Er hundens personlighet arv eller miljø

[Gjest bernereier]

Vi har hatt to hunder av samme rase hvor den første var veldig sær og usosial. hun likte best å ligge under kjøkkenbordet og kom ukjente folk på besøk så knurret hun til dem. Hun likte ikke folk hun ikke kjente. Hun var også engstelig for en del ting.

Den andre hunden som vi har nå, er helt anderledes. hun er veldig sosial og utadvendt og går gjerne bort til ukjente folk for å få kos,og elsker familiefester og liknende hvor det er mange folk.

Er det genetisk at de er så ulike, eller har personlighetene blitt preget av erfaringene i livet tror dere?

[Gjest juletreet]

Det er sikkert en god blanding, vil jeg tro. Slik er det jo hos mennesker og det er vel logisk at det er likedan med dyr?

[Gjest Har japaner]

Jeg tror sterkt at det er som med barn, født med forskjellige personligheter (hvilket kan forklare de store forskjellene) og etter det har selvsakt oppdragelse og livsstil utrolig mye å si også.

Nå er det dessuten utrolig mye avl på dyr og derfor har mange raser blitt "vannet ut" slik at det som kanskje har kjennetegnet en rase før ikke er like synlig nå, eller andre sider trer sterkere frem osv.

[Gjest Tatjana]

De ulike rasene har jo ulike egenskaper, men det er ofte mer en pekepinn. Hunder er som folk flest - forskjellige. Arv fra foreldrene, opplevelser hos oppdretter, opplevelser hos eier - alt er med på å prege hunden og forme den til det individet den blir. Tror jeg.

[Gjest bernereier]

De ulike rasene har jo ulike egenskaper, men det er ofte mer en pekepinn. Hunder er som folk flest - forskjellige. Arv fra foreldrene, opplevelser hos oppdretter, opplevelser hos eier - alt er med på å prege hunden og forme den til det individet den blir. Tror jeg.

Vår første hund var noen uker lenger hos mammaen sin, enn søsknene fordi vi var i utlandet. Tror du det kan ha hatt en betydning for utryggheten hennes?

Den andre var helt fra seg da vi hentet henne, hylte og skrek hele dagen. Men så roet hun seg og etter det var alt ok.

[Copy]

Det er sikkert en god blanding, vil jeg tro. Slik er det jo hos mennesker og det er vel logisk at det er likedan med dyr?

Hunder arver mye av personligheten til foreldrene som vi mennesker gjør. Så selv om de er av samme rase så blir de forskjellige, men rasetrekkene blir som oftest værende. De blir i tillegg preget av moren når de er valper. En usikker mor kan fort føre til usikker valp. Og oppdrettere og oppdretterens miljø er jo forskjellige. Noen har skjermet valpene helt fra besøkende som gjør at de blir for lite sosialisert, mens andre har hatt alt for mye besøk og dermed høyt stressnivå i valpekassen. En dårlig opplevelse kan gjøre en valp usikker og dette kan henge ved resten av livet. For liten sosialisering fra dere som eiere kan også bety mye de første ukene. Dessverre hører man ofte råd om at hunden skal skjermes de første ukene, men det er da de lærer mest om livet. Mens med neste hund hadde dere kanskje barn. Så konklusjonen er at både arv og miljø påvirker hundenes personlighet :-) Selv har jeg hatt endel hunder og de blir ganske så like alle sammen uansett rase, men likevel har de sine særtrekk.