Savnet av en datter.

[Gjest godtnyttår!]

Jeg har skrevet om dette tidligere,men trenger å få luftet noen tanker.

Jeg har tre gutter, minstemann er et år.

Når familie, eller venner får en datter kjenner jeg et stikk av misunnelse.

Dette plager meg veldig. Jeg ville ikke byttet ut noen av guttene mine, de er søte morsomme og snille.

Jeg savner en datter som likner på meg og som jeg kan kjøpe kjoler og rosa pensko til. En datter som vil bli med meg i butikkene når hun blir eldre.

Jeg var selv ofte med mamma rundt og handlet.

Nå er jeg 35 og barna krever mye. Synes egentlig tre barn er nok. Klarer bare ikke gi bort babyting i tilfelle.... Jeg sier til meg selv at jeg skal se hvordan situasjonen er om to år og om jeg da vil prøve å bli gravid igjen. Jeg vet at det er sjanse for å få gutt igjen og jeg vil selvfølgelig elske den gutten som de andre. Tanken er at om jeg ikke prøver igjen vil jeg kanskje angre resten av livet for at jeg ikke prøvde en gang til.

Mannen min er selvfølgelig fornøyd slik vi har det nå. Han sier jeg skal være glad for de barna vi har og at de er friske. Det er jeg også, men likevel...

Slik som på julaften fikk min svigerinne (med en datter på 1år) masse nydelige jenteting. Min gutt fikk jo gensere, fleecedress m.m. Da kjente jeg misunnelsen igjen.

ER det noen som forstår meg?

Vil disse tankene forsvinne med tiden?

[Lillemus]

Jeg har en av hvert selv og ja, jeg forstår deg - det er utrolig koselig å ha en av hvert. På den annen side hadde det vært praktisk med to av samme kjønn med tanke på arv av klær og annet utstyr.

Og jeg har en niese som blir 6 år nå, hun nekter å gå i kjole, hater rosa og går helst i fotballdrakt 24/7 og vil ellers ha bare blå klær! ) Så man har ingen garanti for en rosa prinsesseverden selv om man får jente.

Vil bare legge til at om jentungen min var født først er sjansen stor for at hun hadde blitt enebarn. Hun har vært utrolig mye mer krevende enn guttungen og er fremdeles mye mer krevende enn ham, de er nå 9 og 11 år gamle. Hun er en helt normal unge altså, men temmelig mye mer krevende på jenters vis tror jeg. Har inntrykk av det fra flere som har begge kjønn.

[Glimtipper]

Hva om du får din etterlengtede datter og hun hater klær, rosa og å gå i butikker?

[Gjest sjøstjerna]

Skjønner deg godt jeg.

Du er kjempeglad i guttene dine, men ønsker egentlig også en datter i tillegg. Dette er da helt forståelig.

Ja, jeg ville sikkert tenkt som deg- å ville forsøke igjen om et par år. Sjansen for ny gutt er stor- men det er jo eneste mulighet dersom du ønsker en egenfødt datter. Ellers er jo adopsjon av datter kanskje en mulighet?

[Gjest Niccola]

Kan forstå deg altså, men... Enklete ting er bare ikke mulig å oppnå.

Om dere skulle satse på et barn til vil det jo i så fall være bare for å forsøke å få jente. -Ikke for å få et _barn_ til. Synes det blir litt feil, for å være helt ærlig.

Jeg ønsker meg også ting i livet jeg ikke kan få, som jeg iblant må se andre ha det flott med. Kan man ikke akseptere det, blir man aldri fornøyd med det man tross alt har.

[Gjest Niccola]

Jeg har en av hvert selv og ja, jeg forstår deg - det er utrolig koselig å ha en av hvert. På den annen side hadde det vært praktisk med to av samme kjønn med tanke på arv av klær og annet utstyr.

Og jeg har en niese som blir 6 år nå, hun nekter å gå i kjole, hater rosa og går helst i fotballdrakt 24/7 og vil ellers ha bare blå klær! ) Så man har ingen garanti for en rosa prinsesseverden selv om man får jente.

Vil bare legge til at om jentungen min var født først er sjansen stor for at hun hadde blitt enebarn. Hun har vært utrolig mye mer krevende enn guttungen og er fremdeles mye mer krevende enn ham, de er nå 9 og 11 år gamle. Hun er en helt normal unge altså, men temmelig mye mer krevende på jenters vis tror jeg. Har inntrykk av det fra flere som har begge kjønn.

Min erfaring også.

[Gjest Annakananda]

Jeg har problemer med å forstå slikt, men ser jo at det er mange som har det sånn. Jeg har 2 sønner og har aldri savnet en datter. Jeg mener det viktigste er at barna er friske og raske.

De grunnene du oppgir for hvorfor du ønsker deg en datter, ser jeg egentlig på som kun egoistiske. Hvis jeg hadde vært deg så tror jeg at jeg hadde forsøkt å jobbe vekk tanken selv.

[Katt-ja]

Hmmm. Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg forstår deg.

Men,-

1) Jeg har både datter og sønn

2) Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn shoppingtur (det være seg både med og uten datteren)

3) Jeg har aldri vært spesielt glad i barn - utenom mine egne selvsagt - aldri vært trillepike etc.

[Gjest Annakananda]

Kan forstå deg altså, men... Enklete ting er bare ikke mulig å oppnå.

Om dere skulle satse på et barn til vil det jo i så fall være bare for å forsøke å få jente. -Ikke for å få et _barn_ til. Synes det blir litt feil, for å være helt ærlig.

Jeg ønsker meg også ting i livet jeg ikke kan få, som jeg iblant må se andre ha det flott med. Kan man ikke akseptere det, blir man aldri fornøyd med det man tross alt har.

Godt skrevet. Og jeg koser meg med å kjøpe jenteklær og annet jentestæsj til tantebarnet mitt isteden.

[Gjest Annakananda]

Hva om du får din etterlengtede datter og hun hater klær, rosa og å gå i butikker?

Eller om hun blir lesbisk, eller hun får en hjerneskadet datter? gud forby altså men.

[Katt-ja]

Hva om du får din etterlengtede datter og hun hater klær, rosa og å gå i butikker?

''Hva om du får din etterlengtede datter og hun hater klær, rosa og å gå i butikker?''

Jepp! Tenk om hun hadde vært meg

Eller - hvem vet - kanskje hennes 1-årige sønn kommer til å like å shoppe og elsker rosa,- man vet jo aldri noe om fremtiden... :-)

[Gjest sjøstjerna]

Hva om du får din etterlengtede datter og hun hater klær, rosa og å gå i butikker?

He-he. Du har rett.

Jeg var sikkert ei gutte-jente selv. I alle fall ville jeg ikke pyntes etc

[Mary Poppins]

Jo jeg kan forstå deg. Likevel synes jeg at dersom dere skal prøve å få et barn til så må det være fordi dere oppriktig har lyst på et barn til og ikke bare fordi dere har lyst på en datter.

Tante og onkelen min har to døtre, og da de var hhv 10 og 12 år fant foreldrene ut at de gjerne ønsket en sønn. De bestemte seg derfor for å prøve å få et barn til, og det fikk de, så til de grader - nemlig tvillingdøtre :-)

[Gjest Natna]

Forstår at du har lyst på en datter jeg,hadde lenge lyst på det jeg også. Har to gutter,og hadde planer om å få en til. Men det orker jeg ikke har jeg funnet ut,er mye positivt med å få barn,men det er mye arbeid også. Har en med spesielle behov..man vet aldri hva man får,orker ikke tanken på et sykt barn til,gutt eller jente.

[Gjest Annakananda]

Jeg er også så stygg i tankene mine, at når jeg ser folk som har 3 barn av samme kjønn og er gravid igjen, så tenker jeg at det bare er for å prøve og få motsatt kjønn.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg er også så stygg i tankene mine, at når jeg ser folk som har 3 barn av samme kjønn og er gravid igjen, så tenker jeg at det bare er for å prøve og få motsatt kjønn.

Ser ikke at det er noe galt i det. De ønsker seg et barn til, og håper det er jente denne gangen.

[Gjest Annakananda]

Ser ikke at det er noe galt i det. De ønsker seg et barn til, og håper det er jente denne gangen.

Hun ønsker seg et barn til, ikke de eller han.

[Gjest majas mamma]

Selv har jeg fire barn, tre gutter og ei jente. Det er ti år mellom de to yngste, og to år mellom hver av guttene. Så jenta mi kom som en skikkelig attpåklatt. Vet du har skrevet om dette før, og tror jeg har svart før også. Jeg skal være helt ærlig mot deg, og ønsker ikke å være slem, men syns dette begynner å virke litt tvangsfiksert. Hva er det som er så viktig med denne datteren? Selv om du skulle få en datter er det jo slett ikke sikkert hun blir lik deg, eller lier å gå i rosa og dill-dall! Hva er det som gjør at du syns du mangler noe, fordi du ikke får en datter? Selv hadde jeg tre gutter i ti år før jeg fikk ei jente. Men jeg ble ikke gravid fordi jeg ville ha ei jente. Jeg ble helt uplanlagt gravid, og ønsket å beholde BARNET, ikke kjønnet. Selvfølgelig var det ekstra moro at det ble ei jente, men det var ikke det viktigste.Det viktigste var at jeg fikk et sunt og friskt barn. Jeg ville selvfølgelig ikke unnvært noen av mine barn i dag, men ser jo at jeg fint kunne levd et lykkelig liv med mine tre sønner, uten å til stadighet tenke på den jenta jeg aldri fikk. Og hva om du får barn nummer fire, og det også blir en gutt Hva da? Skal du da gå for nummer fem, fordi det kanskje blir ei jente denne gangen? Jeg syns du skal glede deg over de tre friske guttene du har, og være fornøyde med det. Og skulle du bli gravid igjen bør det være fordi du ønsker et BArn og ikke ei jente.

[Gjest godtnyttår!]

Selv har jeg fire barn, tre gutter og ei jente. Det er ti år mellom de to yngste, og to år mellom hver av guttene. Så jenta mi kom som en skikkelig attpåklatt. Vet du har skrevet om dette før, og tror jeg har svart før også. Jeg skal være helt ærlig mot deg, og ønsker ikke å være slem, men syns dette begynner å virke litt tvangsfiksert. Hva er det som er så viktig med denne datteren? Selv om du skulle få en datter er det jo slett ikke sikkert hun blir lik deg, eller lier å gå i rosa og dill-dall! Hva er det som gjør at du syns du mangler noe, fordi du ikke får en datter? Selv hadde jeg tre gutter i ti år før jeg fikk ei jente. Men jeg ble ikke gravid fordi jeg ville ha ei jente. Jeg ble helt uplanlagt gravid, og ønsket å beholde BARNET, ikke kjønnet. Selvfølgelig var det ekstra moro at det ble ei jente, men det var ikke det viktigste.Det viktigste var at jeg fikk et sunt og friskt barn. Jeg ville selvfølgelig ikke unnvært noen av mine barn i dag, men ser jo at jeg fint kunne levd et lykkelig liv med mine tre sønner, uten å til stadighet tenke på den jenta jeg aldri fikk. Og hva om du får barn nummer fire, og det også blir en gutt Hva da? Skal du da gå for nummer fem, fordi det kanskje blir ei jente denne gangen? Jeg syns du skal glede deg over de tre friske guttene du har, og være fornøyde med det. Og skulle du bli gravid igjen bør det være fordi du ønsker et BArn og ikke ei jente.

Jeg trenger nok å høre noen sannhetens ord.

Tror vel ikke de som har begge kjønn forstår hva jeg mener.

Når jeg gikk gravid med nr 3 og folk spurte om jeg visste hva det var, sa jeg at det var gutt. Da svarte de fleste. Ja,ja du er jo ikke for gammel til å prøve igjen.

Hvor lite hyggelig er det ikke å høre det. Det lå jo i kortene at jeg ikke skulle bli fornøyd med tre gutter.

Uansett om jeg elsker guttene mine og er glad for de jeg har fått er savnet der likevel. Jeg har prøvd å fjerne de tankene,men har ikke klart det. Håper bare de forsvinner med årene.

Takk for alle som har svart meg:)

[Helmi]

Jeg skjønner hva du sier...

Men så skjønner likevel ikke helt.

Jeg har selv 3 gutter. Så mistet vi en liten jente midt i svangerskapet. Da jeg så ble gravid igjen, var hovedsaken å få et friskt _barn_. Vi fikk en jente - men jeg er sikker på at jeg hadde vært akkurat like lykkelig om vi hadde fått en gutt. Et levende, friskt barn... det var (er) det viktigste...

Det jeg prøver å si er vel at motivet for å ha barn må jo være å ha barn, ikke hvilket kjønn barna har?