Glimtipper Skrevet 1. desember 2009 Del Skrevet 1. desember 2009 Det jeg tenker mest på, er at ungene har en pappa, og at dette ble oppdaget ved at de fortalte han om hva som skjedde, da de ikke ville reise tilbake. Jeg forstår ikke at mamman ikke kunne sendt ungene til pappan med en bønn om at de måtte få bli der. Men jeg forstår at jeg ikke har forutsetninger til å sette meg inn i hennes situasjon. Både hun og ungene har gått igjennom et helvette, derom er det ingen tvil. Faren har bodd i utlandet og knapt sett barna i denne tiden. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
løvinne71 Skrevet 1. desember 2009 Del Skrevet 1. desember 2009 Ja, jeg husker en del, men mye mindre enn brødrene mine. Alle beskyttet meg mot galskapen, siden jeg var yngst. Men jeg husker en julaften som var helt forferdelig, da brakk han flere ribbein på mamma. Han slo ikke oss før vi var eldre og motsa han. Husker han bokset meg i magen en gang da jeg var 13-14. Mest av alt husker jeg hvordan jeg alltid stoppet i gangen og holdt pusten mens jeg lyttet, for å lodde stemningen hjemme. Sto whiskyen på stuebordet, så visste vi hva som var i vente. Han kunne terrorisere hele familien til tidlig morgen om han var i det humøret. Herregud som jeg føler med deg! Jeg som har vært heldig å vokse opp i et rolig og trygt hjem med to snille foreldre, kan nok umulig forestille meg hva du har gjennomgått. Flott at du har evnen til å se det positive i det din mor gav deg, og ikke har latt deg ødelegge av faren din. Jeg hadde hatt svært vanskelig for å tilgi eller omgåes en person som hadde forårsaket så mye vondt.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glimtipper Skrevet 1. desember 2009 Del Skrevet 1. desember 2009 Herregud som jeg føler med deg! Jeg som har vært heldig å vokse opp i et rolig og trygt hjem med to snille foreldre, kan nok umulig forestille meg hva du har gjennomgått. Flott at du har evnen til å se det positive i det din mor gav deg, og ikke har latt deg ødelegge av faren din. Jeg hadde hatt svært vanskelig for å tilgi eller omgåes en person som hadde forårsaket så mye vondt.. Det er ikke så ille. Alle har sine gode og dårlige sider, selv voldlige menn som misbruker alkohol. Men det har virkelig hjulpet på at mamma er den hun er, da. Hun var i grunnen mindre undertrykt enn mange andre kvinner i den situasjonen, for hun er utrolig sterk når det trengs. Når det kommer til det å omgåes noen som har gjort slike ting, så er det selvfølgelig komplisert. Det blir rent overfladisk og kanskje litt "falskt" hengivent? Etterhvert som jeg har blitt eldre forstår jeg jo også hvorfor han er som han er. Jeg har lært mer om familiebakgrunnen hans og ser hvor annerledes hjernen hans fungerer, i forhold til alle oss andre. Jeg ser også hvor utrolig vondt han egentlig har det. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.