Er det rart at...

[trollemor;o)]

.....unger er vanskelige når foreldrene lovpriser dårlig oppførsel?

Jeg var på en konsert for litt siden og i barnekoret var det en unge som stjal all oppmerksomhet ved å "danse" (merkelige bevegelser) og rope (synge) høyere enn alle andre. Denne ungen ødela for de andre. Mange i salen lo (ikke jeg) og de andre ungene som var tilstede visket og tisket seg imellom av denne ungen.

Senere på kvelden ser jeg at mor til dette barnet kriver på facebook at hun er stolt av ungen som som synger sterkere enn alle de andre til sammen osv...

jaja, mange måter å få oppmerksomhet på, men jeg ser helst at mine unger får det på annet vis.

[Bookworm]

Jeg er så enig med deg, jeg har også erfaring med barnekor og har sett akkurat det samme som deg. Jeg blir overrasket over at foreldre ikke snakker med barna sine om hvordan de skal oppføre seg på en scene sammen med mange andre...

Selvfølgelig kan man ikke regne med at dette fungerer bestandig, men at man for hver gang det skjer forteller ungen at dette er feil, ikke rose dem opp i skyene.

[trollemor;o)]

Jeg er så enig med deg, jeg har også erfaring med barnekor og har sett akkurat det samme som deg. Jeg blir overrasket over at foreldre ikke snakker med barna sine om hvordan de skal oppføre seg på en scene sammen med mange andre...

Selvfølgelig kan man ikke regne med at dette fungerer bestandig, men at man for hver gang det skjer forteller ungen at dette er feil, ikke rose dem opp i skyene.

nettopp! Det var sikkert barnets første opptreden og da er det ikke lett å vite hvordan man skal oppføre seg, men denne ungen blir jo ikke bedre neste gang heller...

[emmelina]

Det kunne vært mitt barn, bortsett fra at jeg ikke skryter av slik oppførsel. Min sønn skulle synge for foreldre og søsken med klassen sin, og selv om han var godt forberedt og kunne sangene fikk han akutt sceneskrekk da han stod foran publikum. Det var litt vondt å se på, men det var ikke stort jeg kunne gjøre. Først så jeg at underleppa skalv og tårene var like ved å komme. Det neste som skjedde var at han prøvde å ta seg sammen, og løsningen ble å se olm ut. Der stod han da og så ut som en olm okse, og prøvde å stirre publikum i senk mens han sang høyest av alle. Det hjelp ikke det heller, og jeg så at tårene kom. Det endte med at han snudde ryggen til publikum for at ingen skulle se at han gråt. Der stod han da og sang "Første dag i første klasse" , og han stakk seg jo litt ut som den eneste som stod med ryggen til.

Jeg antar at flere av foreldrene bare så det du beskriver - en uoppdragen unge. Min opplevelse av det hele er an annen. Det tok lang tid å trøste knøttet etterpå. Det som var vondest var følelsen av at han hadde dummet seg skikkelig ut og at han ikke hadde greid det samme som de andre barna.

[trollemor;o)]

Det kunne vært mitt barn, bortsett fra at jeg ikke skryter av slik oppførsel. Min sønn skulle synge for foreldre og søsken med klassen sin, og selv om han var godt forberedt og kunne sangene fikk han akutt sceneskrekk da han stod foran publikum. Det var litt vondt å se på, men det var ikke stort jeg kunne gjøre. Først så jeg at underleppa skalv og tårene var like ved å komme. Det neste som skjedde var at han prøvde å ta seg sammen, og løsningen ble å se olm ut. Der stod han da og så ut som en olm okse, og prøvde å stirre publikum i senk mens han sang høyest av alle. Det hjelp ikke det heller, og jeg så at tårene kom. Det endte med at han snudde ryggen til publikum for at ingen skulle se at han gråt. Der stod han da og sang "Første dag i første klasse" , og han stakk seg jo litt ut som den eneste som stod med ryggen til.

Jeg antar at flere av foreldrene bare så det du beskriver - en uoppdragen unge. Min opplevelse av det hele er an annen. Det tok lang tid å trøste knøttet etterpå. Det som var vondest var følelsen av at han hadde dummet seg skikkelig ut og at han ikke hadde greid det samme som de andre barna.

Men dette blir noe annet syns jeg. Stakkars lille gutten din!!!

[Liliaceae]

Nei, sånt klarer ikke jeg heller og blir kvalm av slike foreldre.

Man skal da lære barna sine hvordan man opptrer i ulike situasjoner, og å ta all oppmerksomheten på denne måten blir jo bare helt feil.

En ting er at det skjer, men da må man kunne prate om det etterpå og gi en vennlig korreks. Gutten vil jo ikke forstå hva som er riktig oppførsel på en scene, og om noen år er det alt annet enn søtt...

[Spirello]

Det kunne vært mitt barn, bortsett fra at jeg ikke skryter av slik oppførsel. Min sønn skulle synge for foreldre og søsken med klassen sin, og selv om han var godt forberedt og kunne sangene fikk han akutt sceneskrekk da han stod foran publikum. Det var litt vondt å se på, men det var ikke stort jeg kunne gjøre. Først så jeg at underleppa skalv og tårene var like ved å komme. Det neste som skjedde var at han prøvde å ta seg sammen, og løsningen ble å se olm ut. Der stod han da og så ut som en olm okse, og prøvde å stirre publikum i senk mens han sang høyest av alle. Det hjelp ikke det heller, og jeg så at tårene kom. Det endte med at han snudde ryggen til publikum for at ingen skulle se at han gråt. Der stod han da og sang "Første dag i første klasse" , og han stakk seg jo litt ut som den eneste som stod med ryggen til.

Jeg antar at flere av foreldrene bare så det du beskriver - en uoppdragen unge. Min opplevelse av det hele er an annen. Det tok lang tid å trøste knøttet etterpå. Det som var vondest var følelsen av at han hadde dummet seg skikkelig ut og at han ikke hadde greid det samme som de andre barna.

Uff.. stakkars liten. Fikk vondt av sønnen din nå. Ser for meg at sønnen min kan gjøre noe sånt seinere. Jeg måtte gå sammen med han i luciatog i fjor for han blir helt satt ut av sånne ting.

[Liliaceae]

Det kunne vært mitt barn, bortsett fra at jeg ikke skryter av slik oppførsel. Min sønn skulle synge for foreldre og søsken med klassen sin, og selv om han var godt forberedt og kunne sangene fikk han akutt sceneskrekk da han stod foran publikum. Det var litt vondt å se på, men det var ikke stort jeg kunne gjøre. Først så jeg at underleppa skalv og tårene var like ved å komme. Det neste som skjedde var at han prøvde å ta seg sammen, og løsningen ble å se olm ut. Der stod han da og så ut som en olm okse, og prøvde å stirre publikum i senk mens han sang høyest av alle. Det hjelp ikke det heller, og jeg så at tårene kom. Det endte med at han snudde ryggen til publikum for at ingen skulle se at han gråt. Der stod han da og sang "Første dag i første klasse" , og han stakk seg jo litt ut som den eneste som stod med ryggen til.

Jeg antar at flere av foreldrene bare så det du beskriver - en uoppdragen unge. Min opplevelse av det hele er an annen. Det tok lang tid å trøste knøttet etterpå. Det som var vondest var følelsen av at han hadde dummet seg skikkelig ut og at han ikke hadde greid det samme som de andre barna.

Så leit for gutten.

Det var en ny erfaring for han.

Blir sikkert lettere neste gang, for da har han vært gjennom det før. Dere kan snakke om hva han skal gjøre/tenke på hvis han får sceneskrekk. Hjelpe han til å takle det.

[Katt-ja]

Det kunne vært mitt barn, bortsett fra at jeg ikke skryter av slik oppførsel. Min sønn skulle synge for foreldre og søsken med klassen sin, og selv om han var godt forberedt og kunne sangene fikk han akutt sceneskrekk da han stod foran publikum. Det var litt vondt å se på, men det var ikke stort jeg kunne gjøre. Først så jeg at underleppa skalv og tårene var like ved å komme. Det neste som skjedde var at han prøvde å ta seg sammen, og løsningen ble å se olm ut. Der stod han da og så ut som en olm okse, og prøvde å stirre publikum i senk mens han sang høyest av alle. Det hjelp ikke det heller, og jeg så at tårene kom. Det endte med at han snudde ryggen til publikum for at ingen skulle se at han gråt. Der stod han da og sang "Første dag i første klasse" , og han stakk seg jo litt ut som den eneste som stod med ryggen til.

Jeg antar at flere av foreldrene bare så det du beskriver - en uoppdragen unge. Min opplevelse av det hele er an annen. Det tok lang tid å trøste knøttet etterpå. Det som var vondest var følelsen av at han hadde dummet seg skikkelig ut og at han ikke hadde greid det samme som de andre barna.

Huff, stakkars. Det burde være lov å være sjenert og ikke være med på alt sånt hvis man virkelig ikke har lyst - jeg har i alle år fått høre om mine unger at de er så sjenerte (og at det er et _problem_).

Vel, kanskje gutten din bare ble akutt sjenert, da - og i så fall er det jo ikke mye å gjøre med det.

[Glimtipper]

Huff, stakkars. Det burde være lov å være sjenert og ikke være med på alt sånt hvis man virkelig ikke har lyst - jeg har i alle år fått høre om mine unger at de er så sjenerte (og at det er et _problem_).

Vel, kanskje gutten din bare ble akutt sjenert, da - og i så fall er det jo ikke mye å gjøre med det.

''...jeg har i alle år fått høre om mine unger at de er så sjenerte (og at det er et _problem_).''

Det er ikke noe man burde overse.

http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/183077

[Katt-ja]

Det første som slår meg når jeg leser det er at denne ungen kanskje har et eller annet problem (annet enn oppdragelse) - en eller annen diagnose?

[Katt-ja]

''...jeg har i alle år fått høre om mine unger at de er så sjenerte (og at det er et _problem_).''

Det er ikke noe man burde overse.

http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/183077

De er ikke overdrevent sjenerte, ser du. Det skjønner jeg kan være et problem. De er bare overhodet ikke ekshibisjonister. Og det burde det være lov å være.

[Glimtipper]

De er ikke overdrevent sjenerte, ser du. Det skjønner jeg kan være et problem. De er bare overhodet ikke ekshibisjonister. Og det burde det være lov å være.

Alle er forskjellige og det er lov, men vær obs på at andre kan oppfatte/se de som mer sjenerte enn du gjør.

Sønnen min, for eksempel, er slettes ikke sjenert så vidt jeg vet. Han er heller det motsatte; ekstremt sosial. Men i barnehagen så de det som et stort framskritt den dagen han løp rundt og lekte sammen med de andre guttene i noen minutter.

Men poenget er at sjenanse kan være svært alvorlig og lærere som er obs på det er ikke en plage, men en ressurs. Selv om de kan overdrive problemene en gang i blant

[Katt-ja]

Alle er forskjellige og det er lov, men vær obs på at andre kan oppfatte/se de som mer sjenerte enn du gjør.

Sønnen min, for eksempel, er slettes ikke sjenert så vidt jeg vet. Han er heller det motsatte; ekstremt sosial. Men i barnehagen så de det som et stort framskritt den dagen han løp rundt og lekte sammen med de andre guttene i noen minutter.

Men poenget er at sjenanse kan være svært alvorlig og lærere som er obs på det er ikke en plage, men en ressurs. Selv om de kan overdrive problemene en gang i blant

''Men poenget er at sjenanse kan være svært alvorlig og lærere som er obs på det er ikke en plage, men en ressurs. ''

Øver meg på mantraet: "ressurs - ikke plage, ressurs - ikke plage" :-)

Forøvrig er jeg forbi dette - ungene er store - og de har klart seg igjennom det meste uten denslags problemer. Men - drømmen til den største er fortsatt ikke å bli drillpike eller cheerleader...

[laban]

''Men poenget er at sjenanse kan være svært alvorlig og lærere som er obs på det er ikke en plage, men en ressurs. ''

Øver meg på mantraet: "ressurs - ikke plage, ressurs - ikke plage" :-)

Forøvrig er jeg forbi dette - ungene er store - og de har klart seg igjennom det meste uten denslags problemer. Men - drømmen til den største er fortsatt ikke å bli drillpike eller cheerleader...

Det kommer jo helt an på hva man anser som "normalen". Alle kan ikke være den som melder seg til å synge solo, holde velkomsttalen eller være den første til å prøve det nye stupebrettet. Men det er leit dersom noen ikke tør stå sammen med resten av klassen når de synger for foreldrene, nekter å være statist i julespillet der alle har en stor eller liten rolle, eller ikke tør være med i svømmehallen i det hele tatt.

Jeg har sett to gørrsjenerte småjenter vokse opp på nært hold (naboer og venninner av min eldste). Den ene går det fantastisk bra med, den andre droppet ut av vgs pga. eksamensangst og diverse. Sistnevnte ble skjermet for absolutt alt hun ikke hadde lyst til (inkludert normale ting som å gå på SFO enkelte feriedager), den første ble - pent og forsiktig - pushet til å delta i alminnelige aktiviteter.

Det stemmer nok at sjenerthet _kan_ gå over i noe annet. Men det betyr selvfølgelig ikke at det alltid skjer, eller at alle bør framstå som potensielle Idol- deltakere (fri og bevare meg).

Jeg tror det handler litt om at den som aldri må løfte foten over en terskel, kan komme til å oppleve såpass lite mestring at det naturlige alltid blir å trekke seg unna.

[Attekattenoa]

Så det var ikke de andre ungene som sang lavt?

Sist jeg så ett barnekor var det vanskelig å høre hva de sang, for alle var så spake. Kunne trengt noen unger som kunne synge for full hals.

[cecily]

Det kommer jo helt an på hva man anser som "normalen". Alle kan ikke være den som melder seg til å synge solo, holde velkomsttalen eller være den første til å prøve det nye stupebrettet. Men det er leit dersom noen ikke tør stå sammen med resten av klassen når de synger for foreldrene, nekter å være statist i julespillet der alle har en stor eller liten rolle, eller ikke tør være med i svømmehallen i det hele tatt.

Jeg har sett to gørrsjenerte småjenter vokse opp på nært hold (naboer og venninner av min eldste). Den ene går det fantastisk bra med, den andre droppet ut av vgs pga. eksamensangst og diverse. Sistnevnte ble skjermet for absolutt alt hun ikke hadde lyst til (inkludert normale ting som å gå på SFO enkelte feriedager), den første ble - pent og forsiktig - pushet til å delta i alminnelige aktiviteter.

Det stemmer nok at sjenerthet _kan_ gå over i noe annet. Men det betyr selvfølgelig ikke at det alltid skjer, eller at alle bør framstå som potensielle Idol- deltakere (fri og bevare meg).

Jeg tror det handler litt om at den som aldri må løfte foten over en terskel, kan komme til å oppleve såpass lite mestring at det naturlige alltid blir å trekke seg unna.

Det kan godt være du har rett, men to jenters oppvekst er ikke statistisk holdbart til å si hverken det ene eller det andre.

[trollemor;o)]

Det første som slår meg når jeg leser det er at denne ungen kanskje har et eller annet problem (annet enn oppdragelse) - en eller annen diagnose?

Jeg har tenkt samme tanken, men jeg tror ikke foreldrene tenker i de baner...

[trollemor;o)]

Så det var ikke de andre ungene som sang lavt?

Sist jeg så ett barnekor var det vanskelig å høre hva de sang, for alle var så spake. Kunne trengt noen unger som kunne synge for full hals.

........nei, de sang veldig bra faktisk. Å synge høyt er en ting, men denne ungen ropte!

[morsan]

Huff, stakkars. Det burde være lov å være sjenert og ikke være med på alt sånt hvis man virkelig ikke har lyst - jeg har i alle år fått høre om mine unger at de er så sjenerte (og at det er et _problem_).

Vel, kanskje gutten din bare ble akutt sjenert, da - og i så fall er det jo ikke mye å gjøre med det.

''Det burde være lov å være sjenert og ikke være med på alt sånt hvis man virkelig ikke har lyst ''

Ja, hvos det er slik at de ikke har lyst, så, men jeg antar at det finnes en del barn som gjerne _vil_ være med på slike fellesarrangementer, men som likevel gruer seg og er redde for å dumme seg ut. Det hjelper neppe disse barna at de får "slippe".