Nattamming-igjen

[margerita1365380476]

Har egentlig bestemt meg for å slutte å amme på natten flere ganger. Har jo fått flere råd av dere. Etter å ha ammet hver 3.time om natten i 10mnd orker jeg bare ikke mere!

Føler det er litt barnemisshandling å ikke amme ham om natten når han gråter og vil ha pupp. Men det er vel kanskje den eneste måten for meg å få litt søvn på.

Hvis jeg må gjøre dette uten hjelp fra mannen, hvordan gjør jeg det best?

Skal jeg gå inn på rommet hans hvert 10min og stryke han på ryggen?

Eller skal jeg ligge på en madrass ved siden av senga hans?

HVor lenge kan jeg regne med han gråter av gangen? Skal jeg gi etter hvis han gråter f,eks 4 timer i strekk?

[Gjest sjøstjerna]

Du skal ikke gi etter dersom han gråter 4 timer i strekk.

Har du bestemt en ting så må du holde det.

Ja, det er tøft første netter. Men barnet gir seg til sist.

Dersom det skulle være så at han gråt og gråt, og etter hvert duppet litt av- og så er det morgen... så ville jeg tatt ungen ut av soverommet. Og startet Dagen- evt med pupp. Poenget er at pupp aldri gis på soverommet mer.

[margerita1365380476]

Du skal ikke gi etter dersom han gråter 4 timer i strekk.

Har du bestemt en ting så må du holde det.

Ja, det er tøft første netter. Men barnet gir seg til sist.

Dersom det skulle være så at han gråt og gråt, og etter hvert duppet litt av- og så er det morgen... så ville jeg tatt ungen ut av soverommet. Og startet Dagen- evt med pupp. Poenget er at pupp aldri gis på soverommet mer.

Takk for svar. Skal prøve å gjennomføre det i natt. Er bare å sette i gang, har gått og gruet meg lenge nå.

[jubalong70]

Hvis du bestemmer deg, så skal du IKKE gi deg. Det er første bud. Om han så skriker hele natta, så gir du deg ikke. Da blir han bare forvirret og skjønner ikke hvorfor han måtte skrike så lenge for å få noe han pleide å få.

Så skal du belage deg på å sitte hos ham. Ikke gå ut og inn, men vær hos ham. Ikke ta ham opp (med mindre han gjør seg ut, eller skriker seg helt ut) - bare vær der.

Skriker han mye kan han bli tørst. Gi da vann på flaske.

Vær forberedt på flere netter med lange og slitsomme økter der han skriker. Vær trygg og god slik at han forstår at dette er greit.

Han må lære seg at det nå ikke er pupp å få på natta, og det er du som må lære ham det. Det er absolutt ikke barnemishandling så lenge han spiser godt på dagtid. Han er så stor at han helt fint klarer seg uten nattmat.

Dette er bare den første av maaaange ganger du må gjøre noe ungen ikke er fornøyd med. Du må vise barnet hva som skal skje, for barnet vet jo ikke det. Du er den voksne som vet, og det må du vise barnet.

Masse lykke til, dette går så bra så

[Glimtipper]

Takk for svar. Skal prøve å gjennomføre det i natt. Er bare å sette i gang, har gått og gruet meg lenge nå.

Husk at du IKKE må gi deg når du først har startet. Da vil problemet bli desto verre neste gang du prøver.

[margerita1365380476]

Hvis du bestemmer deg, så skal du IKKE gi deg. Det er første bud. Om han så skriker hele natta, så gir du deg ikke. Da blir han bare forvirret og skjønner ikke hvorfor han måtte skrike så lenge for å få noe han pleide å få.

Så skal du belage deg på å sitte hos ham. Ikke gå ut og inn, men vær hos ham. Ikke ta ham opp (med mindre han gjør seg ut, eller skriker seg helt ut) - bare vær der.

Skriker han mye kan han bli tørst. Gi da vann på flaske.

Vær forberedt på flere netter med lange og slitsomme økter der han skriker. Vær trygg og god slik at han forstår at dette er greit.

Han må lære seg at det nå ikke er pupp å få på natta, og det er du som må lære ham det. Det er absolutt ikke barnemishandling så lenge han spiser godt på dagtid. Han er så stor at han helt fint klarer seg uten nattmat.

Dette er bare den første av maaaange ganger du må gjøre noe ungen ikke er fornøyd med. Du må vise barnet hva som skal skje, for barnet vet jo ikke det. Du er den voksne som vet, og det må du vise barnet.

Masse lykke til, dette går så bra så

Tusen takk for det.

Håper bare jeg klarer å gjennomføre det. Må tenke på at jeg kanskje kan sove en hel natt igjen snart....

[jubalong70]

Tusen takk for det.

Håper bare jeg klarer å gjennomføre det. Må tenke på at jeg kanskje kan sove en hel natt igjen snart....

Det er nettopp det som må være fokuset ditt. Du gjør dette for at dere begge skal sove hele natta gjennom. Tenk så godt det blir

Betalingen er noen slitsomme netter nå, med lite søvn på dere begge.

Prøv å være mye ute på dagtid. Det gjør godt for dere begge to, og kan hjelpe til med sovingen på natta for minsten.

Og ikke slurv med dagsovingen. God dagsoving gir god nattsoving

[Gjest Nydlingen]

Hos oss tok det ca en halv time to ganger første natta, og ett kvarter neste natt. Jeg rakk å synge "so ro lille mann" åtte ganger kanskje. Siden har det ikke vært noe problem. Jeg grudde meg som en hund, og hadde utsatt det i månedsvis slik at min var like gammel som din (ti måneder). Det var ingen ting å grue for! Ikke sikkert det går like lett for dere, men heller ikke sikkert at det blir grusomt med lange og mange våkenetter og hysterisk skriking.

[annegunn]

Jeg hører til pysene som ville tatt en ting av gangen - hvis jeg hadde sluttet med pupp hadde jeg trøstet på andre måter, feks ved å være i rommet, stryke/synge eller hva som måtte passe for dere.

Da størstefrøkna min ble nattavvendt tilbrakte hun nettene i dobbeltsenga sammen med pappaen... Første natta var ikke moro, men det tok ikke mer enn tre netter før hun ga opp nattserveringa. Hun var 11 mnd.

Dessverre hjalp det ikke på nattesøvnen, hun fortsatte å våkne, hun sluttet bare å forvente mat. Men det er godt mulig hun er over gjenomsnittlig vanskelig hva søvn angår.

[PieLill]

Det blir synd i babyen om ikke mamma snart får seg sammenhengende nattesøvn.

Det er ikke synd i ham. Han har bare vondt i vanene og bekvemmeligheten sin. Forutsatt at han får nok mat om dagen og evt. har vannflaske/kopp som ikke lekker i senga.

Han kommer ikke til å gråte fire timer i strekk. Gråter han likevel i fire timer og du gir etter, kommer han til å gråte fem timer neste natt...

Den korteste prosessen er at du ikke går inn til ham. Verre mens det står på, men mindre seigpining. Hver gang du går inn på rommet gir du et håp om pupp og ungen samler nye krefter til å kjempe for den.

Har du en besteforelder du kan låne barnet bort til? De er ofte flinke til slikt.

Vanligvis er det gjort på en til to netter om mamma kan holde seg unna og noen andre trår til.

Hva du enn gjør så nytter det ikke å _prøve_... Du må bestemme deg og så holde deg til det du har bestemt.

Lykke til!

mvh

[tzatziki1365380058]

Det blir synd i babyen om ikke mamma snart får seg sammenhengende nattesøvn.

Det er ikke synd i ham. Han har bare vondt i vanene og bekvemmeligheten sin. Forutsatt at han får nok mat om dagen og evt. har vannflaske/kopp som ikke lekker i senga.

Han kommer ikke til å gråte fire timer i strekk. Gråter han likevel i fire timer og du gir etter, kommer han til å gråte fem timer neste natt...

Den korteste prosessen er at du ikke går inn til ham. Verre mens det står på, men mindre seigpining. Hver gang du går inn på rommet gir du et håp om pupp og ungen samler nye krefter til å kjempe for den.

Har du en besteforelder du kan låne barnet bort til? De er ofte flinke til slikt.

Vanligvis er det gjort på en til to netter om mamma kan holde seg unna og noen andre trår til.

Hva du enn gjør så nytter det ikke å _prøve_... Du må bestemme deg og så holde deg til det du har bestemt.

Lykke til!

mvh

''Han har bare vondt i vanene og bekvemmeligheten sin.''

Hehe, godt formulert

[Liliaceae]

Husk at det blir verre før det blir MYE bedre!

Vær konsekvent og gjør det du har bestemt deg for.

Du må psyke deg opp på forhånd og være sterk under leggingen og de neste timene.

Så skal du se at det blir lettere for hver dag som går. Han venner seg fort til andre rutiner, men du må gi han sjansen til å vise det.

Gjør det samme hver gang du går inn til han, si gjerne de samme tingene også - det gir forutsigbarhet over tid..

Vær vennlig, men bestemt.

Husk at vi er mange som har vært gjennom dette før, og det går som regel bedre enn forventet.

Lykke til!

[cecily]

Hvis du bestemmer deg, så skal du IKKE gi deg. Det er første bud. Om han så skriker hele natta, så gir du deg ikke. Da blir han bare forvirret og skjønner ikke hvorfor han måtte skrike så lenge for å få noe han pleide å få.

Så skal du belage deg på å sitte hos ham. Ikke gå ut og inn, men vær hos ham. Ikke ta ham opp (med mindre han gjør seg ut, eller skriker seg helt ut) - bare vær der.

Skriker han mye kan han bli tørst. Gi da vann på flaske.

Vær forberedt på flere netter med lange og slitsomme økter der han skriker. Vær trygg og god slik at han forstår at dette er greit.

Han må lære seg at det nå ikke er pupp å få på natta, og det er du som må lære ham det. Det er absolutt ikke barnemishandling så lenge han spiser godt på dagtid. Han er så stor at han helt fint klarer seg uten nattmat.

Dette er bare den første av maaaange ganger du må gjøre noe ungen ikke er fornøyd med. Du må vise barnet hva som skal skje, for barnet vet jo ikke det. Du er den voksne som vet, og det må du vise barnet.

Masse lykke til, dette går så bra så

Hvorfor mener du at hun ikke kan ta ham opp?

[jubalong70]

Hvorfor mener du at hun ikke kan ta ham opp?

Fordi da blir det en belønning for å skrike, og så skaper man en ny uvane.

[cecily]

Fordi da blir det en belønning for å skrike, og så skaper man en ny uvane.

Belønning eller trøst, det kommer nok an på hvilken innfallsvinkel en går inn med som foreldre.

Jeg tenker at et så lite barn heller ikke vil skjønne hvorfor en ikke får kontakt. Kroppskontakt er jo noe som er helt naturlig for en så liten.

[Gjest sjøstjerna]

Belønning eller trøst, det kommer nok an på hvilken innfallsvinkel en går inn med som foreldre.

Jeg tenker at et så lite barn heller ikke vil skjønne hvorfor en ikke får kontakt. Kroppskontakt er jo noe som er helt naturlig for en så liten.

Enig.

Tok opp og trøstet. Men la ned igjen uten å amme.

[jubalong70]

Belønning eller trøst, det kommer nok an på hvilken innfallsvinkel en går inn med som foreldre.

Jeg tenker at et så lite barn heller ikke vil skjønne hvorfor en ikke får kontakt. Kroppskontakt er jo noe som er helt naturlig for en så liten.

Jeg sier jo absolutt ikke at man skal nekte barnet kroppskontakt. Da jeg tok nattamminslutten på vår minste, satt jeg hos ham hele tiden, og strøk på ham, sang og trøstet.

Men jeg tok ham ikke opp.

Avvenningen tok 4 netter, og siden har han sovnet og sovet godt på kveldene/nettene. Han er 4 år nå. Har nok ikke blitt traumatisert