mombasa Skrevet 25. november 2009 Del Skrevet 25. november 2009 Barnet på 2++ våkner plutselig på natta. Roper etter oss, skriker, vekker også de andre barna. Tok h*n inn i vår seng i natt, lå våken i godt over en time. Er ikke vant til å ligge der så det blir veldig urolig og alle tre sover dårlig... Har ikke lyst til å sitte ved senga i timevis heller - sitter en der ligger h*n bare og venter i tilfelle vi snart skal gå ut;-) Sykdom familien gjør at en av oss sover dårlig i utgangspunktet... Er også redd for at h*n skal bli forvent med vår seng eller en ved siden senga hele tida - er ikke vant til sånn jeg med såpass store barn og syns det er leit for h*n som gråter/roper(skikkelig høyt!) og oss som ikke får sove. Noen tips fra andre erfarne DOL-ere? alt mottas med stor takk:-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Elextra Skrevet 25. november 2009 Del Skrevet 25. november 2009 Samme spørsmålet kommer her med jevne mellomrom, og jeg svarer som jeg ofte gjør: Kanskje det er på tide å redusere dagsøvnen? Svært mange barn har ikke lenger behov for å sove på dagen når de er mellom to og to og et halvt år. Første tegnet på dette kan ofte være at de våkner på natten eller veldig tidlig på morgenen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mombasa Skrevet 25. november 2009 Forfatter Del Skrevet 25. november 2009 Samme spørsmålet kommer her med jevne mellomrom, og jeg svarer som jeg ofte gjør: Kanskje det er på tide å redusere dagsøvnen? Svært mange barn har ikke lenger behov for å sove på dagen når de er mellom to og to og et halvt år. Første tegnet på dette kan ofte være at de våkner på natten eller veldig tidlig på morgenen. Takk for svar. Er litt tilhenger av dagsøvn når h*n er trøtt, sover ikke alltid i helgene hjemme, men nå har dette problemet akkurat dukket opp da:-) Første gang etter at vi har sagt hun må vekkes i bhg - kunne fint sove 2 1/2 time til tider. Vi får velprøve oss fram, h*n er godt trøtt tidlig på kvelden men vi får ikke alltid lagt h*n med det samme pga flere barn å følge opp. Kan jo ha en innvirkning det også:-) Type overtrøtt - men sovner fint om kvelden da, trenger ikke å være hos h*n da! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Spirello Skrevet 25. november 2009 Del Skrevet 25. november 2009 Det dummeste dere gjør er å legge ungen i deres seng, for selvfølgelig er det koseligere enn å ligge aleine Og de finner fort ut hvordan ting funker.. bare rop - så får jeg komme i mamma og pappas seng.. hehe.. Hadde gutten min i vår seng da han var 1,5 år ca. siden han var plaget med astmaen og hosta/gråt mye. men da han ble frisk våknet han automatisk for å komme oppi senga vår. Var et styr å vende han av det, men var konsekvente og gikk bare inn til han sa natta og tok på dyna. Ble litt grining, men måtte gjøre det sånn. Han sov normalt etter par uker igjen. Dere bør ikke legge det som vane å få komme i deres seng, men bare gå inn si natta, legg ungen ned igjen og gå ut. Kutt litt ned på dagsovinga + ta det litt tidligere enn nå. Ikke la ungen sove etter 14.30, max 45 min. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 25. november 2009 Del Skrevet 25. november 2009 Det kan være han har mareritt eller våkner og er dessorientert og redd. Da trenger jo små kropper trøst, nærhet og trygghet. For oss har det funket greit å ta barna over i vår seng en liten stund til til de får roet seg. Går mindre ut over nattesøvnen enn om vi skal roe dem på sitt eget rom. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest håper du får noen tips av meg Skrevet 25. november 2009 Del Skrevet 25. november 2009 Leste her nede i tråden om kortere dagsoving, noe jeg i utgangspunktet er imot hvis barnehagen sier at han trenger det etter en lang dag der. Søvn avler søvn også, noe som mange glemmer. Mindre soving gjør at Barn blir urolige og får for lite søvn totalt sett i løpet av et døgn. Når det er sagt så har det ene barnet vårt i flere år våknet på natta og vært lei seg eller ropt i søvne. Da er det mareritt som har pågått. Jeg går alltid inn til barnet og snakker litt til ungen slik at han blir rolig igjen. Går så stille ut og har dørene åpne mellom hans rom og vårt soverom slik at vi kan snakke til hverandre om det trengs mere trøst fra sengene våre. Også lyset i gangen står på og inne på rommet til gutten har vi nattlys også. Dermed blir ikke situasjonen så skummel og barnet sovner fort og greit igjen med denne vanen. Marerittene kommer oftere hos oss når barnet har sovet for lite/lagt seg for sent om kvelden. Lykke til . 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mombasa Skrevet 27. november 2009 Forfatter Del Skrevet 27. november 2009 Leste her nede i tråden om kortere dagsoving, noe jeg i utgangspunktet er imot hvis barnehagen sier at han trenger det etter en lang dag der. Søvn avler søvn også, noe som mange glemmer. Mindre soving gjør at Barn blir urolige og får for lite søvn totalt sett i løpet av et døgn. Når det er sagt så har det ene barnet vårt i flere år våknet på natta og vært lei seg eller ropt i søvne. Da er det mareritt som har pågått. Jeg går alltid inn til barnet og snakker litt til ungen slik at han blir rolig igjen. Går så stille ut og har dørene åpne mellom hans rom og vårt soverom slik at vi kan snakke til hverandre om det trengs mere trøst fra sengene våre. Også lyset i gangen står på og inne på rommet til gutten har vi nattlys også. Dermed blir ikke situasjonen så skummel og barnet sovner fort og greit igjen med denne vanen. Marerittene kommer oftere hos oss når barnet har sovet for lite/lagt seg for sent om kvelden. Lykke til . Jeg mener også at søvn avler søvn, så der er vi enige - derfor jeg gjerne vil h*n skal sove i bhg. Er jo trøtt om kvelden da også. Har også lys på, men det hjelper ikke å snakke fra senga vår. I natt var det forøvrig stille helt til h*n våknet av oss - som våknet 6 og lurte på om h*n hadde forsovet seg;-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mombasa Skrevet 27. november 2009 Forfatter Del Skrevet 27. november 2009 Det kan være han har mareritt eller våkner og er dessorientert og redd. Da trenger jo små kropper trøst, nærhet og trygghet. For oss har det funket greit å ta barna over i vår seng en liten stund til til de får roet seg. Går mindre ut over nattesøvnen enn om vi skal roe dem på sitt eget rom. mvh Virker ikke så skrekkslagen heller, mer roping og sutring og helt klart lyst til å være sammen med oss. Ikke lett det der - i natt var det forøvrig ingenting:-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mombasa Skrevet 27. november 2009 Forfatter Del Skrevet 27. november 2009 Det dummeste dere gjør er å legge ungen i deres seng, for selvfølgelig er det koseligere enn å ligge aleine Og de finner fort ut hvordan ting funker.. bare rop - så får jeg komme i mamma og pappas seng.. hehe.. Hadde gutten min i vår seng da han var 1,5 år ca. siden han var plaget med astmaen og hosta/gråt mye. men da han ble frisk våknet han automatisk for å komme oppi senga vår. Var et styr å vende han av det, men var konsekvente og gikk bare inn til han sa natta og tok på dyna. Ble litt grining, men måtte gjøre det sånn. Han sov normalt etter par uker igjen. Dere bør ikke legge det som vane å få komme i deres seng, men bare gå inn si natta, legg ungen ned igjen og gå ut. Kutt litt ned på dagsovinga + ta det litt tidligere enn nå. Ikke la ungen sove etter 14.30, max 45 min. Vet jo at h*n gjerne vil opp i vår seng, kan jo skjønne det:-) Det vanskelige er altså de andre som skal på skolen og ligger og hører på sinte hyl midt på natta. H*n sover ikke etter 13.15 som regel, så vi får se hvordan det går nå når vi har kuttet litt på sovinga. Er vel som mora si i barndommen - oppe før hanen galer:-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.