Kjøpe julegave til lærer?

[morsan]

Det skal selvsagt mer til. Jeg mener ikke at denne læreren burde vært sparket. Men jeg mener at en lærer bør svare på mail, i såfall når man ikke når tak i de på telefon en gang. Nå er det ikke første gangen hun ikke svarer heller. Så får man først problemer så bygger problemene bare på seg. Ikke nok med at veninner utestenger men du skal også få masse problemer med å nå tak i lærer. Jeg synes en del lærere burde prøvd å sette seg inn i barna situasjon og så.

Det er absolutt grunn til å sette spørsmålstegn ved visse læreres opptreden, og til å stille krav og ha forventninger til hvordan de skal utføre jobben sin.

Men husk at folk i denne tråden ikke har kommentert hvorvidt de mener det er betimelig eller ikke å være misfornøyd med læreren i dette tilfellet! Svarene dreier seg først og fremst om det at datteren din var involvert, og på en god andreplass hva man mener om å gi personlige/individuelle gaver til læreren.

[Gjest tidligere lærer]

Jeg kjøpte aldri noensinne privat gave til mine barns lærere. Jeg jobbet selv i åresvis som lærer og likte ikke slike private gaver fra foreldre. Derimot ble jeg glad for små gaver og kort som elevene lagde til meg. Jeg fikk felles gaver til jul og sommer som var hyggelige, men egentlig synes jeg det er unødvendig.

Jeg hadde ikke følt meg som en god lærer i en popularitetskamp om julegaver. En flink lærer er ikke den som får gaver fordi h*n er så flink til å smile til foreldre og rose vedkommende barn. Det er mye annet som er viktig i en lærers hverdag en noen små ting som ligger og flyter etter jul.

Jeg har ikke glemt en kreftsyk somalsk tibarnsmor som var nylig ankommet Norge da jeg traff henne første gang. Sønnen hennes kom som enslig mindreåring da han var syv år. Familien kom tre år senere. Hun holdt meg i hånda en stund og sa masse på somalsk med tårer i øynene. Da jeg ba sønnen om å oversette sa han: mamma sier tusen tusen takk fordi du er så snill.

Jeg får fremdeles tårer i øynene når jeg tenker på denne hendelsen.

[morsan]

Jeg kjøpte aldri noensinne privat gave til mine barns lærere. Jeg jobbet selv i åresvis som lærer og likte ikke slike private gaver fra foreldre. Derimot ble jeg glad for små gaver og kort som elevene lagde til meg. Jeg fikk felles gaver til jul og sommer som var hyggelige, men egentlig synes jeg det er unødvendig.

Jeg hadde ikke følt meg som en god lærer i en popularitetskamp om julegaver. En flink lærer er ikke den som får gaver fordi h*n er så flink til å smile til foreldre og rose vedkommende barn. Det er mye annet som er viktig i en lærers hverdag en noen små ting som ligger og flyter etter jul.

Jeg har ikke glemt en kreftsyk somalsk tibarnsmor som var nylig ankommet Norge da jeg traff henne første gang. Sønnen hennes kom som enslig mindreåring da han var syv år. Familien kom tre år senere. Hun holdt meg i hånda en stund og sa masse på somalsk med tårer i øynene. Da jeg ba sønnen om å oversette sa han: mamma sier tusen tusen takk fordi du er så snill.

Jeg får fremdeles tårer i øynene når jeg tenker på denne hendelsen.

Jeg blir lettere rørt av å lese denne historien.

[Gjest usikker på om vi skal kjøpe]

Det er absolutt grunn til å sette spørsmålstegn ved visse læreres opptreden, og til å stille krav og ha forventninger til hvordan de skal utføre jobben sin.

Men husk at folk i denne tråden ikke har kommentert hvorvidt de mener det er betimelig eller ikke å være misfornøyd med læreren i dette tilfellet! Svarene dreier seg først og fremst om det at datteren din var involvert, og på en god andreplass hva man mener om å gi personlige/individuelle gaver til læreren.

Jeg har svart flere ganger at dette var tankeløst av meg i farten så derfor skjønner jeg ikke hvorfor det skal gnåles om gang på gang.

Det var heller ikke det jeg spurte om i denne tråden. Skjønner at dette ikke burde vært tatt med i denne tråden, da det hadde lite med saken å gjøre.

På vår skole er det ganske så vanlig at foreldre og barn gir smågaver i tillegg til fellsegaven. Vi var usikker på om vi skulle gi denne gangen og det var det jeg ville ha svar på. så bklager at jeg dro inn uvesentligheter i denne tråden.

[Bookworm]

Helt enig.

Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men jeg blir like overrasket hver gang noen er enig med meg;-)

[frosken]

Og jeg skulle ønske at alle lærere hadde vett til og ikke legge opp til frustrasjoner og problemer for barn og foreldre også.

Jeg skjønner at det var dumt og si til min datter at jeg synes det er vanskelig å hjelpe henne når læreren svarer hverken på telefon eller mail. Men på samme tid så måtte jeg jo også forklare hvorfor hun ikke har fått noe hjelp til veninneproblemene.

Når hun så spurte meg på julehandelen om vi skulle kjøpe gave til læreren så glapp det ut av meg at jeg var usikker ettersom hun ikke var så flink til å samarbeide. Angret like etterpå at jeg sa det. Men på samme tid så ser jeg at det også kunne blitt litt vasnkelig å bortforklare det.

Jeg vurderer rett og slett nå og ringe læreren privat. Jeg mener det er til pass. Jeg vil da diskutere dette med henne slik at vi får løst problemene. Min datter er nå hos sin far nå, derfor passer det veldig bra. Jeg har det for travelt i ukedagene til å ringe skolen hele tiden og møte er veldig vanskelig å få få fri til nå. Jeg tror derfor jeg nå prøver og få læreren på telefon. Blir hun sur for at jeg ringer privat så sender jeg klage oppover.

Du har kanskje allerede ringt, men hvis ikke så ville jeg ha foreslått at du istedet sender mail til skolens inspektør hvor du både tar opp problemene din datter har på skolen, samt at du forklarer at grunnen til at du kontakter inspektør er at du ikke har fått svar fra kontaktlærer.

Jeg synes det er viktig at lærer tar seg tid til å se nærmere på problemer av den karakter din datter har. Synes derimot ikke det er lurt å ringe lærer privat i helgen. Du kan kanskje evt. sende en tekstmelding og si at du gjerne vil ha kontakt, men det å ringe mener jeg er å invadere lærerens privatliv/fritid.

[Gjest usikker på om vi skal kjøpe]

Du har kanskje allerede ringt, men hvis ikke så ville jeg ha foreslått at du istedet sender mail til skolens inspektør hvor du både tar opp problemene din datter har på skolen, samt at du forklarer at grunnen til at du kontakter inspektør er at du ikke har fått svar fra kontaktlærer.

Jeg synes det er viktig at lærer tar seg tid til å se nærmere på problemer av den karakter din datter har. Synes derimot ikke det er lurt å ringe lærer privat i helgen. Du kan kanskje evt. sende en tekstmelding og si at du gjerne vil ha kontakt, men det å ringe mener jeg er å invadere lærerens privatliv/fritid.

Jeg har prøvd å ringe uten å få svar. Jeg liker ikke å gå bak ryggen til noen, det føler jeg er feigt. Jeg snakker heller aldri om lærere med andre foreldre. Mye mer redelig og heller diskutere saken anonymt fremfor å henge ut en person som andre vet hvem er. Jeg mener man alltid skal gjøre sitt beste for å ta det opp med den det gjelder. Men ser at jeg allikevl kan bli nødt til å gjøre det i denne saken.

Jeg for min del ville heller fått en telefon privat enn at de skulle klaget på meg til sjefen.

[Gjest sjøstjerna]

Korrupt?

Dårlig valgt ordbruk, jeg ser det.

Men jeg liker ikke smisking slik som det der. En felles gave fra klasse er både flott og bra. Men gave fra enkelt-elev til hver jul synes jeg er temmelig smiskete.

[Gjest sjøstjerna]

Korrupt? Alvorlig talt!

Har aldri vært annet enn en liten konfekt eller en liten blomst til under 100-lappen. Om vi skal få lov til å gi såpass så er det noe alvorlig galt et sted.

Ordvalget var feil.

Men "smiskete" synes jeg det er.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har noen få ganger gitt gaver til lærere. Det har ikke vært til jul, men fordi lærerne hadde gjort en ekstrainnsats i forhold til mitt barn (i forbindelse med en helt spesiell situasjon) og jeg følte for å takke dem spesielt for det.

Det må da være greit med en felles gave fra klassen?

Enig med deg.

[Gjest usikker på om vi skal kjøpe]

Ordvalget var feil.

Men "smiskete" synes jeg det er.

Er ikke enig i at dette er smiskete. Hadde vi smisket så ville vi gitt ros og gave uten at vi mente det. Da hadde jeg også i dette tilfelle gitt gave uten å spørre. Det er forskjell på det å gi uten lyst og det og gi en oppmerksomhet fordi man er takknemlig.

[Gjest sjøstjerna]

Er ikke enig i at dette er smiskete. Hadde vi smisket så ville vi gitt ros og gave uten at vi mente det. Da hadde jeg også i dette tilfelle gitt gave uten å spørre. Det er forskjell på det å gi uten lyst og det og gi en oppmerksomhet fordi man er takknemlig.

Det er din tanke, og den er fin.

Men hvordan det oppfattes av lærer og evt medelever/-foreldre- kan være totalt annet.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har prøvd å ringe uten å få svar. Jeg liker ikke å gå bak ryggen til noen, det føler jeg er feigt. Jeg snakker heller aldri om lærere med andre foreldre. Mye mer redelig og heller diskutere saken anonymt fremfor å henge ut en person som andre vet hvem er. Jeg mener man alltid skal gjøre sitt beste for å ta det opp med den det gjelder. Men ser at jeg allikevl kan bli nødt til å gjøre det i denne saken.

Jeg for min del ville heller fått en telefon privat enn at de skulle klaget på meg til sjefen.

Stakkars lærere dersom det er mange som mener de har all rett å invadere privatlivet dems.

Telefon til lærer privat er utelukket.

Send formelt brev til lærer, og be om møte.

[frosken]

Jeg har prøvd å ringe uten å få svar. Jeg liker ikke å gå bak ryggen til noen, det føler jeg er feigt. Jeg snakker heller aldri om lærere med andre foreldre. Mye mer redelig og heller diskutere saken anonymt fremfor å henge ut en person som andre vet hvem er. Jeg mener man alltid skal gjøre sitt beste for å ta det opp med den det gjelder. Men ser at jeg allikevl kan bli nødt til å gjøre det i denne saken.

Jeg for min del ville heller fått en telefon privat enn at de skulle klaget på meg til sjefen.

Men det er ikke snakk om å klage til sjefen, slik jeg ser det, men derimot å fremme din datters behov. Hvis en unge sliter såpass mye som du beskriver at din datter gjør, så bør uansett også inspektør eller sosiallærer involveres.

[Gjest usikker på om vi skal kjøpe]

Det er din tanke, og den er fin.

Men hvordan det oppfattes av lærer og evt medelever/-foreldre- kan være totalt annet.

Det føles ikke riktig å kjøpe gave. Å gjøre det nå ville vært smiskete. Det er ingen tvil om det. Jeg tror nok også lærere merker på oss om vi er fornøyd eller ikke. De vet jo også selv om de har gjort en god jobb eller ikke. Jeg velger derfor å droppe det denne gangen. Men hva andre foreldre og barn måtte tenkt er nå det siste jeg bryr meg om.

[Gjest usikker på om vi skal kjøpe]

Men det er ikke snakk om å klage til sjefen, slik jeg ser det, men derimot å fremme din datters behov. Hvis en unge sliter såpass mye som du beskriver at din datter gjør, så bør uansett også inspektør eller sosiallærer involveres.

Det har du rett i, men nå er det kontaktlærer som først skal gjøre noe med problemene. For alt jeg vet så kan det hende hun også jobber med problemene men hun bør lære seg at hun må gi svar slik at vi vet om det blir gjort noe. Dette vil jeg gjerne fortelle henne selv så hun slipper og få det fra øverste hold. Jeg sender heller en mail på ny, hvor jeg skriver at om hun nå ikke svarer så fører jeg saken videre opp.

[Gjest usikker på om vi skal kjøpe]

Jeg kjøpte aldri noensinne privat gave til mine barns lærere. Jeg jobbet selv i åresvis som lærer og likte ikke slike private gaver fra foreldre. Derimot ble jeg glad for små gaver og kort som elevene lagde til meg. Jeg fikk felles gaver til jul og sommer som var hyggelige, men egentlig synes jeg det er unødvendig.

Jeg hadde ikke følt meg som en god lærer i en popularitetskamp om julegaver. En flink lærer er ikke den som får gaver fordi h*n er så flink til å smile til foreldre og rose vedkommende barn. Det er mye annet som er viktig i en lærers hverdag en noen små ting som ligger og flyter etter jul.

Jeg har ikke glemt en kreftsyk somalsk tibarnsmor som var nylig ankommet Norge da jeg traff henne første gang. Sønnen hennes kom som enslig mindreåring da han var syv år. Familien kom tre år senere. Hun holdt meg i hånda en stund og sa masse på somalsk med tårer i øynene. Da jeg ba sønnen om å oversette sa han: mamma sier tusen tusen takk fordi du er så snill.

Jeg får fremdeles tårer i øynene når jeg tenker på denne hendelsen.

Nå skal det en del mer til enn smil og ros av barna mine før jeg kaller en lærer flink. Jeg synes allikevel at det er veldig positivt at en lærer ser barnas positive sider og er blid. Denne læreren er også blid og har rost mitt barn. Men det at hun hverken ringer tilbake når jeg har prøvd å nå henne eller svarer på mail gjør at jeg ikke kan kalle henne flink akkuratt. Vi foreldre merker når vi har med en flink lærer å gjøre. En flink lærer er opptatt av at eleven har det bra på skolen, de er opptatt av godt samarbeid og oppfølging av det vi har blitt enige om mellom hjem og lærer og de hjelper eleven til å lære. Alle desse kriteriene må oppfylles før jeg kan kalle en lærer flink.

[Gjest slikt gjør man da bare ikke]

Du har kanskje allerede ringt, men hvis ikke så ville jeg ha foreslått at du istedet sender mail til skolens inspektør hvor du både tar opp problemene din datter har på skolen, samt at du forklarer at grunnen til at du kontakter inspektør er at du ikke har fått svar fra kontaktlærer.

Jeg synes det er viktig at lærer tar seg tid til å se nærmere på problemer av den karakter din datter har. Synes derimot ikke det er lurt å ringe lærer privat i helgen. Du kan kanskje evt. sende en tekstmelding og si at du gjerne vil ha kontakt, men det å ringe mener jeg er å invadere lærerens privatliv/fritid.

''Synes derimot ikke det er lurt å ringe lærer privat i helgen. Du kan kanskje evt. sende en tekstmelding og si at du gjerne vil ha kontakt, men det å ringe mener jeg er å invadere lærerens privatliv/fritid.''

Kan ikke si meg mere enig.

[Gjest togli]

Det var kanskje litt tankeløst å svare min datter ærlig på dette. Skjønner det.

Men på samme tid så er det også veldig frustrerende med en lærer som ikke gjør jobben sin. Jeg for min del jobber 100 prosent og kun på dagtid. Jeg har flere ganger prøvd å ringe læreren på skolen men det er helt håpløst å få tak i henne. Det er heller ikke lett for meg å ringe i min arbeidstid og jeg har fått noen litt stygge blikk fra kollegaer på at jeg driver å ringe privat. Men de private telefonene jeg har tatt har stort sett vært til denne læreren som er håpløs å få tak i. Men hva gjør man ikke for sine barn?

Skriver jeg mail så er det så som så med svar. I forrige uke sendte jeg en mail som jeg enda ikke har fått svar på. En vikitg mail også hvor jeg skrev at min datter ikke ville på skolen p.g.a veninneproblemer. Dette har jeg ikke fått noe svar på. Denne læreren er tafatt og slapp. Så jeg føler lite for å gi henne en gave.

Skjønner at man ikke skal snakke negativt om læreren til barna og dette er første gang jeg har gjort det og det tankeløst. Når frutrasjonene blir store nok så tror jeg desverre ungene merker det uansett.

Jeg skjønner godt at du reagerer på at læreren ikke er mulig å få tak i og at du føler h*n ikke gjør jobben sin. Det skal alltid være mulig å få tak i lærer når det er nødvendig, så jeg synes du kan ringe rektor og fortelle at det er helt håpløst å komme i kontakt med læreren og høre om rektor har noen gode råd....

Det er også bra du innser at det var dumt å involvere barnet ditt i dette... Min eldste datter er tolv år gammel og har hatt flere ulike lærere. Noen ganger i årenes løp har hun kommet med negative karakteristikker av lærere, karakteristikker jeg ikke tviler på kan stemme. Jeg vil allikevel aldri vise at jeg er enig med henne, men heller forsøke å bortforklare saken. Hadde min datters lærer vært håpløs å få tak i, så hadde jeg vært kjempeirritert, men til min datter ville jeg forsvart læreren med at h*n sikkert hadde det veldig travelt e.l. Det er mulig unger lukter lunta, men de bør ikke få noen grunner til å "ta" læreren med foreldrene som "alibi"

[Gjest togli]

Og jeg skulle ønske at alle lærere hadde vett til og ikke legge opp til frustrasjoner og problemer for barn og foreldre også.

Jeg skjønner at det var dumt og si til min datter at jeg synes det er vanskelig å hjelpe henne når læreren svarer hverken på telefon eller mail. Men på samme tid så måtte jeg jo også forklare hvorfor hun ikke har fått noe hjelp til veninneproblemene.

Når hun så spurte meg på julehandelen om vi skulle kjøpe gave til læreren så glapp det ut av meg at jeg var usikker ettersom hun ikke var så flink til å samarbeide. Angret like etterpå at jeg sa det. Men på samme tid så ser jeg at det også kunne blitt litt vasnkelig å bortforklare det.

Jeg vurderer rett og slett nå og ringe læreren privat. Jeg mener det er til pass. Jeg vil da diskutere dette med henne slik at vi får løst problemene. Min datter er nå hos sin far nå, derfor passer det veldig bra. Jeg har det for travelt i ukedagene til å ringe skolen hele tiden og møte er veldig vanskelig å få få fri til nå. Jeg tror derfor jeg nå prøver og få læreren på telefon. Blir hun sur for at jeg ringer privat så sender jeg klage oppover.

''Og jeg skulle ønske at alle lærere hadde vett til og ikke legge opp til frustrasjoner og problemer for barn og foreldre også.''

Helt klart! Det er like mange "rare" lærere som det er "rare" foreldre

''Jeg skjønner at det var dumt og si til min datter at jeg synes det er vanskelig å hjelpe henne når læreren svarer hverken på telefon eller mail. Men på samme tid så måtte jeg jo også forklare hvorfor hun ikke har fått noe hjelp til veninneproblemene.''

Da kunne du sagt at du hadde forsøkt å få tak i læreren, men at h*n nok var fryktelig opptatt og derfor helt håpløs å få tak i - men at du skulle prøve igjen.

''Når hun så spurte meg på julehandelen om vi skulle kjøpe gave til læreren så glapp det ut av meg at jeg var usikker ettersom hun ikke var så flink til å samarbeide. Angret like etterpå at jeg sa det. Men på samme tid så ser jeg at det også kunne blitt litt vasnkelig å bortforklare det.''

Godt du angra

Ikke vanskelig å bortforklare. Du kunne sagt noe sånt som at det ikke er alle som kjøper gave til lærer og at det ikke er sikkert dere gjør det i år. Unger pleier å akseptere slike forklaringer.

''Jeg vurderer rett og slett nå og ringe læreren privat. Jeg mener det er til pass. Jeg vil da diskutere dette med henne slik at vi får løst problemene. Min datter er nå hos sin far nå, derfor passer det veldig bra. Jeg har det for travelt i ukedagene til å ringe skolen hele tiden og møte er veldig vanskelig å få få fri til nå. Jeg tror derfor jeg nå prøver og få læreren på telefon. Blir hun sur for at jeg ringer privat så sender jeg klage oppover.''

Jeg jobber selv som lærer og mottar ofte sms i fritida. Ikke noe problem det, for da kan jeg svare kjapt (verre om jeg blir sittende i tlf). Du har en god grunn for å ringe og forteller bare at du mange ganger har ringt henne på jobb, men uten resultat - og at du håper det går fint at du ringte henne hjemme siden du syntes dette var en viktig sak dere måtte få ordning på. Du har med andre ord en god grunn, så jeg tror dette skal gå bra