Hun skriker/hyler sånn

[Rith]

Når jeg først er inne med spørsmål, så tar jeg et til.

Lille er _veldig_ høylytt og når hun blir utålmodig sitter hun å skriker og hyler ut, dette er også nytt for meg. Storesøster var ikke sånn og jeg har heller ikke hørt om andre små som er sånn.

Når kan jeg begynne å gjøre noe med dette? Altså nå reagerer jeg ved å gi henne det hun ber om når hun skriker, det har ført til at det er måten hennes å få det hun har behov for, enten det er smokk, mer grøt eller rett og slett være nær oss.

Hun begynte slik når hun var 3,5 mnd og det har bare blitt mer og mer av det, og jeg tror det er fordi jeg responderer på det.

Når er det mulig å styre dette litt? Og hvordan?

[Glimtipper]

Vi hadde en slik periode med sønnen vår. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for å være ærlig. Den varte fra ca. 6,5 måneder til 7,5 måneder. Han skrek slik fordi han var frustrert. Det varte inntil han lærte seg å krabbe.

Det går nok over. Men jeg hadde nok fokusert på å respondere mer på vennligere kommunikasjon enn skriking og hyling.

[Gjest la henne vente litt]

Minstemann hos oss var også slik, vet ikke om småsøsken tilegner seg denne vanen lettere fordi de har flere å konkurrere om oppmerksomheten med?

Vi prøvde å være konsekvente på raskt gi tilbakemelding om at vi så henne / hørte henne, men ikke la det påvirke oss mht hvor fort vi fulgte ønsket hennes (om å bli løftet, matet eller hva det var hun maste om).

Vi prøvde å komme fort når vi så at noe var vondt / hastet, men gjerne vente til hun var blitt stille / ikke skrek hvis hun bare maste om "rask service". Men uansett tydelig si / vise at vi hadde hørt/ sett henne, men at hun måtte vente.

Og så prøvde vi å være flinke til å gi positiv tilbakemelding når hun lekte alene / ventet på tur uten å mase osv. Det er ofte lett å bare gi oppmerskomhet når de maser, og da forsterkes jo masingen. Har hun sittet ti minutter alene med klossene (og ellers aldri klarer fem sekunder en gang), så ett deg ned sammen med henne og lek litt uten at hun må mase om det først. Jeg tror man ofte var flinkere til å få tid til det med førstemann..

Noen barn synes all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, de vil heller ha et strengt blikk enn ikke noe blikk for å si det slik..

[Rith]

Minstemann hos oss var også slik, vet ikke om småsøsken tilegner seg denne vanen lettere fordi de har flere å konkurrere om oppmerksomheten med?

Vi prøvde å være konsekvente på raskt gi tilbakemelding om at vi så henne / hørte henne, men ikke la det påvirke oss mht hvor fort vi fulgte ønsket hennes (om å bli løftet, matet eller hva det var hun maste om).

Vi prøvde å komme fort når vi så at noe var vondt / hastet, men gjerne vente til hun var blitt stille / ikke skrek hvis hun bare maste om "rask service". Men uansett tydelig si / vise at vi hadde hørt/ sett henne, men at hun måtte vente.

Og så prøvde vi å være flinke til å gi positiv tilbakemelding når hun lekte alene / ventet på tur uten å mase osv. Det er ofte lett å bare gi oppmerskomhet når de maser, og da forsterkes jo masingen. Har hun sittet ti minutter alene med klossene (og ellers aldri klarer fem sekunder en gang), så ett deg ned sammen med henne og lek litt uten at hun må mase om det først. Jeg tror man ofte var flinkere til å få tid til det med førstemann..

Noen barn synes all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, de vil heller ha et strengt blikk enn ikke noe blikk for å si det slik..

Ja vi har også sagt at det er godt hun gir lyd fra seg, så hun ikke blir "glemt".

Har også tenkt at det er en ide å gi henne oppmerksomhet uten at hun må be om det hele tiden, men hun hyler ut så fort smokken faller ut av munnen hennes.

Men da skal jeg prøve rådene dine. Tusen takk!

[Rith]

Vi hadde en slik periode med sønnen vår. Jeg trodde jeg skulle bli gal, for å være ærlig. Den varte fra ca. 6,5 måneder til 7,5 måneder. Han skrek slik fordi han var frustrert. Det varte inntil han lærte seg å krabbe.

Det går nok over. Men jeg hadde nok fokusert på å respondere mer på vennligere kommunikasjon enn skriking og hyling.

Ja det er til å bli smågal av, blir kjempestresset. Hun har drevet sånn i 2,5 mnd nå og det blir bare mer, noe som sikkert skyldes at jeg gir henne det hun ber om med en gang.

Hun er veldig utålmodig så det ligger nok noe der. Nå som hun har blitt 6 mnd klarer hun å vente litt, det er vel inntil de er 4 mnd det ikke skal ventes med å gi de det de trenger mener jeg å ha lest.

[PieLill]

''Storesøster var ikke sånn og jeg har heller ikke hørt om andre små som er sånn.''

Det har jeg, en hel drøss.

;-)

Det er ikke noe feil med barnet, bare annerledes enn du er vant med. Ergo andre strategier.

Kanskje en god tommelfingerregel er å ta en rask avgjørelse om du vil etterkomme hennes ønske, helst før hylene kommer. Fortell henne hva du har bestemt.

'Ja, du kan få sitte på fanget.' Evt. påplusset. 'Og du trenger ikke skrike for det.' Vær så rask med å gi/gjøre det hun ber om.

'Nei, du får ikke xxx. Det nytter ikke å hyle og skrike.' Og så må du stå fast ved det. Enten avlede, uten å tigge om godt vær, eller la barnet skrike seg lei. Du må _aldri_ gi etter, med mindre du har vært helt urimelig eller missforstått fullstendig. Da må din kuvending forklares med en unnskyldning om at du ikke forsto....

Snakk med enkle setninger som om barnet forstår. Om barnet ikke skjønner at med en gang, vil det forstå etter hvert.

Til større barn sier jeg et eller annet om at du får ingen ting med sutring og skriking, spør ordentlig.

mvh

[cecily]

Jeg er av den oppfatningen at det knapt går an å skjemme ut så små barn. Et lite barn på 6 måneder vil ikke tenke seg om og slutte å hyle om hun ikke får det hun ønsker og legge opp til en annen strategi.

Jeg skjønner at det er til å bli småsprø av, men jeg personlig ville ikke begynt med noen form for restriksjoner av oppmerksomhet eller oppfylling av behov selv om hun skriker. Det får komme senere.

[Rith]

Jeg er av den oppfatningen at det knapt går an å skjemme ut så små barn. Et lite barn på 6 måneder vil ikke tenke seg om og slutte å hyle om hun ikke får det hun ønsker og legge opp til en annen strategi.

Jeg skjønner at det er til å bli småsprø av, men jeg personlig ville ikke begynt med noen form for restriksjoner av oppmerksomhet eller oppfylling av behov selv om hun skriker. Det får komme senere.

Det handler ikke om å ikke skjemme henne bort eller å "tenke seg om".

Så små barn kan styres inn på andre spor, når de er helt nyfødte og skal legges til brystet er et eksempel. Om de ikke tar brystet riktig, så gjelder det å lære de det til de gjør det ved å hekte av og på.

Måten jeg har ammet er også et eksempel som har fungert godt for begge mine små, nemlig det å være litt føre var slik at de slipper å niskrike seg til maten.

Hun skal få dekket de behov hun måtte ha, men helst uten å hyle som en stukken gris så fort smokken detter ut

[Rith]

''Storesøster var ikke sånn og jeg har heller ikke hørt om andre små som er sånn.''

Det har jeg, en hel drøss.

;-)

Det er ikke noe feil med barnet, bare annerledes enn du er vant med. Ergo andre strategier.

Kanskje en god tommelfingerregel er å ta en rask avgjørelse om du vil etterkomme hennes ønske, helst før hylene kommer. Fortell henne hva du har bestemt.

'Ja, du kan få sitte på fanget.' Evt. påplusset. 'Og du trenger ikke skrike for det.' Vær så rask med å gi/gjøre det hun ber om.

'Nei, du får ikke xxx. Det nytter ikke å hyle og skrike.' Og så må du stå fast ved det. Enten avlede, uten å tigge om godt vær, eller la barnet skrike seg lei. Du må _aldri_ gi etter, med mindre du har vært helt urimelig eller missforstått fullstendig. Da må din kuvending forklares med en unnskyldning om at du ikke forsto....

Snakk med enkle setninger som om barnet forstår. Om barnet ikke skjønner at med en gang, vil det forstå etter hvert.

Til større barn sier jeg et eller annet om at du får ingen ting med sutring og skriking, spør ordentlig.

mvh

Som jeg skrev i svaret over så er jeg opptatt av å være litt føre var, ihvertfall i forhold til amming og mat. Slik at de skal slippe å forbinde mat med det å måtte niskrike seg til det.

Men dette blir litt annerledes. For det går et sekund fra jeg gir henne smokken til hun mister den og hylskriker samtidig. Det samme gjelder en leke som blir borte av syne eller hånd.

Hun er veldig utålmodig, blir spennende å se hvordan det blir rett før hun lærer å krabbe og gå forresten.

Det er altså vanskelig å være føre var her.

Å unnlate å gi henne det hun ber om syns jeg virker litt for tidlig.?

Men løsningen er kanskje å vente til hun har sluttet å hyle?

[PieLill]

Som jeg skrev i svaret over så er jeg opptatt av å være litt føre var, ihvertfall i forhold til amming og mat. Slik at de skal slippe å forbinde mat med det å måtte niskrike seg til det.

Men dette blir litt annerledes. For det går et sekund fra jeg gir henne smokken til hun mister den og hylskriker samtidig. Det samme gjelder en leke som blir borte av syne eller hånd.

Hun er veldig utålmodig, blir spennende å se hvordan det blir rett før hun lærer å krabbe og gå forresten.

Det er altså vanskelig å være føre var her.

Å unnlate å gi henne det hun ber om syns jeg virker litt for tidlig.?

Men løsningen er kanskje å vente til hun har sluttet å hyle?

Da forstår jeg bedre.

''Å unnlate å gi henne det hun ber om syns jeg virker litt for tidlig.? Men løsningen er kanskje å vente til hun har sluttet å hyle?''

Ja, det er nok lurt. Om du skal nekte henne noe kommer vel an på hva hun vil ha. Å nekte henne bare for å nekte henne gir selvsagt ikke mening.

mvh

[cecily]

Det handler ikke om å ikke skjemme henne bort eller å "tenke seg om".

Så små barn kan styres inn på andre spor, når de er helt nyfødte og skal legges til brystet er et eksempel. Om de ikke tar brystet riktig, så gjelder det å lære de det til de gjør det ved å hekte av og på.

Måten jeg har ammet er også et eksempel som har fungert godt for begge mine små, nemlig det å være litt føre var slik at de slipper å niskrike seg til maten.

Hun skal få dekket de behov hun måtte ha, men helst uten å hyle som en stukken gris så fort smokken detter ut

Lykke til, da.