Han vil ikke lenger ha hund....

[Gjest Hudeeier og småbarnsmor.]

Åhh, så fortvilet. Skaffet oss en hund av stor rase i vinter. jeg er oppvokst med hund, vi hadde diskutert nøye gjennom hva det ville si, og han var enig i hundeanskaffelsen.

Nå har han fått nok. Hunden er selvfølgelig ikke usynlig i en alder av 10- 11 mnd. Den er vel midt i verste ungdomsopprøret, men ikke noe mer enn normalt for en hund på den alderen. Den krever selvsagt tur to ganger om dagen, litt pelsstell osv. Nå har han pluttselig funnet ut at det var på tide å fortelle meg at hund er noe drit. han forstår ikke poenget med å ha en hud. Den griser og krever tid som han pluttselig har fått for seg at han/ vi heller skulle brukt på å lese eventyr for de tre barna våre. (Ha, ha- det har han knapt gjort på de 11 årene vi har hatt barn.) Nå er jeg ganske fortvilet. Kan ikke bare kaste ut den minste "babyen" bare fordi det ikke passet han lenger? Det ble ikke sånn som han hadde tenkt osv.

Jeg er ikke klar for å omplassere hunden. Hvis han tvinger det igjennom kommer jeg alltid til å bære nag om det. Hvis vi beholder hunden kommer jeg hver dag til å gå på nåler for at hunden ikke skal være i vegen.

Nå har jeg begynt å grue meg til juleferien der han allerede har sagt at hunden blir en stor belastning. (På egen hytte på fjellet.....)

Trenger litt trøst i hverdagen i dag- midt oppi julestria. Noen tips og råd plese??

[Gjest Anonym i denne tråden]

Du får si som meg. JEG skal ha hund hele mitt liv. *glis* Så får han velge.

Det beste hadde jo vært om du kunne motivere han på en måte. Men det er jo ikke hyggelig at du føler at han ikke liker hunden. Min mann har ikke vært overbegeistret alltid, men han blir da mer og mer glad i den han og. Evt en dyreekspert/dyrlege kan kanskje si noen fornuftige ord til dere begge(mest han).

Kanskje han er sjalu?

[Gjest GPn]

Det er da bare å ta en tur til vetrinæren så løser hun problemet.

[Gjest Hundeeier og småbarnsmor.]

Det er da bare å ta en tur til vetrinæren så løser hun problemet.

Det er det dummeste jeg har hørt

[Gjest GPn]

Det er det dummeste jeg har hørt

Ja, sikkert - forutsatt at hund er viktigere enn mann og barn.

[Gjest hund her]

Ja en hund skal jo forhåpentligvis leve i mange år til, så det kan jo bli en utfordring..Mange sier jo at de aldri har kranglet så mye før som da de fikk hund.Jeg har mye erfaring med samme problem, men jeg kan si for sikkert at det er mest arbeid i valpetiden, og den går fort over.Ting roer seg ned, når hunden blir stueren og mer lydig og rolig.

Men det vet du vel.

Vi er også en småbarnsfamilie som anskaffet oss hund rett før vi fikk tredjemann, så da var hunden 1 år, når vi hadde en baby i huset.

Det var jeg og ungene som ville ha hund, men vi fikk overtalt mannen i huset til dette.

Han har alltid vært glad i katter og ikke hunder og jeg liker hunder best.

I allefall fikk vi hunden, og vi ante ikke hvor mye arbeid dette egentlig var før den kom.Spesielt når det er tre barn som også krever sitt, så skal man da bruke mye tid på en hund som man kunne ha brukt på barna.

Vi har vært gjennom mange perioder med tvil og samme tankene som det dere har, spesielt fordi mannen min ikke har vært særlig begeistret for hunden-Til slutt ble det så ille at jeg bestemte meg for å omplassere hunden.Vi fikk mange interesserte, og den var klar til omplassering .Da våknet mannen min opp , han av alle var den som satte ned foten, da han skjønte alvoret.

Han sa at vi ikke kunne omplassere hunden på denne måten, og at hunden ikke kom til å bli lykkelig med å skifte hjem, vi måtte jo huske på at det faktisk var et familiemedlem.:-)

Så da fikk vi bevis på at han faktisk var blitt glad i hunden, han som aldri har hatt hund før og aldri har likt hunder, og som var i mot anskaffelsen.

Så han fikk da siste ordet, og hunden ble ikke omplassert.

Vi har nå hatt 6 år med hunden,og alt som hører til med stress og arbeid, og turer,og masse gleder. den begynner nå å bli gammel, den er helt klart et medlem i familien, som aldri skal bo andre steder enn hos oss.

Rasen blir sjelden eldre enn 8 år.

Vi har hatt mange oppturer og nedturer og utrolige mange morsomme minner med hunden vår.

Vi har hatt mange krangler og uenigheter, men det er ingen tvil, hunden hører til her i vår familie.

Jeg er så glad for at vi valgte det vi gjorde, og jeg vet at tiden går fort og snart har vi han ikke lenger, og jeg gruer meg faktisk .

Likevel har jeg lært at vi ikke skal anskaffe oss hund igjen.

Men har i hvertfall tatt ansvar for den levende skapningen vi har anskaffet oss.

Anbefaler å se den filmen(husker ikke hva den heter)med Jennifer Anniston, og den golden rettriveren.

Utrolig fin film.

[Gjest slapp av]

Jeg synes en del stresser alt for mye rundt det med å ha hund i stede for å glede seg over den. Må hunden virkelig gå tur to ganger pr. dag? Må den ha så mye stell og pleie? Må den gå rundt i alle rom for enhver tid? Hvis du har så høye krav i tillegg til små barn så kan jeg godt skjønne mannen din at han ikke orker det lenger. Still heller litt ned på krvane, slapp av og kos dere med bikkja så merker nok også hunden bedre stemning i huset. Sannsynligvis vil den da også bli roligere for hundene merker nok mere enn vi aner.

[Katt-ja]

Er ikke barna glad i hunden, da? Jeg tipper de heller vil ha hund enn å bli lest flere eventyr for...? Ville ikke mannen din synes det var synd å gjøre dem lei seg?

Og,- som en under her sier - man er ikke helt nødt til å styre voldsomt med tur og pelsstell. Alt behøver ikke å være perfekt. Vår hund får for få turer - og for lite stell i følge "standrarden". Den er en glad og fornøyd hund likevel (og snart skal vi skjerpe oss, hehe..)

Og - hunden deres er vel på det aller verste nå sånn ifølge alderen. Leken som en unge og trassig som en tenåring.

[candyqueen_83]

Jeg hadde hvertfall ikke kvittet meg med hunden. Den er en del av familien, og dere har VALGT å få han. Mannen din også. At det ikke ble som han hadde tenkt? Bikkja er 11 mnd, og er absolutt ikke ferdig oppdratt.Og det er visst ikke mannen din heller!

[candyqueen_83]

Jeg synes en del stresser alt for mye rundt det med å ha hund i stede for å glede seg over den. Må hunden virkelig gå tur to ganger pr. dag? Må den ha så mye stell og pleie? Må den gå rundt i alle rom for enhver tid? Hvis du har så høye krav i tillegg til små barn så kan jeg godt skjønne mannen din at han ikke orker det lenger. Still heller litt ned på krvane, slapp av og kos dere med bikkja så merker nok også hunden bedre stemning i huset. Sannsynligvis vil den da også bli roligere for hundene merker nok mere enn vi aner.

Selvfølgelig må en hund ha to turer pr dag???!!! Minst. Får ikke en hund nok tur og aktivitet så blir det hvertfall et slitsomt hundehold.

[Gjest Baldriansen]

Det er da bare å ta en tur til vetrinæren så løser hun problemet.

Anbefaler du å avlive hunden eller mannen?

[Gjest mora2]

Det roer seg nok når valpetiden er over. Det kan være en utfordring til den er over... Be han holde ut litt til.

:0)

[frosken]

Jeg synes en del stresser alt for mye rundt det med å ha hund i stede for å glede seg over den. Må hunden virkelig gå tur to ganger pr. dag? Må den ha så mye stell og pleie? Må den gå rundt i alle rom for enhver tid? Hvis du har så høye krav i tillegg til små barn så kan jeg godt skjønne mannen din at han ikke orker det lenger. Still heller litt ned på krvane, slapp av og kos dere med bikkja så merker nok også hunden bedre stemning i huset. Sannsynligvis vil den da også bli roligere for hundene merker nok mere enn vi aner.

Jeg kan ikke skjønne at det er forsvarlig å ha hund - og særlig ikke stor hund - uten å gå minst to turer daglig. Hunden i mitt hus blir gått tur med 3-4 ggr pr døgn, og under to ganger ville jeg vel ha ansett som vanskøtsel. Unntak muligens dersom man har en stor hundegård som hunden kan løpe løs i.

[frosken]

Jeg ville forsøkt å motivere ham for å ha hunden minst ett år til for så å vurdere hva familien som helhet mener. I mellomtiden hadde jeg tatt ansvar for turgåingen selv så langt det lot seg gjøre.

[Katt-ja]

Jeg kan ikke skjønne at det er forsvarlig å ha hund - og særlig ikke stor hund - uten å gå minst to turer daglig. Hunden i mitt hus blir gått tur med 3-4 ggr pr døgn, og under to ganger ville jeg vel ha ansett som vanskøtsel. Unntak muligens dersom man har en stor hundegård som hunden kan løpe løs i.

Vår hund går løs i hagen når den vil, og får ikke tur hver eneste dag. Den er en fornøyd hund Kunne sikkert vært enda lykkeligere - men det kunne vel vi mennesker i husholdet også... Alt kan ikke være perfekt bestandig.

[candyqueen_83]

Jeg kan ikke skjønne at det er forsvarlig å ha hund - og særlig ikke stor hund - uten å gå minst to turer daglig. Hunden i mitt hus blir gått tur med 3-4 ggr pr døgn, og under to ganger ville jeg vel ha ansett som vanskøtsel. Unntak muligens dersom man har en stor hundegård som hunden kan løpe løs i.

Enig med deg. Har vel gått to turer et par ganger, men da var den ene på 3-4 timer. Stort sett blir det 3-4 turer. Hadde hatt en veldig rastløs hund med færre.

[cecily]

Jeg synes en del stresser alt for mye rundt det med å ha hund i stede for å glede seg over den. Må hunden virkelig gå tur to ganger pr. dag? Må den ha så mye stell og pleie? Må den gå rundt i alle rom for enhver tid? Hvis du har så høye krav i tillegg til små barn så kan jeg godt skjønne mannen din at han ikke orker det lenger. Still heller litt ned på krvane, slapp av og kos dere med bikkja så merker nok også hunden bedre stemning i huset. Sannsynligvis vil den da også bli roligere for hundene merker nok mere enn vi aner.

Du kan mye om hunder, skjønner jeg?

[candyqueen_83]

Vår hund går løs i hagen når den vil, og får ikke tur hver eneste dag. Den er en fornøyd hund Kunne sikkert vært enda lykkeligere - men det kunne vel vi mennesker i husholdet også... Alt kan ikke være perfekt bestandig.

Den er sikkert en fornøyd hund, men den får vel ikke utfoldet seg veldig i hagen? Jeg mener en hund bør få snuse litt mer enn innenfor sitt eget område, og få løpe litt flere ganger i uka.

[Katt-ja]

Den er sikkert en fornøyd hund, men den får vel ikke utfoldet seg veldig i hagen? Jeg mener en hund bør få snuse litt mer enn innenfor sitt eget område, og få løpe litt flere ganger i uka.

Ideelt sett burde den fått løpe fritt - og det gjør den når vi er på hytta om sommeren. Hele dagen. Men, livet er ikke ideelt - hverken for mennesker eller hunder, that's life. Og den er glad og fornøyd _nok_. Det hører med til historien at den får lov å ligge i alle møbler og sjelden hører et uvennlig ord :-)

[Gjest jeg -en hundeelsker.!]

Vi har stor hund som nå er 9 år og helt rolig inne, selvom han er glad og vilter ute på tur.

De første to årene er egentlig ganske slitsomme med hund, smått eller stort. Noen roer seg tidlig , andre hunder bruker lang tid for å komme over puberteten.

En slik ung hund trenger mye turer for å roe seg ned innendørs. Så tur morgen og kveld er jo det beste.

Men som mange her sier så er ikke verden perfekt. En hund lever i nuet og har den det bra så er den lykkelig. Enten den ligger og sover i nærheten av flokken sin eller får løpe avsted på tur.

Vi har valgt noen retningslinjer for hundeholdet vårt som skal fungere i vår barnefamilie. Hunden har faste plasser i huset som den kan være på. F.eks i kjellerstua hvor tv står og i stor og liten gang(i gangene kan han se inn i alle rom). I hovedstua får han ikke gå inn, men ligger ved dørstokken og kikker inn for følge med på hva som skjer. Soverom er også forbudte områder.På denne måten unngår vi alle hundehårene over hele huset og slipper unna med litt av støvsugingen som ellers må gjøres hver dag der hvor hunden er.

Vi har stor hage med gjerde rundt og hunden løper fritt rundt der. Turer blir det to til tre ganger i uka, da får bikkja løpe fritt og rast fra seg i et skogsområde eller hvis det er gåtur så varer turen et par timer.

Dette er vår hund vant med og lider ingen nød. Den er glad og fornøyd med sin tilværelse som er det eneste den vet om. Det viktigste for vår hund er å ha selskap med oss mennesker når vi er hjemme. Og med barn i huset er dette aldri et problem. Kos er best!

Ha ikke dårlig samvittighet om pelsstellet ikke blir børstet hver dag. Sett av et par ganger i uka, så går det også helt greit. Kanskje kan noen ensomme i nabolaget gå tur med hunden deres? Sett opp en lapp i nærmiljøet og se om det blir noen respons. Mange som ønsker seg en turkamerat uten å måtte binde seg opp til et dyr fast. Men ikke la små barn gå tur med stor hund. De klarer ikke å håndtere dyret i en farlig situasjon med en annen agressiv løshund.

Samtidig tenker jeg at hvis forholdet mellom du og din mann lider av denne situasjonen, så bør du omplassere hunden . Det finnes kanskje en person der ute som ville være ideel for deres hund og du får vekk mistemningen i huset deres. For den er farlig og gjør ikke noe bra for deres barn.

Kan du ikke prøve å be din mann om noen måneder ekstra ,og dermed ta stilling til hva som skal skje på vårparten? Kanskje kan mine råd hjelpe dere til å godta hunden for alltid?