BUP

[Gjest prust]

På grunnlag av det du skriver virker det som BUP er rette instans, ja. PPT er hjemlet i opplæringsloven og har strengt tatt ikke noe "med" vansker som er knyttet til familiemiljøet eller hjemmesituasjonen slik du beskriver det. Personlig er jeg heller ikke enig i at det alltid er bra å få inn flere voksenpersoner å drøfte med/samarbeide med. Noen ganger blir det bare mere søl med flere kokker... Og så er spørsmålet selvfølgelig om de har relevant kompetanse for det problemet det er snakk om. På grunnlag av det du skriver virker det også rimelig at ting fungerer bedre på skolen - og det må en jo bare være glad for, selv om det kan være frustrerende med så ulike virkeligheter Det er forøvrig heller ikke så uvanlig blant voksne - en kan jo ha både det ene og det andre samlivsproblemet og likevel være en dyktig fagperson og god kollega Hvis jeg var dere ville jeg nok søke hjelp fra BUP via legen, ja. Det finnes også private muligheter, som famlab.no og ulike privatpraktiserende psykologer som har barn og familie som spesialitet, se f.eks. www.haarklou.no (uten at jeg skal ha sagt at det er snakk om en tilknytningsforstyrrelse, men tilsvarende kompetanse hos psykologen kan være nyttig, rådene like så). Muligens kan det også være personer i barnevernet som har relevant kompetanse, evt. via de rådgiverne de knytter til seg fra BUFetat. Men om dette er urealistiske veier for dere og om det er lang ventetid hos BUP og PPT har kortere ventetid og riktig kompetanse, er det sikkert ingenting i veien for å be om hjelp der heller, om dere føler det haster. Vi lever i ganske ulike virkeligheter når det gjelder å få hjelp i dette lange landet Uansett, ikke vanskelig å forstå at surhet og gnag i det daglige sliter på - ønsker dere lykke til!

Takk for fyldig svar. Etter ditt og andres svar her tror jeg veien for oss bør være fastlegen og deretter BUP.

[frosken]

Start med å diskutere dette med fastlegen - og evt. skolens helsesøster. De vil begge ha oversikt over hvilke tilbud som finnes til familier med denne typen problemer. Det varierer fra kommune til kommune hvilken instans som har ansatt folk som er gode på foreldreveiledning.

Såfremt ikke deres lokale ppt er kjent for å ha spesielt god kompetanse på veiledning av foreldre, så ville jeg ikke ha valgt ppt.

Noen steder gis de beste foreldreveiledningstilbudene i regi av barnevernet, men da som frivillig barnevernstiltak. Noen steder gis det et tilbud om kurs til foreldrene i kombinasjon med noen hjemmebesøk hvor man observerer samspillet mellom foreldre og barn.

Det er viktigere hva slags tilbud som finnes - enn hvem som organiserer tilbudene.

Til slutt; du skal være glad for at jenta di fungerer godt på skolen - det viser at hun sannsynligvis har en type problematikk som kan påvirkes gjennom god miljøpåvirkning i årene som kommer. Noen barn har vanskelig temperament, og det er vanskeligere å være foreldre til disse barna enn til barn med enklere temperament.

[ariadne]

Takk for svar! Ja, vi har et familiesenter her i bydelen vår, og jeg husker jeg var på nippet å kontakte dem da hun var 4-5 år, men lot det være. Syntes liksom det var vanskelig å få inn eksterne personer ang slike ting. Men nå tror jeg at vi er modne for å få hjelp - ikke minst for jenta sin egen skyld.

Jeg skal ta tak i det over nyttår - så det kan jo være at det blir familiesenter. Skal sørge for en time hos fastlegen i første omgang.

Bare et lite tips: Svært mange tar kontakt med familiekontor rett etter jul. Om du orker å kontakte dem nå så kan det være lurt.

[waxo]

Takk for svar! Ja, vi har et familiesenter her i bydelen vår, og jeg husker jeg var på nippet å kontakte dem da hun var 4-5 år, men lot det være. Syntes liksom det var vanskelig å få inn eksterne personer ang slike ting. Men nå tror jeg at vi er modne for å få hjelp - ikke minst for jenta sin egen skyld.

Jeg skal ta tak i det over nyttår - så det kan jo være at det blir familiesenter. Skal sørge for en time hos fastlegen i første omgang.

Har iallefall veldig god erfaring med å koble inn andre. Fikk masse positiv støtte på ting jeg gjorde riktig, men som jeg hadde begynt å tvile på selv.

På den måten møtte jeg nok gutten med en mye større sikkerhet og ting løste seg VELDIG raskt :-) Helt utrolig, iløpet av et par tre uker var han en helt annen gutt :-)

Bare det å kunne gå ifra han, uten et snev av dårlig samvittighet, og med stor selvsikkerhet når han øste av seg edder og galle

gjorde masse :-) Var ikke lenge til han gadd holde på med det da :-)

Også søvn og mat..... virkelig forsikre meg om at han fikk nok søvn...

Nå er han 7,5 år og er stort sett veldig hyggelig å være i hus med. Hender han smeller i døra, men det gjør jaggu jeg innimellom også :-)

[Gjest Tørr ikke be om hjelp]

Vet ikke om du husker hva jeg har fortalt om sønnen her i huset.

Han har hatt et utrolig sinne, lav terskel for å bli irritert og sint. Det gikk alltid bare utover oss her hjemme. I barnehage og skole er og var han veloppdragen og en grei gutt.

Pga lang ventetid på BUP, tok vi ved påsketider i år kontakt med familiesenteret i kommunen, og fikk hjelp av et par utrolig flinke damer :-)

Hvis dere har et familiesenter i kommunen så er det kanskje noe å vurdere mens dere venter på BUP? Bare sånn for å være igang med noe?

Jeg har iallefall god erfaring, og gikk derfra med større selvtillit.

De hadde en del gode tips.

Hvor gammel var gutten din da?

Vi sliter med gutten vår på 8 år. Han er sur og hissig og umulig å prate til. Han svarer oss og snakker ikke til oss som om vi er voksne.

Sliter litt med det samme på skolen. Det r har de tatt tak i det og det har blitt bedre men ikke her hjemme

[waxo]

Hvor gammel var gutten din da?

Vi sliter med gutten vår på 8 år. Han er sur og hissig og umulig å prate til. Han svarer oss og snakker ikke til oss som om vi er voksne.

Sliter litt med det samme på skolen. Det r har de tatt tak i det og det har blitt bedre men ikke her hjemme

Han var nesten 7 da jeg omsider bestemte meg for å snakke med noen utenfor familien. Da hadde jeg tenkt på det lenge, men syntes det var et ganske stort steg å ta, selv om det helt klart var på tide.

Følte jeg ble tatt på alvor, uten å bli "uglesett" :-) Følte også at de klarte å bygge godt opp under det som var positivt, og gi meg ny trygghet og selvsikkerhet.

Jeg ringte en dag jeg var skikkelig fortvilet og virkelig hadde fått nok.

[Elis31]

Jeg vil bare si at jeg var veldig fornøyd med Bup. Jeg synes også de var en god støtte for oss foreldre. Vi fikk tilbud om å komme alene som foreldre dit også.

[Gjest mora2]

Du har fått svar ser jeg.

Ville bare ønske deg og dine en god jul & et godt nyttår!

Håper alt står bra til med familien din. :0)

[Gjest prust]

Har iallefall veldig god erfaring med å koble inn andre. Fikk masse positiv støtte på ting jeg gjorde riktig, men som jeg hadde begynt å tvile på selv.

På den måten møtte jeg nok gutten med en mye større sikkerhet og ting løste seg VELDIG raskt :-) Helt utrolig, iløpet av et par tre uker var han en helt annen gutt :-)

Bare det å kunne gå ifra han, uten et snev av dårlig samvittighet, og med stor selvsikkerhet når han øste av seg edder og galle

gjorde masse :-) Var ikke lenge til han gadd holde på med det da :-)

Også søvn og mat..... virkelig forsikre meg om at han fikk nok søvn...

Nå er han 7,5 år og er stort sett veldig hyggelig å være i hus med. Hender han smeller i døra, men det gjør jaggu jeg innimellom også :-)

Vil bare fortelle at jeg har vært hos fastlegen min i dag og fortalt om jenta vår på 8,5. jeg ble anbefalt familiesenteret slik du også gjorde. De var i møte i formiddag, så jeg har ikke fått bestilt time, men nå føler jeg at vi har tatt et viktig skritt i å erkjenne at vi trenger hjelp.

Problemene forsterket seg i juleferien, når vi i familien er sammen omtrent døgnet rundt i 14 dager - og har bedret seg litt etter at skolen begynte igjen.

Hun trives godt på skolen, men kranling, terging, surmuling og aggresjon er daglig kost på hjemmebanen.

Er spent på hvor lang tid det tar før vi får time, og hva slags hjelp de tilbyr oss.

[waxo]

Vil bare fortelle at jeg har vært hos fastlegen min i dag og fortalt om jenta vår på 8,5. jeg ble anbefalt familiesenteret slik du også gjorde. De var i møte i formiddag, så jeg har ikke fått bestilt time, men nå føler jeg at vi har tatt et viktig skritt i å erkjenne at vi trenger hjelp.

Problemene forsterket seg i juleferien, når vi i familien er sammen omtrent døgnet rundt i 14 dager - og har bedret seg litt etter at skolen begynte igjen.

Hun trives godt på skolen, men kranling, terging, surmuling og aggresjon er daglig kost på hjemmebanen.

Er spent på hvor lang tid det tar før vi får time, og hva slags hjelp de tilbyr oss.

Den ligger litt langt inne akkurat den med å erkjenne at man har behov for hjelp. Man skal liksom klare å rydde opp i problemene sine selv :-)

Flott at dere har tatt skrittet i riktig retning, og jeg håper at dere får like god hjelp som jeg fikk.

Jeg husker med gru på hvordan det var i familien her for et år siden, og hvor fortvilet jeg var.

Masse, masse lykke til :-)

Håper jeg får høre hvordan det går utover med dere.

Klem

[Gjest prust]

Den ligger litt langt inne akkurat den med å erkjenne at man har behov for hjelp. Man skal liksom klare å rydde opp i problemene sine selv :-)

Flott at dere har tatt skrittet i riktig retning, og jeg håper at dere får like god hjelp som jeg fikk.

Jeg husker med gru på hvordan det var i familien her for et år siden, og hvor fortvilet jeg var.

Masse, masse lykke til :-)

Håper jeg får høre hvordan det går utover med dere.

Klem

Tusen takk. Ordene dine varmer!