadde kontroll, så han bestemte jo over maten min i 18 år.

De årene siden da har jo gått med til å lære meg selv at det er jeg som kontrollerer hva jeg spiser og når jeg vil spise. Rett å slett lære hva jeg liker.

Jeg kan ikke tvinge meg selv til å spise viss jeg ikke er sulten, eller ikke har matlyst. For da er jeg jo som min far.

Har rast ned i vekt i det siste, pågrunn av at min far igjen prøvde å gjøre livet mitt vanskelig. Takla jo dette ved å ikke spise, hadde jeg kontroll på noe ivertfall. Alt som heter mat, minner meg jo bare om min far. Alle tårene, slagene, ordene.

Men nå gnåler jo behandleren min om at jeg er tynn, må spise , spise, spise!!! og jeg ser bare min far i han, og da mister jeg enda mer lyst til å spise.

Men hvordan kan behandleren min forstå meg eller hjelpe meg om han ikke vet hva som ligger bak.

jeg er 1 skritt fra å få en eller annen spiseforstyrrelse diagnose fordi jeg ikke sier sannheten. Vet bare ikke hvordan jeg ska si hva som har skjedd ?

[frosken]

Du må bare si det.

Yndlingsmottoet mitt i en del sammenhenger er det gamle nike-slagordet: Just do it!

[Gjest pax]

I terapi bør man abolutt være ærlig, hvorfor skulle du ikke klare å si det til behandler når du forteller om det på en slik konkret måte her? Ta evt med utskrift av innlegget...

Lykke til

[Gjest Må_Være_anonym]

I terapi bør man abolutt være ærlig, hvorfor skulle du ikke klare å si det til behandler når du forteller om det på en slik konkret måte her? Ta evt med utskrift av innlegget...

Lykke til

Er enig med deg. Men da blir det jo så veldig virkelig ,da ligger det der ute. Er ikke noen mulighet for å gjemme seg, ta det tilbake.

Føler meg bare ikke klar for å takle dette, men blir nok til at jeg sender en mail til behandler med kopi av innlegget her.

Er bare redd for å ikke bli forstått, at det skal bli bagatellisert.

[Gjest Niccola]

Jeg er sikker på at om du nærmer deg temaet så vet behandleren hvilke spørsmål han/hun skal stille for å få i gang samtalen. Ellers så kan du printe ut det du har skrevet her og gi til behandler? :-)

Håper du tar det opp, lykke til!

[Gjest Niccola]

Er enig med deg. Men da blir det jo så veldig virkelig ,da ligger det der ute. Er ikke noen mulighet for å gjemme seg, ta det tilbake.

Føler meg bare ikke klar for å takle dette, men blir nok til at jeg sender en mail til behandler med kopi av innlegget her.

Er bare redd for å ikke bli forstått, at det skal bli bagatellisert.

Jeg synes ikke dette var noe å bagatellisere, behandler ser du er tynn, og det ligger en forklaring bak. Dette vil du definitivt bli tatt seriøst for!