vil man merke det hvis man blir baksnakket?

[Gjest paranoida eller virkelighet?]

Jeg har nylig avsluttet en jobb hvor jeg i perioder fikk en sterk følelse av at andre pratet bak ryggen min. Når jeg gikk hjem så fikk jeg en følelse av at de som var igjen snakket om meg. Jeg sa til meg selv at jeg nok bare var paranoid.

I ettertid har jeg fått høre at det har foregått mye bak min rygg, og at flere kollegaer har hatt negative oppfatninger om meg uten at det har blitt tatt opp med meg.

Det jeg lurer på er om jeg kan ha oppfattet at folk har snakket om meg mere indirekte, eller om det bare var paranoia? Hva tror dere?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er alltid interessant å se på årsak og virkning "begge veier".

Personer som er svært skeptiske/paranoide er langt fra lette å samarbeide med og vil lett bli omsnakket.

[Elis31]

Generelt baksnakkes det mye på norske arbeidsplasser. Det avslører ikke så mye annet enn de som baksnakker egen usikkerhet. Jeg kan godt ha behov for å lufte mine tanker for andre enn den det gjelder.

[Gjest paranoia eller virkelighet]

Generelt baksnakkes det mye på norske arbeidsplasser. Det avslører ikke så mye annet enn de som baksnakker egen usikkerhet. Jeg kan godt ha behov for å lufte mine tanker for andre enn den det gjelder.

Det hadde vært veldig greit om man i stedet for å baksnakke kunne prate direkte med den saken gjaldt. Jeg vil mye heller ha en direkte tilbakemelding fra en kollega der og da enn at ting skal balle på seg og bli rykter. Får jeg ingen tilbakemeldinger får jeg heller ingen mulighet til å gjøre ting anderledes.Jeg får heller ingen mulighet til å forklare at det at jeg sliter med kroniske smerter kan gjøre at jeg kan virke litt fjern i perioder, så da får de heller gjenta viktige ting.

Kanskje jeg er for snill for arbeidslivet?. Jeg er veldig opptatt av å ikke gå bak ryggen på andre. Man kan jo snakke om andre, men å snakke stygt om andre synes jeg blir for drøyt. Hvis det er en konflikt får vi heller prøve å finne ut hvordan vi skal løse den enn å sukke og stønne over hvor håpløs personen er.

[Elis31]

Det hadde vært veldig greit om man i stedet for å baksnakke kunne prate direkte med den saken gjaldt. Jeg vil mye heller ha en direkte tilbakemelding fra en kollega der og da enn at ting skal balle på seg og bli rykter. Får jeg ingen tilbakemeldinger får jeg heller ingen mulighet til å gjøre ting anderledes.Jeg får heller ingen mulighet til å forklare at det at jeg sliter med kroniske smerter kan gjøre at jeg kan virke litt fjern i perioder, så da får de heller gjenta viktige ting.

Kanskje jeg er for snill for arbeidslivet?. Jeg er veldig opptatt av å ikke gå bak ryggen på andre. Man kan jo snakke om andre, men å snakke stygt om andre synes jeg blir for drøyt. Hvis det er en konflikt får vi heller prøve å finne ut hvordan vi skal løse den enn å sukke og stønne over hvor håpløs personen er.

Jeg er ganske så direkte, og forsøker å formidlet hva jeg mener. Likevel tror jeg de fleste har behov for å lufte seg med noen som de står nært av og til.

[Gjest paranoia eller virkelighet]

Jeg er ganske så direkte, og forsøker å formidlet hva jeg mener. Likevel tror jeg de fleste har behov for å lufte seg med noen som de står nært av og til.

Det er jeg enig i, spesielt hvis du mener familie venner etc. De kjenner jo som regel ikke den personen. Det var på jobben jeg tenkte på, at det kan være uheldig å lufte seg foran mange andre arbeidskollegaer. Det skapes fort rykter av sånt.