Hvilken tilstand er dette?

[Gjest rådløs familie som sliter mye]

Datteren min er snart 23 år. Hun har fra barndommen vært ett sky barn, ikke tatt utfordringer ovs. Hun var ett meget snilt og lettvint barn på alle måter. Det hele begynte i ungdomstiden ved at hun var svært rotete på flere områder, klarte ikke hode orden på sakene sine, økonomi og holde avtaler. Alt var uforutsigbart. Selv synes jeg hun trakk til venner som vanket i ”lette” stoffmiljøer. Hun flyttet til Oslo 18 år gammel. Jeg hjalp henne mye økonomisk, og synes hun mange gang virket manipulerende ved at hun ville vi skulle synes ”synd” på henne. Hun flyttet fra sted til sted, klarte ikke gjøre opp for seg. Har aldri jobbet. Alltid var det andre sin feil. Hun er tatt for hasjrøyking. Etter hvert trakk hun seg helt bort fra familien, tok ikke tlf når vi ringte. Måtte kontakte andre for å høre at hun eksisterte. Vi har dog lenge skjønt at noe feiler henne, men ikke hva. Hun har ikke ønsket å involvere familien sin tidligere. Likevel har hun ymtet frempå om stadige nye diagnoser som angst, depresjoner, ADHD, bipolar og andre personlighetsforstyrelser. Hun forteller også andre ting som jeg etter hvert forstår ikke stemmer. Hun kan for eksempel si at legen hennes har sagt at hun muligens kan ha kreft i hodet fordi hun har forstyrrelser med synet de ikke finner ut av. Mye hun har sagt har direkte vært usannheter.

Nå i jula kom hun hjem, og det første jeg la merke til var at det var noe rart med øynene hennes, og at hun var blitt mye tynnere. Før hadde hun rene pene øyne, nå var de liksom litt skarp i blikket, og stikkende. Dette skremte meg. Hun som tidligere tilsynelatende var rolig, var nå stresset og overnattet hos forskjellige vi ikke kjente. Hun kom til oss den 18 des, og har sovet kun 2 netter hjemme. Hun svarer heller ikke på meldinger/tlf. Lillesøster på 10 år hadde gledet seg kjempemye til storesøster skulle komme hjem, men all lovnad storesøster hadde gjort med lillesøster forut gikk i vasken. Lillejulaften braket det løs. Plutselig sier hun at hun ikke klarer være sammen med familien sin i jula, hun vil reise hjem. Men hun har ingen penger til flybillett. Hun forteller at det er så mye styr med så mange rundt seg, og at en liten bagatell får henne i en meget stressende situasjon. Hun sier at hun er meget syk, mens lillesøster er til stede. Sier hun behandles for schizofreni og får medisiner som ikke hjelper (Zyprexa). Videre forteller hun at hun går til rehabilitering, og at legen hennes har frarådet henne å jobbe i fremtiden. Hun sier også at hun er blitt tvangsinnlagt, fordi hun blant annet hadde selvmordstanker, og vært psykotisk. I dette øyeblikk er hun kjempefrustrert og gråter. Jeg sier at jeg skjønner hun er syk, og at vi ikke kan tvinge henne til å bli. Jeg sier at jeg vil betale flybillett for henne. Da roer hun seg ned, og alt ”ordner” seg. Hun vil likevel bli noen dager til. Julaften gikk greit, helt til kvelden. Da ble hun stille igjen, svarer knapt på spm og virker fjern. Alt virker anspent for hele familien. Vi har fire barn fra 10 – til 25 år.

Jula har blitt en dårlig opplevelse for hele familien, vi vet ikke hvordan vi skal forholde oss. Jeg som forelder er redd, usikker og vet ikke hva som er riktig. Hun har gitt meg mange bekymringer fra hun flyttet til Oslo, og har også blitt holdt utenfor.

Hva er dette slags tilstand, og hva skal vi si for eksempel til lillesøster på 10 år? Hvordan leve videre med dette?

[frosken]

Siden hun nå har fortalt mer enn tidligere, så ville jeg bedt henne om å få være med på en samtale hos den legen som behandler henne. Det vil være bra både for dere og for henne om dere er bedre informert .

[Janna]

Det er vanskelig å si, men mye av det du beskriver tyder på stoffproblemer.

[tuppada]

Jeg syntes dette høres ut som om hun trenger hjelp,støtte og omsorg fra dere. Det er veldig vondt å stå med problemene sine alene. Jeg har selv flyttet vekk fra de hjemme, tok ingen kontakt, men følte også at de ikke prøvde å ta kontakt med meg. Var ikke hjemme på over ett år. Nå er ting anderledes, fordi mamma tok tak i det hele, og vi fikk snakket sammen over flere dager...Jeg fikk en bekreftelse på at hun brydde deg om meg, og var glad i meg. Og jeg var syk, angst, depresjoner osv.

I dag har jeg jobbet meg igjennom problemene mine, med masse støtte fra familien:O)

Høres ut som om hun har det helt forferdelig med seg selv.

Hva med å reise etter henne til Oslo? Vise henne at dette skal dere klare sammen?

Bare et råd fra meg.

[Elis31]

Siden hun nå har fortalt mer enn tidligere, så ville jeg bedt henne om å få være med på en samtale hos den legen som behandler henne. Det vil være bra både for dere og for henne om dere er bedre informert .

Enig med frosken. Jeg hadde garantert rotet gjennom sakene hennes for å se hva jeg fant også. Om det er medisiner eller narkotika.

[brulla]

Høres ut som stoffproblemer, amfetamin eller noe i den gata der. Alle historier og mulige løgner passer også godt inn.

[mirami]

Det høres nesten ut som dette er et rop om hjelp? Kanskje ønsker hun innerst inne at dere skal hjelpe henne til å bli frisk og komme ut av det?