Fortvilet over stebarn-forhold

[Gjest shunyata]

Dette kan bli litt rotete,men jeg skal prøve så godt jeg kan å holde tråden:

Jeg traff han som skulle bli min mann for ca. 12 år siden. Med seg hadde han et barn, som da var ca. 2 år. Barnet og jeg fikk en kjempegod kontakt fra første stund. Forholdet var så godt at både faren og moren følte stor rivalisering, og de gjorde alt for at jeg og barnet ikke skulle ha det bra sammen.Dette gode forholdet varte i 3-4 år.

Jeg måtte holde meg i bakgrunnen heretter, både for min egen del og ekteskapet.

Mannen har heldigvis nå erkjent hvor dumt han handlet, og sier hele hans handling stammet fra egoisme og redsel omkring eksen.

Nå er barnet i tenårene, men alt det negative har ført til at han har null respekt for meg. Forståelig nok,-siden han er opplært av foreldrene å ha null respekt.

Jeg sliter med at det er totalt mangel på respekt fra barnet,-som nå er ungdom og i verste protest-alder.

Det er faren som setter grenser hjemme, og det er greit. Men enkelte ganger så er bare jeg og tenåringen hjemme, og hvis jeg prøver meg å si noe så får jeg beskjed om "Du er ikke mora mi" eller "jeg får lov av faren min" eller " Du har ikke noe med å snakke til med meg" osv...osv...

Jeg blir temmelig sint inni meg selv. Jeg er ikke vant til at barn/ungdommer svarer slik. Har selv to voksne barn, men har aldri opplevd slik oppførsel hverken fra dem eller deres venneflokk.

Jeg er oppgitt, men har ikke lyst til å gi opp =(

Hva gjør jeg i slike situasjoner som dette?

[Glimtipper]

Som du selv sier, så har ungdommen lært denne oppførselen fra tidlig alder. Han har valgt at du ikke er en forelder i hans liv. Det har han all rett til, selv om det er ubehagelig for deg. Det betyr ikke at han kan oppføre seg respektløst.

Jeg foreslår at du snakker med han. Si det som du er: Han ønsker deg ikke i en foreldrerolle og det skal du akseptere. Men du forventer respekt, akkurat slik som alle andre.

Det betyr at du ikke må irettesette han, selv om det virker fristende der og da.

[Maximia]

Som du selv sier, så har ungdommen lært denne oppførselen fra tidlig alder. Han har valgt at du ikke er en forelder i hans liv. Det har han all rett til, selv om det er ubehagelig for deg. Det betyr ikke at han kan oppføre seg respektløst.

Jeg foreslår at du snakker med han. Si det som du er: Han ønsker deg ikke i en foreldrerolle og det skal du akseptere. Men du forventer respekt, akkurat slik som alle andre.

Det betyr at du ikke må irettesette han, selv om det virker fristende der og da.

Ok, men da bør en stemor få lov å favorisere sin unge med kjærlighet og materielle goder uten at det er noe galt i det. Eller er det bare når stemor har noe positivt å tilføre at hun er bra nok.

[Gjest shunyata]

Som du selv sier, så har ungdommen lært denne oppførselen fra tidlig alder. Han har valgt at du ikke er en forelder i hans liv. Det har han all rett til, selv om det er ubehagelig for deg. Det betyr ikke at han kan oppføre seg respektløst.

Jeg foreslår at du snakker med han. Si det som du er: Han ønsker deg ikke i en foreldrerolle og det skal du akseptere. Men du forventer respekt, akkurat slik som alle andre.

Det betyr at du ikke må irettesette han, selv om det virker fristende der og da.

Jeg skal ikke irettesette han sier du...

Enn om han setter huset på hodet...enten alene eller sammen med kamerater?

Gå inn med møkkete sko? Ikke rydde etter seg? Mat bli stående utenfor kjøleskapet? Toalettet ser ut som en møkkakjeller?...osv...osv...

Skal jeg sette på skylapper uten å ha lov å sette grenser?

Det er tross alt mitt hjem også...

[Glimtipper]

Ok, men da bør en stemor få lov å favorisere sin unge med kjærlighet og materielle goder uten at det er noe galt i det. Eller er det bare når stemor har noe positivt å tilføre at hun er bra nok.

Det er forskjell på barn og voksne. Et barn kan avvise en voksen i familien, men motsatt blir det feil.

[Glimtipper]

Jeg skal ikke irettesette han sier du...

Enn om han setter huset på hodet...enten alene eller sammen med kamerater?

Gå inn med møkkete sko? Ikke rydde etter seg? Mat bli stående utenfor kjøleskapet? Toalettet ser ut som en møkkakjeller?...osv...osv...

Skal jeg sette på skylapper uten å ha lov å sette grenser?

Det er tross alt mitt hjem også...

Snakk til han slik du ville snakket til en annen voksen.

[frosken]

Snakk med ungdommen på tidspunkter hvor dere ikke er i konflikt. Du kan vel egentlig snakke med ham om alt du har skrevet i innlegget ditt. Dere skal leve i samme hus i perioder, og må kunne finne måter å vise hverandre respekt på.

[Attekattenoa]

Du må få lov til å sette regler i eget hus, som ungdommen må forholde seg til.

Du bør ta tak i ting du ikke tolererer når din mann er tilstede, og han må støtte deg 100%. Ungdommen må få klar beskjed fra sin far hvis han er uhøflig og respektløs mot deg (eller noen andre for den saks skyld).

[Gjest kanskje mer enn bare det?]

Ut ifra ting du har skrevet i tidligere innlegg om hva du sliter med i livet, i fhd til null energi, en mann som ikke gjør som du ønsker, juleforberedelser osv osv, så tror jeg umiddelbart at det er mer enn bare teåringens holdninger som er problemet.

[Speak]

Dette er kjempevanskelig. Det vet jeg alt om ettersom jeg har vært der.

Dere bør sette dere ned alle sammen. Far, tenåring og deg. Og så bør dere snakke litt om oppførsel, hva som er hyggelig, respekt osv. Og du må selvsakt ha lov til å sette/følge opp grenser. Ellers er du fritt villt når du er alene hjemme.

Slike grenser før jo settes opp felles, og baseres på normal oppførsel.

Jeg sa bl.a. i fra at møkkete klær må legges i skittentøyskurven hver dag. Ellers måtte han vaske selv. (Jeg orker ikke å få dette i digre lass. Gjerne når jeg er helt ajour i vaskingen) Dette var en tjeneste jeg kunne tilby, men som han da måtte respektere mine grenser for å få. Men han ble rimelig fortvilet når han oppdaget at alle klærne ble returnert på rommet hans med beskjed om at dette ikke var mitt problem. For han kunne jo ikke bruke vaskemaskinen.

Men her er det viktig å ha far med på laget. Dere to må være enige om grenser, og det må tenåringen vite.

Ingen lett oppgave....

[PieLill]

Snakk til han slik du ville snakket til en annen voksen.

Om man vil snakkes til som en voksen, bør man kanskje oppføre seg som en voksen. Det gjelder voksne også.

Om en voksen griset, rotet og ødela i mitt hjem, ville jeg kjeftet vedkommende opp og evt. kastet h*n ut. (Ikke så lett med en man deler hjem med.)

mvh

[PieLill]

Det er forskjell på barn og voksne. Et barn kan avvise en voksen i familien, men motsatt blir det feil.

Barn, særlig ikke når de blir større, kan ikke oppføre være så drittsekk det passer dem uten at det får konsekvenser.

mvh

[Glimtipper]

Om man vil snakkes til som en voksen, bør man kanskje oppføre seg som en voksen. Det gjelder voksne også.

Om en voksen griset, rotet og ødela i mitt hjem, ville jeg kjeftet vedkommende opp og evt. kastet h*n ut. (Ikke så lett med en man deler hjem med.)

mvh

Det er hans hjem også, ikke kun hennes. Så om det var romkameraten din som gjorde alt dette, så kunne du faktisk ikke ha kastet han ut som det passet deg. Du måtte ha funnet en annen løsning.

[Glimtipper]

Barn, særlig ikke når de blir større, kan ikke oppføre være så drittsekk det passer dem uten at det får konsekvenser.

mvh

Nei, men de konsekvensene burde pappaen dele ut i dette tilfellet. Greit at man setter ned foten og kanskje fjerner goder man selv tilbyr, men ingen oppdragelse burde presses på et barn av en steforelder de aldri har ønsket seg. Det er foreldrenes jobb. Siden trådstarter ikke fungerer som en forelder for denne gutten, så må selve oppdrager-rollen fylles av noen andre. Om noen i det hele tatt skal ha den rollen.

Forøvrig synes jeg svært synd på tenåringen i dette.

[PieLill]

Det er hans hjem også, ikke kun hennes. Så om det var romkameraten din som gjorde alt dette, så kunne du faktisk ikke ha kastet han ut som det passet deg. Du måtte ha funnet en annen løsning.

Gjentar:

(Ikke så lett med en man deler hjem med.)

Poenget er at bare fordi man er tenåring og evt. generelt uspiselig kan man ikke gi blanke i en annen voksen person man deler hjem med.

En voksen person må ha lov å sette grenser i det hjemmet h*n betaler for. Når man ikke bærer noe til bordet, eller tar ansvar på andre måter, blir man faktisk underordnet dem som gjør det. Foreldre eller ikke.

mvh

mvh

[PieLill]

Nei, men de konsekvensene burde pappaen dele ut i dette tilfellet. Greit at man setter ned foten og kanskje fjerner goder man selv tilbyr, men ingen oppdragelse burde presses på et barn av en steforelder de aldri har ønsket seg. Det er foreldrenes jobb. Siden trådstarter ikke fungerer som en forelder for denne gutten, så må selve oppdrager-rollen fylles av noen andre. Om noen i det hele tatt skal ha den rollen.

Forøvrig synes jeg svært synd på tenåringen i dette.

Jeg hadde ikke orket å dele hus med en ungdom jeg ikke kunne be rydde etter seg på kjøkkenet, la være å gjørme til stuegulvet eller ødelegge inventaret.

Den delen av oppdragelsen som har med lekser, innetider, klær, hårfrisyre, etc er foreldrenes oppgave når de har vært dumme nok til å så til de grader degradere en resursperson i barnets liv.

Men _ALT_ som har med at det er flere som bor i huset og alle skal kunne trives angår i høyeste grad alle som bor der. Spesielt de som er med på å betale strøm, vann, varme, mat, klær, gulv, tak og vegger. Og som i stor grad bidrar til at det står mat i kjøleskapet og på bordet, såpe på badet og dopapir på do.

Om en tenåring velger å "avsi" seg en voksenpersons innflytelse i sitt liv, må også denne tenåringen være beredt på at den voksne velger å prioritere sine egne barn. Altså ikke forvent skyss, kino, gaver, klesvask, hjelp eller så mye annet. Vil du ha godene med en voksenperon, må du også akseptere den voksnes autoritet.

mvh