Jentetrøbbel...

[Gjest hva ER det med jenter egentlig]

Jeg har ei jente på 9 år (A) som går i 4 klasse. Hun er ei blid og positiv jente stort sett, lett for å få venner. Men hun kan være litt var på enkelte ting, som for eksempel høyde – da hun er ganske liten for alderen. Vi jobber for å styrke selvtilliten og selvfølelsen hennes og syns vi lykkes ganske godt med det. Har alltid fått masse positive tilbakemeldinger på det sosiale – helt fra begynnelsen i barnehagen. Hun er omtenksom, vil ha alle med i lek, rettferdig og en snill ledertype. Hun fikk en liten knekk da hun begynte på skolen pga at hun ikke kjente noen i klassen og mange av de andre fra samme barnehage kom sammen i en annen klasse. I tillegg har vi flyttet en del i barnehagealder så hun har ofte begynt på ny ang det å få venner. Hun hadde fått merkelappen ”klarer seg godt uansett” fra barnehagen så de trengte ikke å tenke på hvem hun kom sammen med tydeligvis. Men det har alltid godt bra til slutt.

Da vi flyttet hit fikk hun raskt kontakt med ei annen jente ( på samme alder. De var ”bestevenner”. Men de gikk ikke i samme barnehage og kom heller ikke i samme klasse. A var ganske lei seg for dette og var veldig glad i B. Men de gled litt ifra hverandre. Etter et halvt år på skolen gikk alt bedre og i 2 klasse byttet de grupper så etter hvert ble alle elevene bedre kjent. Når B har ei venninne så knytter hun denne venninna ganske tett inntil seg. Og jeg ser at det blir fort ubalanse i det forholdet da B har ”overtaket” på en måte. Alt skal gå etter B si pipe. Når B ikke får det som hun vil så dropper hun bestevenninna og begynner å være med en ny person. Da lyver hun, er vag og utydelig og sur og mutt. Det har skjedd en del episoder pga dette tidligere. Vi har prøvd å få A til å være med andre snillere venninner og det har vi lyktes veldig bra med. Hun er nå ei populær jente som blir nedringt og har mange forskjellige venninner (og kjærester).

Nå har A og B kommet i samme klasse og har mer kontakt. De har også alltid gått sammen til skolen – sammen med flere. Jeg ser at A knytter seg mer til B igjen og tullet begynner som før. Nå har B blitt sur fordi A var med noen andre. B sier at A ikke får lov til å være med den og den. Det som er dumt er jo at B baksnakker og manipulerer andre også. Når A og B er hos oss så kan de leke godt en stund, men så kan plutselig B bli sur og mutt. Hun sier ingenting og A prøver å ”please” henne, ”hva skal vi gjøre”, ”hva har du lyst til” osv osv. Det er som om B prøver å være ei dronning som kan bruke venninnene sine som hun lyster, og så vraker hun dem. Men ingen andre skal være med A heller. Jeg liker ikke å se A krype sånn!

Det nytter ikke å snakke med foreldrene, vi prøvde det engang for lenge siden. Mora er ganske lik B (manipulerer for å få det slik hun vil) og de presterte å si at det var A som var så stille og sjenert og trakk seg tilbake. De så ikke at hun ble utestengt med stygge blikk, løgn og manipulering. Det er som om B VIL at A skal bremses, holdes nede. Men som sagt så er hun altså nå ei populær jente med mange andre venninner. Jeg har ikke lyst til at B skal få slik makt over henne igjen. Tror B er ganske sjalu på A til tider pga at vi har større hus, bedre økonomi, A har finere klær, A tør mye, opptre, modig i sport – mye som B ikke tør.

Jeg kjenner at jeg blir så irritert av dette. Bør jeg gjøre noe? KAN jeg gjøre noe? A klarer seg nok uansett - men jeg sier til henne at ingen har lov til å bestemme over andre, og prøver å få henne til å gi beskjed hvis hun blir dårlig behandlet. Bør jeg gjøre noe mer? Snakke til B - eller gjør jeg bare ting verre? Bør jeg si noe til læreren om at han må være obs på stygge blikk, maktfordeling i klassen?

[Liliaceae]

Jeg ville ha fortsatt å gjøre som du gjør hjemme.

Invitert andre barn hjem og oppmuntret til å pleie vennskap med flere.

I tillegg ville jeg ha gjort læreren oppmerksom på klassemiljøet blant jentene. Du trenger ikke å utbrodere forholdet mellom A og B, men fortelle om ditt inntrykk og be lærer være oppmerksom. Det har med hele miljøet å gjøre.

[PieLill]

Man behøver ikke være jente for å holde på slik, men det hjelper.

Jeg synes absolutt dette er noe du bør ta opp med læreren til jentene. Slik adferd vil fort påvirke hele klassemiljøet. Det kan også hende at andre jenter lider mer under B's adferd. Dessuten gjør du B en tjeneste ved om du klarer å trigge en prosess som vil tvinge henne til å lære bedre og mer redelig adferd.

Jeg har noen få ganger nektet mine barn å være sammen med venner når maktbalansen har blitt alt for skjev og de har vært uten mulighet til å hevde seg. Forbudet har kommet som en lettelse på barna.

Om A og B skal være sammen hjemme hos dere kan du stille krav til begge jentene. B kan få beskjed om at om hun oppfører seg xxx må hun gå hjem. Vær veldig konkret både på hva du ikke godtar og hvordan du kommer til å gi beskjed.

I forhold til A kan du stille krav om at hun ikke kryper og krabber, men setter grenser. Klarer hun ikke det, vil du sette grenser for hva du tillater av oppførsel i ditt eget hus. (En annen vinkling kan selvsagt være bedre.) Vær like konkret overfor A.

Det kan hende at det ville vært nyttig om du sammen med A analyserer Bs oppførsel og hersketeknikker slik at det er lettere for A å gjennkjenne dem. Kanskje også nyttig å se på noen filmer sammen med A der lignende adferd er til stedet og analysere dette.

Velger man en slik strategi, kan det være en utfordring og samtidig vise overfor A at man bryr seg om B. B får ikke bli store stygge ulven. Men det er visse ting B gjør som man ikke vil akseptere.

mvh

[Shadow 650]

Eg har en oppfatning at 4. og 5. klasse jenter holder på å finne ut av "rang". Hvem som er populær, hvem som er ledere, hvem som er sammen med hvem etc...

De tisker og hvisker. Er venner den ene dagen, og sutrer og furter den andre dagen.

Tror rett og slett at dette er normalt for alderstrinnet, og oppfatter at ungene ikke har helt kontroll med at de faktisk kan såre andre skikkelig med dette.

[PieLill]

Eg har en oppfatning at 4. og 5. klasse jenter holder på å finne ut av "rang". Hvem som er populær, hvem som er ledere, hvem som er sammen med hvem etc...

De tisker og hvisker. Er venner den ene dagen, og sutrer og furter den andre dagen.

Tror rett og slett at dette er normalt for alderstrinnet, og oppfatter at ungene ikke har helt kontroll med at de faktisk kan såre andre skikkelig med dette.

Noen har temmelig mye mindre kontroll med hvor drittsekk de kan være enn andre da...

"Normalt" og akseptabelt er to forskjellige ting.

mvh

[Gjest hva er det med jenter egentlig...]

Noen har temmelig mye mindre kontroll med hvor drittsekk de kan være enn andre da...

"Normalt" og akseptabelt er to forskjellige ting.

mvh

PieLill - takk for gode svar. Ser ut som om du forstår hva det dreier seg om. Det er tydeligvis noen som må ha makt over andre. Heldigvis virker det som om jenta mi forstår litt mer nå enn før. Men vet ikke helt hvordan jeg skal få henne til å stå mer opp for seg selv. Virker som om hun har veldig respekt for B og ei til © som er akkurat lik - om ikke verre. Hun har heller ikke lyst til å fortelle om dumme ting - det har nok skjedd ting som jeg ikke har fått vite.

I helgen har det vært en del stygge episoder der jenta vår plutselig har blitt utestengt - de sprang fra henne - gjemte seg - men nektet for det da hun spurte hvorfor. (De skulle se på malingen på veggen akkurat der de gjemte seg... puke). Det endte med at jenta vår gikk bort og gråt på rommet sitt. Først får hun ikke være med andre venner - og så skal ikke de (B og et par til) være med henne heller..

Jeg har gitt beskjed (melding) til foreldrene om at det har vært mye tull i det siste, men mora til B har ikke svart. (Helt nøytral melding der jeg presiserer at jeg kun har A sin versjon og med oppfordring til at vi kan snakke om det hvis de vil). De mener at jentene bare skal "ordne opp selv". Det er jo lett å si når det ikke er deres unger det går ut over.

Det er flere som har forsøkt å snakke med mor til B, men hun forstår bare ikke. Men den ene gangen det var B som ble utestengt i 2 minutter - da skulle du ha sett reaksjonen...

Får vi igjen for å lære opp ungene til å oppføre seg fint? Kanskje vi bør lære dem å spille samme spill heller?

[Gjest syns jeg]

PieLill - takk for gode svar. Ser ut som om du forstår hva det dreier seg om. Det er tydeligvis noen som må ha makt over andre. Heldigvis virker det som om jenta mi forstår litt mer nå enn før. Men vet ikke helt hvordan jeg skal få henne til å stå mer opp for seg selv. Virker som om hun har veldig respekt for B og ei til © som er akkurat lik - om ikke verre. Hun har heller ikke lyst til å fortelle om dumme ting - det har nok skjedd ting som jeg ikke har fått vite.

I helgen har det vært en del stygge episoder der jenta vår plutselig har blitt utestengt - de sprang fra henne - gjemte seg - men nektet for det da hun spurte hvorfor. (De skulle se på malingen på veggen akkurat der de gjemte seg... puke). Det endte med at jenta vår gikk bort og gråt på rommet sitt. Først får hun ikke være med andre venner - og så skal ikke de (B og et par til) være med henne heller..

Jeg har gitt beskjed (melding) til foreldrene om at det har vært mye tull i det siste, men mora til B har ikke svart. (Helt nøytral melding der jeg presiserer at jeg kun har A sin versjon og med oppfordring til at vi kan snakke om det hvis de vil). De mener at jentene bare skal "ordne opp selv". Det er jo lett å si når det ikke er deres unger det går ut over.

Det er flere som har forsøkt å snakke med mor til B, men hun forstår bare ikke. Men den ene gangen det var B som ble utestengt i 2 minutter - da skulle du ha sett reaksjonen...

Får vi igjen for å lære opp ungene til å oppføre seg fint? Kanskje vi bør lære dem å spille samme spill heller?

'' De mener at jentene bare skal "ordne opp selv". Det er jo lett å si når det ikke er deres unger det går ut over.

''

Å lære sosial kompetanse er en langvarig prosess. Det er en gammeldags tanke at barn skal overlates til seg selv fullstendig på dette området.

[Gjest hva er det med jenter egentlig...]

'' De mener at jentene bare skal "ordne opp selv". Det er jo lett å si når det ikke er deres unger det går ut over.

''

Å lære sosial kompetanse er en langvarig prosess. Det er en gammeldags tanke at barn skal overlates til seg selv fullstendig på dette området.

Så enig - men så lenge foreldrene godtar all oppførsel så hva skal vi gjøre??? Jeg skulle bare ønske det gikk an å snakke sammen så kunne vi ha drept dette i starten. Ser for meg noen "mafialedere" lenger opp i ungdomsårene her nå ja. Ved spørsmål kommer bare jentene med en samstemt forklaring som ikke stemmer med A sin...

Slike historier har forresten blitt avslørt som løgn før - så foreldrene vet heldigvis at gullungene deres kan lyve og manipulere. Men det er visst helt greit alikevel.

Hadde det vært gutter så hadde de vel slost - DA hadde nok foreldrene reagert. Men jentene "mobber" på en annen måte som de ikke ser...

Jeg sier ikke at dette er mobbing (mobbing er systematisk og over tid) - A har ikke vært med disse så mye (fordi jeg bevisst har oppfordret henne til å finne andre). Og gjett om jeg skal fortsette med det.

Men hun må jo lære seg å omgås folk som ikke kan oppføre seg også? Uten å bli tråkket på. Hvordan?

[PieLill]

PieLill - takk for gode svar. Ser ut som om du forstår hva det dreier seg om. Det er tydeligvis noen som må ha makt over andre. Heldigvis virker det som om jenta mi forstår litt mer nå enn før. Men vet ikke helt hvordan jeg skal få henne til å stå mer opp for seg selv. Virker som om hun har veldig respekt for B og ei til © som er akkurat lik - om ikke verre. Hun har heller ikke lyst til å fortelle om dumme ting - det har nok skjedd ting som jeg ikke har fått vite.

I helgen har det vært en del stygge episoder der jenta vår plutselig har blitt utestengt - de sprang fra henne - gjemte seg - men nektet for det da hun spurte hvorfor. (De skulle se på malingen på veggen akkurat der de gjemte seg... puke). Det endte med at jenta vår gikk bort og gråt på rommet sitt. Først får hun ikke være med andre venner - og så skal ikke de (B og et par til) være med henne heller..

Jeg har gitt beskjed (melding) til foreldrene om at det har vært mye tull i det siste, men mora til B har ikke svart. (Helt nøytral melding der jeg presiserer at jeg kun har A sin versjon og med oppfordring til at vi kan snakke om det hvis de vil). De mener at jentene bare skal "ordne opp selv". Det er jo lett å si når det ikke er deres unger det går ut over.

Det er flere som har forsøkt å snakke med mor til B, men hun forstår bare ikke. Men den ene gangen det var B som ble utestengt i 2 minutter - da skulle du ha sett reaksjonen...

Får vi igjen for å lære opp ungene til å oppføre seg fint? Kanskje vi bør lære dem å spille samme spill heller?

''Får vi igjen for å lære opp ungene til å oppføre seg fint? Kanskje vi bør lære dem å spille samme spill heller?''

Det kommer an på om vi skal satse på kortsiktig eller langsiktig vinning.

Både store og små som holder på slik over tid/som livsstil ender opp med å forbruke venner. De vil mangle selvinnsikt, bli dårlige problemløsere og generelt skape mye turbulens rundt seg. Ofte vil de også mangle det minimum av redelighet som kreves for nære relasjoner.

Din jente og andre som lærer seg bedre adferd vil etter hvert skygge unna slike personer så godt det lar seg gjøre. Da blir manipulatørene i hovedsak sittende igjen med likesinnede.

Dette er tøft for jenta di. Samtidig kan det bli en varig vaksine mot å bukke og skrape for denne type adferd. Hun kommer til å kjenne lusa på gangen.

Store doser av gode redelige venner og miljø hjelper. Dissikering av manipulasjon og spill på skyldfølelse. Å kunne vite med seg selv hva som er sant og usant, rett og galt, selv om man ikke gidder å forsøke å overbevise andre.

Et langt lerret å bleke, ja. Men fullt mulig.

I noen situasjoner med mine barn, har jeg hatt stor nytte av å fortelle at jeg også synes det er vanskelig å takle B og evt C. Det har redusert nederlagsfølelsen til barna og gjort det lettere for dem å anse meg som en medhjelper, ikke kritiker, i den vanskelige situasjonen.

mvh

[PieLill]

Så enig - men så lenge foreldrene godtar all oppførsel så hva skal vi gjøre??? Jeg skulle bare ønske det gikk an å snakke sammen så kunne vi ha drept dette i starten. Ser for meg noen "mafialedere" lenger opp i ungdomsårene her nå ja. Ved spørsmål kommer bare jentene med en samstemt forklaring som ikke stemmer med A sin...

Slike historier har forresten blitt avslørt som løgn før - så foreldrene vet heldigvis at gullungene deres kan lyve og manipulere. Men det er visst helt greit alikevel.

Hadde det vært gutter så hadde de vel slost - DA hadde nok foreldrene reagert. Men jentene "mobber" på en annen måte som de ikke ser...

Jeg sier ikke at dette er mobbing (mobbing er systematisk og over tid) - A har ikke vært med disse så mye (fordi jeg bevisst har oppfordret henne til å finne andre). Og gjett om jeg skal fortsette med det.

Men hun må jo lære seg å omgås folk som ikke kan oppføre seg også? Uten å bli tråkket på. Hvordan?

Har du tatt dette opp med klassestyrer?

En av mine barns lærere har vært fantastisk til å fremelske hva det vil si å være en god venn. I den klassen tror jeg den adferden du beskriver ville vært nederlag og tap av ansikt.

Mest sannsynlig ville det utløst massiv støtte til 'offeret'.

mvh

[Gjest hva er det med jenter egentlig...]

Har du tatt dette opp med klassestyrer?

En av mine barns lærere har vært fantastisk til å fremelske hva det vil si å være en god venn. I den klassen tror jeg den adferden du beskriver ville vært nederlag og tap av ansikt.

Mest sannsynlig ville det utløst massiv støtte til 'offeret'.

mvh

Skal gjøre det - har bedt om en samtale. De har en mannlig lærer - håper han tar dette seriøst...

[PieLill]

Skal gjøre det - har bedt om en samtale. De har en mannlig lærer - håper han tar dette seriøst...

Og får håpe han ikke har så skrekken for jenteintriger at han distanserer seg.

Lykke til!

mvh

[Gjest hva ER det med jenter egentlig..]

''Får vi igjen for å lære opp ungene til å oppføre seg fint? Kanskje vi bør lære dem å spille samme spill heller?''

Det kommer an på om vi skal satse på kortsiktig eller langsiktig vinning.

Både store og små som holder på slik over tid/som livsstil ender opp med å forbruke venner. De vil mangle selvinnsikt, bli dårlige problemløsere og generelt skape mye turbulens rundt seg. Ofte vil de også mangle det minimum av redelighet som kreves for nære relasjoner.

Din jente og andre som lærer seg bedre adferd vil etter hvert skygge unna slike personer så godt det lar seg gjøre. Da blir manipulatørene i hovedsak sittende igjen med likesinnede.

Dette er tøft for jenta di. Samtidig kan det bli en varig vaksine mot å bukke og skrape for denne type adferd. Hun kommer til å kjenne lusa på gangen.

Store doser av gode redelige venner og miljø hjelper. Dissikering av manipulasjon og spill på skyldfølelse. Å kunne vite med seg selv hva som er sant og usant, rett og galt, selv om man ikke gidder å forsøke å overbevise andre.

Et langt lerret å bleke, ja. Men fullt mulig.

I noen situasjoner med mine barn, har jeg hatt stor nytte av å fortelle at jeg også synes det er vanskelig å takle B og evt C. Det har redusert nederlagsfølelsen til barna og gjort det lettere for dem å anse meg som en medhjelper, ikke kritiker, i den vanskelige situasjonen.

mvh

Du skriver så mye fint og fornuftig Pielill at jeg blir helt rørt