Hvordan finne ut om en har varige men?

[Gjest Girl 29 0 0]

Jeg har fått en større sum i voldsoffererstatning + et ekstra beløp som skulle brukes til å utrede om jeg har fått varige men etter misbruket som stja ti år av mitt liv. Noen som har vært utredet for varige men før? Går til psykolog... men der er temaet om en er "skadet for alltid" aldri tilstede. Noen som vet hvordan en kan finne ut om en har varige men? Jeg arbeider deltid i dag og tror ikke jeg vil jobbe fulltid de første åreene, også fordi det går mye tid til behandlingsavtaler. Er snakk om å søke midlertidig uføretrygd 50 prosent.

Finnes det eksperter i Norge som er utredet for å finne ut om mennesker har varige men? Et annet problem her er at jeg har vært misbrukt av flere... Helt fra jeg var 3-4 år. Husker altså ikke noe liv uten disse dystre minnene... Ikke noe å sammenligne med...

[Gjest mymmsa 0 0]

Synes du skal være kjempestolt over deg selv, som jobber deltid og slik, til tross det du har vært igjennom. Jeg kjenner flere som har vært misbrukt fra de er små barn, og de er hundre prosent uføretrygdet, pillemisbrukere, spiseforstyrret og avhengig av å bo på psykiatrisk. De har det fælt, og det er vondt at de skal lide sånn, så jeg må bare si at jeg syns det var kjempegodt å høre at det fins de som klarer seg så bra som deg!! Det burde gi dem håp og tro på at de kan bli bedre de også.

(unnskyld dette er vel helt utenfor tema av det du spurte om)

[Gjest MedicNerd 0 0]

Synes du skal være kjempestolt over deg selv, som jobber deltid og slik, til tross det du har vært igjennom. Jeg kjenner flere som har vært misbrukt fra de er små barn, og de er hundre prosent uføretrygdet, pillemisbrukere, spiseforstyrret og avhengig av å bo på psykiatrisk. De har det fælt, og det er vondt at de skal lide sånn, så jeg må bare si at jeg syns det var kjempegodt å høre at det fins de som klarer seg så bra som deg!! Det burde gi dem håp og tro på at de kan bli bedre de også.

(unnskyld dette er vel helt utenfor tema av det du spurte om)

Det er jo grader av men da. Personlig tror jeg egentlig man kan føle det selv hvor vidt traumer og misbruk har gitt men. Plager fortiden din deg mye, virker inn på steder i livet ditt hvor du tror du hadde fungert om det ikke hadde skjedd? Form meg var det egentlig ganske klart at jeg slet med posttraumatiske reaksjoner før en psykolog sa til meg at jeg gjør det. Tror nok psykologen kanskje kan finne på å stille noen sånne diagnostiske spørsmål og så snakke med deg om hvordan du selv opplver det hele for så å gjøre sin vurdering. Du er kanskje nervøs, men jeg tror det kommer til å gå fint. Ofte kan det være svært oppklarende å få gjort en slik utredning slik at man får satt ord og perspektiv på saker og ting som måtte dukke opp.

Lykke til!

[Gjest Girl 29 0 0]

Synes du skal være kjempestolt over deg selv, som jobber deltid og slik, til tross det du har vært igjennom. Jeg kjenner flere som har vært misbrukt fra de er små barn, og de er hundre prosent uføretrygdet, pillemisbrukere, spiseforstyrret og avhengig av å bo på psykiatrisk. De har det fælt, og det er vondt at de skal lide sånn, så jeg må bare si at jeg syns det var kjempegodt å høre at det fins de som klarer seg så bra som deg!! Det burde gi dem håp og tro på at de kan bli bedre de også.

(unnskyld dette er vel helt utenfor tema av det du spurte om)

Takk for svar begge to :-) Det er faktisk lettere å gi seg henn til trangen etter å være stygg mot seg selv, som å drive seg selv ned i gjørma, rennesteinen. Det er ikke lett for meg i perioder. Mye av kreftene mine går til å gå på jobb, smile og være utadvent. Men i hele mitt voksne liv har jeg gått i en ustoppelig destruktiv sirkel av alkoholmisbruk, selvskading og sult. For noen år siden var jeg så redd for å leve at jeg ikke spiste på tre måneder! Helt sykt å tenke på. Jeg gikk på jobb selv om jeg ikke hadde spist på 8-9 uker. Er ikke det ekstremt?

Personen det er snakk om var en borger høyt på strå i samfunnet som ble lønnet med penger av kommunen for å hjelpe meg. Ti år var jeg i hans makt. Politiet, sosionom jeg kjente... alle lukket øynene da jeg søkte hjelp og rømte unna for det var for ubehagelig. Saken ble henlagt selv om det var rundt ti personer som bekreftet historien min. Men en trøst var det av voldsoffererstatningskontoret tilkjente meg en høyere sum med penger.